Mediene overdriver: – Sykepleierne er de mest stabile
– Jeg hadde nok trodd at det ville vært mer turnover blant sykepleierne, sier Fafo-forsker. – Turnover er ikke i seg selv negativt, sier NSF-lederen.
Det medieskapte bildet av sykepleierne stemmer ikke. Sykepleiere er nemlig de mest stabile av de ansatte. Også ledere er mer stabile enn andre.
I rapporten Mobilitet i helse- og omsorgstjenestene beskrives blant annet sykepleiernes bevegelser i arbeidslivet.
Forskerne viser der til at det medieskapte bildet av at sykepleierne slutter oftere enn andre, ikke stemmer.
Se hva NSF-lederen sier lenger nede i saken.
– Særlig peker sykepleiere med spesialutdanning seg ut
– De mest stabile av de ansatte er sykepleierne og lederne. Særlig de eldre og de på sykehusene, sier Leif E. Moland, en av forskerne bak rapporten.
– Særlig peker sykepleiere med spesialutdanning eller tilleggsutdanning seg ut som de mest stabile av de vi har sett på i denne undersøkelsen.
– Sykepleierne i kommunene er mindre stabile?
– Ja, sykepleiere på sykehus er mer stabile enn sykepleiere i kommunene, sier Moland.
De deltidsansatte er også mindre stabile enn de som jobber fullt, ifølge rapporten.
Trodde det var mer turnover
– Er du overrasket over at sykepleierne ikke slutter oftere enn andre?
– Ut ifra så mye som skrives om dem, hadde jeg nok trodd at det ville vært mer turnover, sier Moland.
– Så dette er vel positivt?
– Det er det jo virkelig. Stort sett er det de med høyere utdanning som er mest stabile. Jo mer utdanning, jo mer stabil. Unntaket er allmennleger i kommunehelsetjenesten, som ofte holder på med spesialistutdanning, sier Moland.
Forskerne ble overrasket
I rapporten viser forskerne til at pasientrettet arbeid, som ofte innebærer turnusarbeid, kan være dobbelt belastende.
De resonnerer slik:
«Turnusarbeid er fysisk belastende, mens pasientrettet arbeid kan være mentalt belastende. Arbeidstakere i disse yrkene har med andre ord en dobbelt belastning. De har også høyt sykefravær.»
Forskerne forventet derfor at ansatte i pasientrettet arbeid skifter arbeid oftere enn andre. Dette viste seg altså ikke å stemme, konkluderer de.
I en fotnote skriver de:
«De får ofte store medieoppslag når de slutter på en sykehusavdeling fordi arbeidsbelastningene over tid har vært for høye.»
Forskerne mener dette har skapt er overdrevent bilde av at sykepleiere slutter oftere enn andre, og at de slutter på grunn av stort arbeidspress.
NSF-lederen: – Lojalitetsfølelse er et gjennomgående trekk
Lill Sverresdatter Larsen leder Norsk Sykepleierforbund (NSF), som alltid har sykepleiermangelen på dagsordenen.
– Sykepleierne viser seg å være blant de mest stabile arbeidstakerne?
– Vi vet at belastningen er for høy i deler av helsetjenesten. Lojalitetsfølelse er et gjennomgående trekk der turnoveren er lav, skriver Larsen i en e-post.
Hun tenker da på lojalitet både til pasientene, kolleger og arbeidsgiver.
– Sykepleiere som står i jobben frem til de ikke orker mer, blir langtidssyke og uføre.
Hun viser til at sykefraværet er høyt i helse- og omsorgstjenesten. Og at reell pensjonsalder for sykepleiere er 58 år – fordi mange går ut av yrket som ufør.
– Dette er en del av prisen for at sykepleierne er «stabile arbeidstakere», skriver Lill Sverresdatter Larsen.
– Turnover er ikke i seg selv negativt
– Hvilken turnover er du mest bekymret over?
– Turnover er ikke i seg selv negativt. Uansett bransje handler turnover også om kompetansepåfyll, lønnsutvikling og ekstra inspirasjon, skriver NSF-lederen.
Hun påpeker at sykepleiernes kompetanse er etterspurt i hele arbeidslivet.
– Det er ikke nødvendigvis negativt at det jobber sykepleiere i Nav. Eller i NHO. Eller at de sitter på Stortinget. Hovedutfordringen er ikke at sykepleiere bytter beite. Utfordringen er mangelen på sykepleiere i tjenestene.
