Sykepleierstudent Elise fikk påvist MRSA etter utenlandspraksis: – Jeg følte meg som en smittebombe

– Jeg har grublet mye på akkurat når jeg kan ha blitt smittet. Kan det ha vært hull i en hanske? Kan det ha vært uoppdagede tilfeller? Jeg vet ikke, sier hun. 

Hard hjemkomst

Elise Skjævestad går sisteåret på bachelor i sykepleie ved VID Høgskole i Oslo.

I juni kom hun tilbake til Norge etter et halvt skoleår på andre siden av kloden – i Brisbane i Australia.

Verken hjemkomsten eller sommeren 2023 ble som hun hadde tenkt.

Et varmeutslett som ikke ga seg, utviklet seg etter hvert til infeksjoner og fylte abscesser flere steder på kroppen.

Det ble det tatt bakterieprøve fra en av abscessene. Og prøven, den var positiv.

Hun hadde blitt smittet av MRSA (Meticillinresistent Staphylococcus aureus).

– Det kom som et sjokk, sier Elise.

Mange spørsmål dukket opp

Hun begynte å lese seg opp, og fikk raskt forståelse av at dette betød en sommer med kamp mot de multiresistente bakteriene.

Elise fortalte om testresultatet til vennene. Både hos dem, andre hun hadde rundt seg og hos henne selv meldte spørsmålene seg på løpende bånd.

Hvor lett smitter det? Akkurat hvordan foregår saneringen? Hva med sepsis-risikoen med de MRSA-infiserte abscessene?

Og jobb i helsevesenet? Hun hadde akkurat landet etter et halvt år på utveksling, og var avhengig av å bruke sommeren til å ta så mange ekstravakter som mulig for å få det til å gå rundt økonomisk – i tillegg til de allerede avtalte vaktene. Hvordan skulle hun gjøre det? Hva med bosituasjonen? Elise bodde i kollektiv med en annen sykepleierstudent, kunne de fortsette med det?

– Jeg følte meg som en smittebombe og ble veldig lei meg og redd, forteller hun.

Vil dele opplevelsen med andre

Noe hun savnet da hun søkte etter informasjon, var å lese historier der sykepleierstudenter åpent fortalte hvordan det er å være MRSA-smittet.

Det primære målet med å dele historien, er derfor at studenter som havner i samme situasjon skal kunne søke opp og lese om hvordan det for henne opplevdes å bli smittet.

Fastlegen hadde troa

Ettersom det var sommerferie, tok hun ikke kontakt med skolen for å be om hjelp til å håndtere situasjonen. Hun tok heller ikke kontakt med NSF Student. For henne ble det mer enn nok å følge opp medisinske råd der og ta, og finne ut av hvordan hun helt praktisk skulle få sommerukene til å fungere.

Fastlegen beskriver hun som en god støttespiller.

– Fastlegen min var rolig og optimistisk på at dette skulle gå helt fint. Hun hadde troa på at jeg ville bli kvitt bakterien gjennom saneringen.

Sommerjobben var det derimot ikke mulig å redde, den ble erstattet med sykemelding. Sykepengene dekket de avtalte vaktene. Ekstravaktene hun hadde tenkt å ta i tillegg, de måtte bli med tanken. Sommerens inntekt ble derfor lavere enn beregnet.

Hun gikk i gang med et strikt saneringsregime for å bli kvitt den multiresistente bakterien.

Elise opplevde at mye plutselig sto på spill hvis hun ikke lyktes med saneringen:

– Jeg fryktet utsatt studieløp, og hvis det skulle skje, vurderte jeg å droppe ut, sier hun.

– Reaksjoner fra andre rundt meg skremte meg også, noen ville ikke være i nærheten av meg.

Hun sier at hun også kan forstå det.

– Til tross for at jeg vasket og var veldig nøye på hygienen, så følte jeg meg skitten, sier hun.

– Mamma var også redd for at jeg skulle få sepsis på grunn av infeksjonene og abscessene, så det var mye skremmende hele tiden. Jeg fant lite ordentlig informasjon på nettet, det gjorde alt mye skumlere.

PÅ LEGEVAKTA: Sommeren 2023 ble preget av MRSA, sår og legebesøk for sykepleierstudent Elise Skjævestad. (Foto: Privat)

Mye å forholde seg til

Utgifter til legevaktbesøk, salver, renseutstyr, bandasjer og liknende ballet på seg.

