Helsepolitisk barometer: Ni av ti mener sykepleiermangelen truer pasientsikkerheten

Tradisjonene tro, årets helsebarometer, er klart. I år er også Norsk Sykepleierforbund (NSF) med på bestillerlisten til analyseselskapet Kantar, som gjennomfører undersøkelsen.

Ingen overraskelser

–NSF valgte å avstå fra fjorårets helsebarometer, men dere er med i år. Hvorfor?

– Det er en vurdering vi tar fra år til år og i år. Vi bestiller og gjennomfører undersøkelser, rapporter og kunnskapsinnhentinger hvert år, også sammen med andre. I fjor valgte vi å ikke prioritere å være deltaker i Helsepolitisk barometer, men i år ønsket vi å bli med igjen. Vi er glade for at vi gjorde det, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

NSF har stilt fem spørsmål

De fem spørsmålene NSF har valgt å få med i undersøkelsen, gjelder bemanning, lønn, pasientsikkerhet, privat versus offentlig helsetjeneste og bemanningsnorm. 

– Kan du si kort noe om bakgrunnen for valgene?

– Dette er spørsmål som er i kjernen av NSFs samfunnspolitikk. Derfor er det viktig for oss å vite hva befolkningen tenker om det, sier Larsen. 

– Er det noe som overrasker i svarene?

– Det er verdt å merke seg at det er rekordmange som mener sykepleiermangelen går utover pasientsikkerheten i kommunene. Det er også et klart flertall som mener at sykepleiere bør få et høyere lønnsnivå for å sikre landet nok sykepleiere, sier hun.

Bemanning påvirker sikkerheten

2017 personer svarte på spørsmålet: «Det er mangel på sykepleiere i mange kommuner. I hvilken grad tror du dette påvirker pasientsikkerheten i disse kommunene?»

Ni av ti svarte at de mener det påvirker pasientsikkerheten i ganske stor grad, eller i svært stor grad.

Ifølge Kantar, viser det seg at jo lenger nord i landet man kommer, desto flere mener mangelen påvirker pasientsikkerheten.

NSFs fylkesleder i Troms og Finnmark, Åshild Østlyngen, sier hun ikke er overrasket.

– Dette samsvarer med vår oppfatning av situasjonen i helsetjenestene i nord. 

Hun forteller de hovedtillitsvalgte hvert år kartlegger planlagt og faktisk bemanning i kommunehelsetjenesten i fylket, sier Østlyngen.

– I fjor viste resultatene at over 23 prosent av de planlagte sykepleiervaktene manglet. Tallene i Helsepolitisk barometer viser at også befolkninga i nord har fått øynene opp for at sykepleierkompetanse er kritisk for å kunne ivareta kvalitet i helse- og omsorgstjenesten, sier hun.

– Gi sykepleierne mer lønn

Lill Sverresdatter Larsen og NSF vil blant annet bruke tallene overfor politikerne.

– Har dere fått svar på noe dere ikke visste fra før?

– Dette er en opinionsundersøkelse som blir tatt opp hvert år, og det er nyttig for oss å fange opp hva befolkningen mener om dette til enhver tid. Trender og utvikling over tid er interessant for oss å se på, sier Larsen.

Hun mener det er viktig at politikerne merker seg at det betyr noe for befolkningen at det er nok sykepleiere i helsetjenestene. 

– Politikerne bør også merke seg at befolkningen mener det er riktig å gi sykepleierne et høyere lønnsnivå. Dette bør også en ny helseminister merke seg, og ta tak i, oppfordrer hun.

I undersøkelsen sier 67 prosent at det er avgjørende at sykepleierne kommer opp på et høyere lønnsnivå. Det er en liten nedgang fra 2022. Da svarte 70 prosent at sykepleierne må få høyere lønn.

Sykepleiermangelen engasjerer i Nord

Åshild Østlyngen mener det finnes en forklaring på hvorfor befolkningen i Nord er de som er aller tydeligst på at bemanning og pasientsikkerhet henger sammen.

– Det siste året har prosessen med omstilling i Helse Nord tatt mye plass i mediebildet, og dette er en sak som har engasjert mange, sier hun.

Prosessen har bakgrunn i nettopp mangel på helsepersonell. 

– Sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på. Ifølge Navs bedriftsundersøkelse, er mangelen størst i nord. Når vi forklarer at vi trenger en større sykepleierdekning i Norge sammenliknet med andre land på grunn av spredt bosetting, så vil dette være enda mer relevant for Nord-Norge, sier Østlyngen.

Stikkordet er penger

Fylkeslederen mener det er mulig å gjøre noe, men da må det penger på bordet. Både i form av økt lønn, men også at det må pøses inn mer ressurser i helsevesenet nordpå.

– Regjeringen kan styrke kommunehelsetjenesten ved for eksempel å øremerke penger til «rekruttere og beholde-tiltak», sier hun.

Østlyngen mener det finnes eksempler på kommuner som får til positive ting.

– Mortensnes sykehjem i Tromsø økte grunnbemanningen for å slippe å leie inn ved fravær. Dette førte til bedre forhold for de ansatte, økt kvalitet på tilbudet til pasientene samtidig som de fikk grønne tall i regnskapet for første gang, sier hun.

Åtte av ti vil ha bemanningsnorm

I undersøkelsen har NSF spurt om det bør være bemanningsnorm på sykehjem på lik linje med det man finner i barnehager og skoler.

84 prosent mener at svaret er ja.

Når det gjelder spørsmålet om det er viktig om det er private eller offentlige som driver sykehjem, svarer 33 prosent at sykehjem bør drives av kommunen, mens 31 prosent svarer at det ikke spiller noen rolle. Dette er ganske lik svarprosent som tidligere år.