fbpx Helsebarometeret: Åtte av ti vil ha bemanningsnorm på sykehjem Hopp til hovedinnhold

Åtte av ti vil ha bemanningsnorm på sykehjem

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
FORNØYD: Lill Sverresdatter Larsen kan konstatere at velgere flest langt på vei er enige i NSFs saker om høyere lønn og bemanningsnorm på sykehjem. Foto: Marit Fonn

– Politikerne er i utakt med befolkningen. De kan ikke terrenget, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Helsepolitikere fra de fleste partier er ikke overbevist om at det å innføre en bemanningsnorm i sykehjem, er en god idé. Velgerne er imidlertid ganske entydige i hva de mener, viser årets helsebarometer.

Helsebarometeret legges frem torsdag, 7. april klokka 10 med påfølgende debatt med politikere og andre aktører innen Helse-Norge. Det er Kantar som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra blant andre Norsk Sykepleierforbund (NSF). NSF har bestilt svar på fem spørsmål i årets helsebarometer.

De aller fleste vil ha bemanningsnorm

Respondentene fikk følgende spørsmål om bemanningsnorm i sykehjem: I skoler og barnehager er det regler om hvor mange som må være på jobb og hvilken utdanning de skal ha. Mener du det bør være tilsvarende regler for sykehjem?

82 prosent svarte ja på dette. Bare åtte prosent svarte nei.

– Dette viser at politikerne er i utakt med befolkningen. De kan ikke terrenget, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Les også: Er ikke sykepleiere vanlige nok?

Hun mener svarene tyder på at befolkningen vil ha samme regler for de eldre, som vi allerede har for de unge i samfunnet.

– Dette skjønner vi som jobber der ute, og befolkningen som bruker tjenestene, sier Larsen.

– Hvorfor skjønner ikke politikerne dette?

 De skjønner vel at det blir dyrt … De fortsetter å lene seg på englevinger og høy moral hos de som jobber ute i tjenesten og håper det går bra litt til, sier hun.

Fortjener høyere lønn

NSF tar nok ganske sikkert også med seg hva velgerne mener om lønn rett før lønnsoppgjøret starter:

Et stort flertall svarer i undersøkelsen at sykepleierne må opp lønn. Bare 14 prosent mener de ikke kan få mer enn andre.

– Det tyder på at befolkningen skjønner at bemanning og lønn henger sammen. De opplever at det vi sier er fakta, det er ikke syting fra sykepleiere.

– Men regner du med at politikerne vil kommentere lønnsspørsmål?

– Det slår meg hver gang temaet kommer opp: Dette er like mye et bemanningsspørsmål som det er et lønnsspørsmål. Jeg skjønner ikke hvordan politikerne kan ta det ene vekk fra det andre. Å sørge for at tjenesten har riktig kompetanse, det er politikernes ansvar, sier NSF-lederen.

– Politikere som ikke ser dette i sammenheng, driver med ansvarsfraskrivelse, mener Larsen.

Hvem som driver sykehjemmene er mindre viktig

Velgerne er imidlertid ikke like samsvarte når det gjelder hvem som skal drive norske sykehjem. En nesten like stor andel mener det enten ikke spiller noen rolle, eller at det beste er at kommunene driver sykehjemmene.

– I Norge er vi godt vant med at vi har en god offentlig helsetjeneste. Det er derfor ikke så mange som tenker for mye over det. Det viktigste for pårørende og pasienter, er at kvaliteten på tjenesten de får er av god kvalitet, kommenterer Larsen.

Pasientsikkerheten er truet

NSF har også bedt om svar på om velgerne mener sykepleiermangelen truer pasientsikkerhet. 87 prosent mener den i ganske, eller svært stor grad, gjør det.

– At så mange tenker dette, må vel være gode nyheter for NSF?

– Jeg skulle ønske det var omvendt. At så mange mener pasientsikkerheten er truet, viser at for eksempel å leie inn vikarer til et helt sykehjem om sommeren med utenlandske sykepleiere som ikke snakker norsk, oppleves som utrygt. Og selvfølgelig er det det. Sjansen for at feil skjer øker, sier Larsen.

Hva politikerne vil si til alt som blir lagt frem i årets helsebarometer får vi først vite på torsdag. Undersøkelsen presenteres på webinar med påfølgende debatt klokka 10.00 torsdag. Du kan melde deg på her.

