Lokalvalg 2023: – Er det motvind, må man rope for å bli hørt

– Hva er den viktigste helsesaken i årets valg?

– Både høyre- og venstresiden virker å være opptatt av å diskutere for eller imot private tilbydere av helsetjenester. Det er fordi dette fremviser tydelige ideologiske skillelinjer politisk. Diskusjonen er viktig for hvilket samfunn vi ønsker på lang sikt, men er akkurat nå et farlig sidespor. Sidespor fordi den maskerer for debatten enhver politiker burde synes er viktigst; debatten om reelle og virkningsfulle strakstiltak for å rekruttere, beholde og re-rekruttere livsnødvendig kompetanse som sykepleiere – og særlig til distriktene. Det er den eneste diskusjonen som reelt sett vil ha betydning for om vi i fremtiden skal ha en offentlig helsetjeneste, kunne være bosatt og leve gode liv over hele Norge og sikre beredskap i krig og kriser. Sett i lys av at 15 prosent – altså rundt 17 000 – har gått ut av yrket, blir den ideologiske skinndiskusjonen om 0,5 prosent som jobber privat, uinteressant akkurat nå.

– Er det andre saker du syns bør høyere opp på agendaen under valgkampen?

– En av de største utfordringene kommunene kommer til å ha i årene framover, er å klare å levere lovpålagte helsetjenester. Allerede nå er det mange kommuner som på grunn av mangel på sykepleiere, har problemer med å sikre befolkningen helsetjenestetilbud. Gravide får ikke oppfølging av jordmor. Ungdom møter en stengt dør når de oppsøker helsesykepleier på skolen. Trenger du helsehjelp i hjemmet, så møter du altfor mange personer, mange av dem uten formell kompetanse på din helseutfordring. Det er vanskelig å få en sykehjemsplass når du trenger det. De ansatte er dyktige, men strekker seg altfor langt i forsøket i å rekke over alle arbeidsoppgavene. Alle politikerne sier de er opptatt av helse og av eldreomsorg, men når det kommer til reelle tiltak, blir det ullent. Jeg savner handlekraft.

– I sammenheng med dette, så burde distriktspolitikk høyere opp på agendaen. Uten konkrete tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde livsnødvendig kompetanse til distriktene, er konsekvensene store for Norge som helhet når det kommer til likeverdige helsetjenester, men også forsvar, beredskap, bosettingsmønstre og næringsliv.

– Hvilket spørsmål bør sykepleiere stille politikerne de møter?

– Hva vil du – helt konkret – gjøre for å beholde og rekruttere sykepleiere i din kommune?

– Hvilken politiker skulle du helst tatt med på en vakt, og hvorfor?

– Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det er han som forvalter pengesekken, og derfor er det viktig at han faktisk forstår at helsetjenesten er en investering i befolkningens helse og for Norge som helhet, ingen utgift.

– Hva eller hvem har gledet deg mest innen kommune- eller fylkespolitikken i inneværende valgperiode?

– Jeg var stolt over hvordan kommunehelsetjenesten håndterte pandemien. De var en reell og effektiv barriere som har holdt stand under hele koronapandemien og helt avgjørende for at våre sykehus kunne håndtere pasienter slik de gjorde. Vi har jevnt over en kommunehelsetjeneste med høy kvalitet og med mange kunnskapsrike og kompetente fagpersoner. Måten kommunene håndterer kriser på, er imponerende.

– Om spørsmålet gjelder hvilke politikere, er det vanskeligere å svare. Det må være politikere som eksempelvis Sigurd Rafaelsen (Ap) i Lebesby kommune og Gunnar Wilhelmsen (Ap) i min egen hjemkommune Tromsø. Begge har tatt aktivt tak i problemet med for få sykepleiere og har igangsatt rekrutteringspakker som har virket.

– Og hva eller hvem har skuffet deg mest?

– Etterspillet etter pandemien. Skulle tro at alle forsto viktigheten av en sterk, offentlig helsetjeneste bemannet med nok dyktige fagfolk. Situasjonen er at vi i dag er på lik linje, eller kanskje til og med dårligere, rustet for krise enn vi var i 2020. Vi hadde store forventninger til helsepersonellkommisjonen, som vi selv bidro sterkt til at den ble en realitet. Likevel, mantraet fra kommisjonens leder Gunnar Bovim er stort sett at helsepersonell må belage seg på tøffere tider, og at befolkningen må forvente dårligere kvalitet på helsetjenestene. Kritikk mot virkelighetsbildet som Bovim tegner, blir møtt med det jeg oppfatter som hersketeknikk, som «nå må vi bruke innestemme». Jeg er blitt opplært til i nord at er det motvind, må man rope for å bli hørt. Situasjonen er nå så alvorlig at utestemme med tydelige beskjeder er nødvendig.

– Hva må til for at politikerne skal sikre seg din stemme i årets lokalvalg?

– Tydelighet på tiltak for helsetjenestene, som til syvende og sist er tiltak for levedyktige, verdige samfunn.