Advarer mot å privatisere ansvaret
Lill Sverresdatter Larsen advarer mot å dytte ansvaret for sykepleiermangelen over på den enkelte sykepleier. Ansvaret legger hun på arbeidsgiverne fordi de ikke satser nok på å beholde og rekruttere:
– Istedenfor å dele ut dårlig samvittighet bør løsningen være insentiver, mener hun.
Som for eksempel lønn og tiltak som reduserer fysiske og psykiske belastninger blant sykepleiere.
– De unge har selvrealisering som ledestjerne
– Turnoveren er kommet for å bli. Og de nye generasjonene – Z og Y – er vokst opp med selvrealisering og individuell frihet og ansvar som ledestjerner. De forventer mye, både av seg selv og av samfunnet rundt seg. Inkludert sine arbeidsgivere, skriver NSF-lederen.
- Generasjon Z er født mellom 1996 og 2010.
- Millenniumsgenerasjonen eller generasjon Y er født mellom 1980 og 1996.
– Arbeidsgiverne til morgendagens sykepleiere må forstå at hver og en av dem vil bli sett og anerkjent for den de er. Og for den kompetansen de besitter. De vil oppleve mening. Og de vil oppleve egenutvikling – herunder en karriere, skriver Lill Sverresdatter Larsen.
Relatert
– Vanskelig å være god leder med altfor mange oppgaver. 20-30 ansatte er nok
Sykepleierledere har altfor mange å lede, mener Fafo-forsker.
Ny Fafo-rapport om sykepleiere: – Planlegg smartere, alle vet at det blir fravær
– Fravær burde ikke komme som en forundringspakke.
Sykepleierne som sa ifra – hvor er de nå?
De beskyldes gjerne for å syte og klage, sykepleierne som ytrer seg i mediene
– Hver eneste sykepleier er livsviktig å få med videre
– Jeg kjenner til en intensivsykepleier som jobber med helseforsikring.
Hvor blir det av alle sykepleierne? Nye tall knuser sykepleier-myter
Kan sykepleiermangelen løses ved at tusenvis av sykepleiere lokkes tilbake&nb
– Også sykepleierne utenfor helsetjenesten har en viktig jobb
Mange sykepleiere jobber utenfor helsetjenesten som et ledd i en karriereutvi
Sykepleiermangelen er mer kritisk enn antatt
Det finnes ikke 17 000 sykepleiere som kan hentes tilbake til sykesengen.
Mest lest
1 Kommentarer
Jeanette Schulstad
,Mye har forandret seg de siste 8 årene. Økt arbeidsbelastning virker kanskje motiverende for å bytte arbeidsplass, men hva om det er like stressende overalt? Turnus er belastende i seg selv og lite familievennlig, derfor vet jeg at det er mange som søker seg til arbeidsplasser med normal arbeidstid. Selv valgte jeg det trygge, jeg ble værende på posten jeg mestret i hjemmesykepleien, men kostnaden for familie og helse ble for høy. Det er mulig jeg hadde utviklet kronisk migrene uansett, men i sommer begynte jeg å drømme at kommunen skulle ta livet av meg. Ferieavviklingen var som vanlig helt krise og det skjedde mye uforutsett. Det hele toppet seg for meg da familien mottok meldingen fra barneværnet med iverkasatt tiltak. Heldigvis var dette basert på min datters livlige fantasi og et moderat behov for å bli sett, hørt, respektert og anerkjent av helsesykepleierne på skolen, men vi fikk uansett masse problemer med møter igjennom hele sommeren. Motivasjonen for å fortsette som sykepleier forsvant greit og grundig. Etter 10 måneders sykemelding har karriereveilederen rådet meg til å søke ufør. Jeg kommer nok aldri til å bli som før, men jeg har endelig fått innvilget C-GRP hemmer og har håp om at det skal hjelpe litt. Kanskje jeg kan få igjen kreftene til å mestre hverdagens krav og en bitteliten stillingsbrøk et sted hvor det ikke er stressende. Grunnen til at jeg forteller alt dette er at jeg gjerne vil undersøke om følgende er en god ide for veien videre: Jeg har holdt på med maling i alle år, og har forsøkt å leve av det i 10 år før jeg ble sykepleier. Nå maler jeg lidelser og krav, eldrebølgen, Covid, mareritt.. og har planer om å fordype meg i kunstterapi. Kanskje dette kan hjelpe både meg selv og andre slitne helsearbeidere? Slik kan vi kanskje finne tilbake til mestring og motivasjon. Kanskje jeg kan kombinere videreutdanningen min, mentoring og veiledning med akrylmaling for å motivere sykepleiere til å stå i yrket som jeg selv ikke mestret.