Sykehusene har et etterslep på 110 milliarder kroner

Menon Economics fikk i oppdrag av Den norske legeforening å finne svar på følgende to spørsmål: Hvor stor investeringspakke trenger vi for å bryte ut av den negative spiralen? Hvordan sikrer vi en bærekraftig økonomi i spesialisthelsetjenesten?

Stort etterslep

– Vi har lenge visst at investeringsetterslepet i sykehusene er betydelig. Nå har vi fått dokumentert at summen er 110 milliarder kroner – det er alvorlig. Dessverre er ikke dette uventet, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime i en pressemelding.

Manglende økonomisk handlingsrom fører til en nedprioritering av produktivitetsfremmende investeringer, ifølge rapporten.

Det fører igjen til at ansatte må gjøre mer på tiden de har til rådighet. Sykehusene må prioritere drift over andre lovpålagte oppgaver, som for eksempel utdanning.

– 110 milliarder kroner er mye penger, men det viser også hvor stort behovet for investeringer er, og hva som skal til for å bryte ut av den negative spiralen, sier Rime.

– Må skille mellom drift og investeringer

Bare når det gjelder vedlikeholdsetterslepet i sykehusene, har oppgraderingsbehovet blitt estimert til mellom 40 og 55 milliarder kroner. Legeforeningen mener at hele finansieringsordningen av større investeringsprosjekter må endres. 

– Store investeringer i bygg bør løftes nasjonalt og vedtas av Stortinget. Den direkte koblingen mellom drift og investeringer legger et utilbørlig press på sykehusene. Det må derfor innføres et tydeligere skille mellom drift og investeringer, sier Rime.

Gode investeringer gir utbytte

Scenarioanalysen som Menon har gjort, tar utgangspunkt i en investeringspakke på 110 milliarder kroner som fordeles over årene frem mot 2030. Etter 2030 vil det kreve et årlig investeringsnivå som er litt høyere enn i dag, for å forhindre oppbygging av et nytt investeringsetterslep. 

– Dette vil gjenreise, og stabilisere, kapitalintensiteten i spesialisthelsetjenesten – på om lag samme nivå som ved innføringen av Helseforetaksreformen, skriver Menon i rapporten.

De nevner konkrete eksempler på hva gode investeringer vil føre til: Bygg med tilstrekkelige klinikknære arbeidsstasjoner, moderne og velfungerende utstyr, samt en kapasitet hvor sykehusene unngår overbelegg eller utlokalisering.

Menon hevder at et hensiktsmessig nivå på investeringer i bygg og utstyr, vil gi en mer effektiv arbeidshverdag og kortere ventetid. 

– Dette vil komme alle som bruker vår felles helsetjeneste til gode – både ansatte og pasienter, avslutter Anne-Karin Rime.