NSF: – Stopp utrullingen av Helseplattformen

I brev til stortingspolitikere i Trøndelag og helse- og omsorgskomiteen på Stortinget uttrykker både NSF og Legeforeningen frykt for at innføringen av Helseplattformen, det nye journalsystemet i regionen, kan knekke økonomien i det regionale helseforetaket i 2024.

Går utover satsing på psykisk helse

NSF og Legeforeningen frykter at satsingen på blant annet et senter for psykisk helse på St. Olavs hospital må droppes fordi journalsystemet krever mer penger neste år. Innføringen av journalsystemet startet i 2022.

St. Olavs og Trondheim i underskudd

Hittil i år har innføringen av Helseplattformen kostet St. Olavs hospital 113 millioner kroner. Trondheim kommune går samtidig mot en budsjettsprekk på 270 millioner.

Sykehuset behøver tilførsler fra Helse Midt-Norge, skriver NSF og Legeforeningen i brevet. De ber også om økonomisk støtte fra Stortinget for å håndtere kostnadene Helseplattformen har medført.

Negativt for ansatte og pasienter

Foreningene mener at kostnaden ved å innføre Helseplattformen påvirker ansattes arbeidsforhold, pasientsikkerheten og kvaliteten på tjenestene negativt.

– Hele helsetjenesten i regionen, både sykehus og kommuner, er underfinansiert, skriver fylkesleder Kenneth Sandmo Grip i NSF og Lindy Jarosch-von Schweder, leder i Sør-Trøndelag legeforening, i brevet.

NSF vil stoppe prosessen

Andre nestleder i NSF, Kai Øyvind Brenden, har deltatt på et krisemøte med de tillitsvalgte i NSF ved St. Olavs i dag, onsdag 25. oktober.

– Krever NSF at utrullingen av Helseplattformen stoppes?

– NSF mener at det nå er helt nødvendig at bremsen må settes på, og videre utrulling av Helseplattformen i regionen må stoppes. Dette begynner å få svært alvorlige konsekvenser – både for pasienter og ansatte, svarer Brenden.

– Hva vil sykehusledelsen og de ansattes fagforeninger jobbe videre med når det gjelder Helseplattformen?

– Helse Midt-Norge RHF og Helseplattformen må prioritere ressursene for å forbedre funksjonaliteten i Helseplattformen. En klok prioritering er å sette inn alle ressurser for å gjøre det mer brukervennlig og sikre en journalløsning som er trygg for ansatte og pasienter.

Brenden sier de ansatte beskriver et system som ikke er tilpasset arbeidshverdagen og arbeidsprosessene i Helse-Norge.

– For å sikre videre utrulling og videre bruk av Helseplattformen må det bli ryddet opp i de tingene som er kritiske. Funksjonaliteten må forbedres og ta utgangspunkt i arbeidsprosessene til helsepersonell og pasientforløpene. Dette er nødvendig for å sikre at pasientene får et trygt helsetilbud og for å bygge opp tilliten hos ansatte og befolkningen. En tillit som nå kan beskrives som tynnslitt.

– Kjerkol sitt ansvar

– Hvem har ansvaret for det som har gått galt med innføringen?

– Dette handler ikke om å gjøre noen til en syndebukk. På det tidspunkt det ble besluttet at Helseplattformen skulle innføres, var visjonen og tanken god, men siden den gang har den teknologiske utviklingen gått fort, sier Brenden.

Og fortsetter:

– Det er svært alvorlig at det snart et år etter innføringen ikke er en bedring i sikte. Finnes det en plan B eller C? Tiden er inne for å tenke på det nå.

– Dette handler om pasientsikkerhet og helsetilbudet til befolkningen i regionen. Det er Kjerkol sitt ansvar. Hun må også sørge for at St. Olavs og Helse Midt-Norge ikke må bære den økonomiske risikoen og konsekvensene på grunn av ekstra kostnader knyttet til innføringen og redusert drift i innføringsfasen, som fortsatt pågår, sier Brenden.