FHI: Økt risiko for dødfødsel etter infeksjon med covid-19

Det viser en stor, ny nordisk studie. Risikoen var størst blant dem som hadde infeksjonen i perioden da deltavarianten av viruset sirkulerte, skriver Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Dødfødsel er sjeldent

Målet med studien var å undersøke om risikoen for dødfødsel etter 22 fullgåtte svangerskapsuker var høyere blant kvinner som hadde testet positivt for covid-19 i løpet av svangerskapet.

Dødfødsel er svært sjeldent, noe som gjør det vanskelig å oppdage en eventuell økt forekomst. Studien kombinerte derfor data fra nasjonale helseregistre i Norge, Sverige og Danmark for å få store nok tall til analysen.

– Tidligere studier som har forsøkt å se på denne sammenhengen, har hatt svært små tall og har derfor ikke kunnet komme med robuste konklusjoner, sier seniorforsker Maria C. Magnus ved Senter for fruktbarhet og helse.

Den absolutte risikoen for dødfødsel var 2,3 per 100 000 svangersdager blant gravide som ikke hadde hatt covid-19 i svangerskapet, mens den var 5,8 per 100 000 svangerskapsdager blant dem som hadde testet positivt for covid-19 mens de var gravide.

Risiko knyttet til covid-variant

Normalt varer et svangerskap i 280 dager.

Totalt var det 31 dødfødsler blant dem med positiv covid-19-test i studieperioden.

– Vi fant at risikoen var høyest de første to ukene etter infeksjon, med en 5,5 ganger høyere risiko de første to ukene, sier Magnus.

Forskerne fant også at det var forskjeller i risikoen for dødfødsel avhengig av hvilken variant av covid-19-viruset som dominerte i perioden da kvinnen testet positivt. Risikoen var størst blant dem som hadde testet positivt i perioden da deltavarianten dominerte.

Jordmorforbundet: Glad for mer forskning

Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, er glad for at det kommer enda mer forskning på hvordan covid-19 påvirker mor og barn under svangerskapet.

– Flere tidligere studier har vist at gravide og nyfødte kan rammes av alvorlig sykdom i forbindelse med covid, sier hun til Sykepleien.

Jordmorforbundet har hatt tett dialog med FHI fordi forbundet mener gravide skal skjermes fra arenaer hvor mange mennesker møtes.

– Særlig nå hvor vi har virusmutasjoner som smitter lettere, sier Schjelderup.

Vil ha gravide klassifisert som risikogruppe

I Norge er ikke gravide definert som en risikogruppe, i motsetning til i flere andre land, for eksempel Sverige, Danmark og Storbritannia.

– Jordmorforbundet har flere ganger vært i dialog med norske helsemyndigheter om å få gravide inkludert i risikogruppen, men foreløpig uten hell, forteller jordmorlederen.

Jordmorforbundet har tatt opp temaet med myndighetene flere ganger de tre siste årene. Det har de gjort både skriftlig og i dialogmøter.

– Vi mener gravide trenger et større vern enn hva de har i dag, særlig på arbeidsplassen, sier Schjelderup.

Myndighetenes svar har vært å vente på mer forskning. 

– Derfor er denne studien viktig, selv om vi har sett tydelige tendenser til dette lenge. Nå er tiden overmoden for å definere gravide i risikogruppe og ikke minst styrke deres vern på arbeidsplasser mot alvorlig sykdom i svangerskapet, sier Schjelderup.

– Vil spre budskapet

Jordmorforbundet er opptatt av å spre budskapet om at Folkehelseinstituttet anbefaler at alle gravide bør ha en oppfriskningsdose med koronavaksine i 2. eller 3. trimester av svangerskapet.

– Anbefalingen er basert på en helhetsvurdering fra funn fra ulike studier om at det er vist økt risiko for alvorlig sykdom og svangerskapskomplikasjoner blant gravide som har hatt en infeksjon med covid-19. Det er ikke forbundet med noen risiko for verken mor, barn eller svangerskapsforløpet ved å ta vaksinen, legger Schjelderup til.