Noe kunne hun kanskje fått tilbake ved å sende kravene til riktig instans, men etter å ha forsøkt å sette seg inn i det, ga hun opp, forteller hun.

Det var allerede for mye annet å forholde seg til.

– Fastlege, legevakt, Nav og dette saneringsregimet. Venner og familie, smitterisiko, mine egne sår som jeg syntes aldri grodde. Følelsen av både kaos, frykt og ensomhet, sier hun og fortsetter:

– Jeg orket ikke å bruke mye tid på å nøste opp i hva og hvordan jeg skulle klare å få tilbake for utlegg der det ikke var helt rett frem hvordan det skulle gjøres, sier hun.

Ble friskmeldt til skolestart: – Stor lettelse

Elise brukte sommeren på sårheling og sanering, og rakk heldigvis å bli frisk og MRSA-fri akkurat i tide før skolestart.

– Det var en skikkelig stor lettelse, sier hun.

Nå tenker hun på om det er noe hun i hennes erfaring som kan bidra til å gjøre det lettere andre.

Ønsker tydelig informasjon

Selv om hun først og fremst forteller om opplevelsen for å bidra til at andre i samme situasjon finner noe de kan kjenne seg igjen i, mener hun også at informasjon rundt MRSA kan bli bedre.

Elise tror hun ble smittet mens hun var på utveksling, selv om hun ikke kan vite det med sikkerhet.

Hun hadde en negativ MRSA-test i august 2022, og positiv test i juni 2023. I løpet av utvekslingen var det kjent MRSA-smitte hos flere pasienter.

– Jeg tenker nå i ettertid at det er behov for mer informasjon om MRSA, spesielt for utvekslingsstudenter. MRSA er mer utbredt andre steder i verden, sier hun.

– Det var veldig mye å ordne før vi dro. Og ja, det kan nok hende dette sto et eller annet sted, men det var ikke løftet frem som noe spesielt viktig.

Hun etterlyser tydelig og god informasjon, ikke skremsel:

– Selv om det er få som blir smittet og enda færre som ikke blir kvitt bakterien, så kan konsekvensene bli store for den enkelte. Og det bør vi som studenter få tydelig og klar informasjon om, sier hun.

VID: – Tar tilbakemeldingen på alvor

Elisabeth Jeppesen er dekan ved sykepleierutdanningen ved VID.

– I utgangspunktet tenker jeg at vi gir mye informasjon om sikkerhet og risiko i de landene studentene skal reise til. 

Hun sier skolen har informasjon om MRSA tilgjengelig for studentene som skal reise ut, og også at det er svært viktig at studentene tester seg for MRSA før de skal tilbake i praksis i Norge.

Elisabeth Jeppesen sier også at hun vet det er mye informasjon studentene må få med seg før de reiser ut.

– Vi tar tilbakemeldingene fra studenten på alvor, og vil forbedre og forsterke informasjonen om risiko for MRSA ytterligere, sier hun.

– Kan få store konsekvenser

Jeppesen kjenner ikke til andre tilfeller av at sykepleierstudenter ved VID har blitt smittet med MRSA etter at de har vært på utveksling.

Hun mener det er viktig ikke å skremme studentene, men samtidig ikke bagatellisere MRSA-smitte.

Ikke helt i mål enda

I disse dager er Elise Skjævestad ute i ny praksis – i Oslo denne gangen.

Hun er fremdeles litt sliten etter den underlige sommeren, men stortrives med å være i gang med det vanlige livet sitt igjen.

Hun må teste seg jevnlig det neste året, for å være sikker på at MRSA-en ikke kommer tilbake.

Hvis en prøve er positiv, blir hun sykmeldt på nytt, og det blir tilbake til start med ny runde med sanering.

– Det er stressende og jeg gruer meg til hver gang jeg skal testes. Jeg blir ikke «fri» før den siste negative prøven er levert, sier hun.

NSF Student: Kjenner til at studenter har blitt forsinket etter MRSA

Kristoffer Andreas Haugen er nestleder i NSF Student. Han kjenner til at studenter har fått utsatt studieprogresjon og tapt arbeidsinntekt i deltidsjobb etter MRSA-smitte.

Studentnestlederens generelle oppfordring til studiestedene er å være tydelige på informasjon om MRSA.

– Når en student skal på utveksling, er det mye å sette seg inn i – og vi ser at det faller på utdanningsinstitusjonene hvilken informasjon studentene blir møtt med. Det er ikke alt som er like naturlig eller selvsagt å tenke over – og MRSA-smitte som er så lite utbredt i Norge kan være blant dem, sier han.

Til studentene sier Haugen at det er viktig å ta informerte valg:

– Oppfordringen min til studentene er å tenke seg om og ta informerte gode valg. Det er viktig at de setter seg inn i de mulige risikoene og føler seg komfortable med valgene sine. Utveksling er en fantastisk læringsmulighet, men det er viktig å belyse alle faktorer.

– Som smittet student er rådet mitt å holde motet oppe. Bruk tiden godt, og hold deg oppdatert på faget før du får starte opp i praksisstudiene igjen, sier Kristoffer Andreas Haugen.

Opp til praksisstedet å vurdere

Mari Molvik er lege ved seksjon for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet (FHI). Hun sier at FHI ikke har oversikt over hvor mange sykepleiere eller sykepleierstudenter som er smittet.

Molvik opplyser også at de ikke har noen oversikt over hvilke konsekvenser MRSA-smitte har fått for sykepleierstudenter eller andre helsestudenter.

– Men vi har kjennskap til at det blant annet har forekommet forsinkelse i studieforløp, og at det for enkelte studenter har vært en stor belastning å teste positivt for MRSA.

– Hva er konsekvensen, i verste fall, for en sykepleierstudent som blir MRSA-smittet?

– Konsekvensen kan være at studenten får restriksjoner på lik linje med arbeidsrestriksjoner for helsepersonell, men det er opp til ledelsen ved praksisstedet å vurdere dette, opplyser hun og viser til MRSA-veilederen fra 2009.

Jobber med ny veileder

Sykepleien har tidligere skrevet om at en revidering av MRSA-veilederen har blitt varslet.

– Hvordan ligger det an med dette arbeidet?

– Arbeidet med ny MRSA-veileder er påbegynt, men vi kan ikke på nåværende tidspunkt gi konkret dato for ferdigstilling, sier Molvik.

Oppmuntring fra smitte-nestor

– I Australia er mye av MRSA-smitten konsentrert til noen områder, blant annet Queensland-området. Jeg har ikke tallene for Brisbane, men det ligger i dette området, så det er nok riktig å anta at sjansen for å bli smittet der er større enn i Norge.

Det sier Ørjan Olsvik, nylig avgått professor i medisinsk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø.

Ved institutt for medisinsk biologi har han i løpet av sitt yrkesliv bygget opp et forskningsmiljø på antibiotikaresistens.

Olsvik har også jobbet ved Center for Disease Control and Prevention i USA, og har blant annet erfaring med å bekjempe ebola i Mali, som oberst i Forsvaret.

Når han får høre om hvordan Elise følte seg i sommer, sier han kan forstå den «spedalskhet»-følelsen man kan få som MRSA-smittet.

Men, understreker han, han har en oppfordring – og en oppmuntring til studenter som skulle være så uheldig å bli smittet:

– De aller, aller fleste blir kvitt MRSA ved sanering. Det er selvsagt ikke noe positivt å oppdage at man har blitt smittet, og sanering må tas på alvor. Men man kan se det positive i at dette er en viktig læringssituasjon. Når man selv har gått gjennom et strengt saneringsregime, gir det en større forståelse for hvordan pasienter som for eksempel må være på isolat har det, sier han.

Råd fra Olsvik: Pass opp for stigmatisering

Som et generelt råd når det kommer til omtale av MRSA, både til arbeidsgivere, kolleger, medstudenter – og også til mediene – sier han:

– Ikke rop «pest, pest». Stigmatisering er kun en ekstrabelastning for den som er MRSA-smittet – det gjelder for så vidt andre typer smitte også. Husk at den som gjennomfører saneringen tar et stort ansvar på vegne av samfunnet, og trenger støtte. En god hjelp vil være å legge til rette for å løse slike saker på en praktisk og smart måte. I andre enden kommer det en student eller ansatt med viktig lærdom som det er god bruk for i helsevesenet, sier han.

Til Elise sier han:

– Du har gjort alt riktig og du er modig som forteller andre om hvordan du har opplevd det!