Om helsepolitisk barometer

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse.
Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Dette er syvende året undersøkelsen gjennomføres. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med:

  • Synsinformasjon
  • If/Vertikal Helse
  • Apotekforeningen
  • NHO Service og Handel
  • Aleris Helse
  • Psykologforeningen
  • Norsk Sykepleierforbund
  • Senteret for et et aldersvennlig Norge
  • Oslo Cancer Cluster (med støtte av medlemmene Janssen, MSD og AstraZeneca)
Les også:

Er ikke sykepleiere vanlige nok?

Anne Hafstad
HØYERE LØNN: – Nå er det bare å legge en solid dose penger i forhandlingspotten og vipps så er mer enn 120 000 vanlige folk – eller sykepleiere om du vil – prioritert, skriver Sykepleiens ansvarlige redaktør, Anne Hafstad. Foto: Jarle Nyttingnes

Høyere lønn må til for å sikre landet nok sykepleiere. Det mener 70 prosent av befolkningen. På tide å ta vanlige folk på alvor nå, Støre og Kjerkol?

Vi husker alle høstens valgkamp og slagordet til Arbeiderpartiet om at nå er det vanlige folks tur. Jeg har lenge lurt på hvem vanlige folk egentlig er.

Så slår det meg at sykepleiere må da være vanlige folk. For bare se her: «Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Sykepleieryrket er egnet, fordi inntekten representerer en typisk god norsk inntekt …» Det skriver Eiendom Norge på sine nettsider.

Sykepleiere er altså typisk vanlige folk.

Lønn og pasientsikkerhet

Analysebyrået Kantar har for sjuende gang tatt pulsen på befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. De har fått svar fra et landsrepresentativt utvalg på 2011 personer over 18 år. Jeg antar at de som svarte også er vanlige folk.

70 prosent mener sykepleierne fortjener høyere lønn. Nærmere 90 prosent mener at sykepleiermangelen i svært eller i stor grad truer pasientsikkerheten. Bemanningssituasjonen i helsetjenesten bekymrer befolkningen, og helse- og omsorgstjenester står øverst på listen over hva vanlige folk mener bør prioriteres i statsbudsjettene fremover.

Da kan det vel ikke være mer å lure på for en regjering som ønsker en offentlig helsetjeneste av høy kvalitet som er tilgjengelig for alle.

Bare legg pengene på bordet

Nå er det bare å legge en solid dose penger i forhandlingspotten og vipps så er mer enn 120 000 vanlige folk – eller sykepleiere om du vil – prioritert. Og ikke nok med det. Alle vanlige folk vil over tid være sikret en god offentlig helsetjeneste både i kommuner og sykehus. Det kaller jeg to fluer i en smekk. Vinn – vinn!

Det er ikke noe nytt at sykepleierne har store deler av befolkningen i ryggen når de krever høyere lønn. Det er heller ikke nytt at store deler av befolkningen så klart ser sammenhengen mellom bemanning, nok kompetente sykepleiere og pasientsikkerhet. Det går som en rød tråd gjennom alle undersøkelser om dette de senere årene.

Det må være godt for den politiske ledelsen i Norsk Sykepleierforbund å vite at det ikke bare er medlemsmassen som heier på dem. 

Frontfagsmodellen kan true en forsvarlig helsetjeneste

Men enkelt blir det ikke i møte med motparten når lønnsforhandlingen nå sparkes i gang for fullt. For frontfagsmodellen står sterkt som styrende for lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Modellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder – blant annet forhandlingene til sykepleierne – skal følge. 

Partene i årets fronfagoppgjør kom til enighet lørdag. Resultatet fra oppgjøret gir en lønnsøkning på 3,7 prosent. Det skal sikre vanlige arbeidsfolk økt kjøpekraft. 

Et tilsvarende resultat for sykepleierne vil garantert ikke føre til at jubelen står i taket. Snarere tvert imot. Derfor er det fristende å si at glem nå frontfagsmodellen i år, da! Det kommer ikke til å skje.

Særlig ikke etter flere år med pandemi, en pågående krig i Europa og en historisk energikrise. Den økonomiske situasjonen er vanskelig og uforutsigbar. Det gir gode kort på hånden for dem som maner til moderasjon. Det må likevel være mulig å gi sykepleierne et skikkelig lønnsløft nå, uten å vrake frontfagsmodellen.

Frontfagsmodellen kan ikke være til hinder for å sikre en sterk offentlig helsetjeneste av høy kvalitet. En forutsetning for dette er at de sykepleierne som er i jobb blir ved sin lest, og at rekrutteringen av nye går på skinner. Da er lønn og en bemanning som gir sykepleiere mulighet til å gjøre jobben sin slik de vet at de bør og kan, helt avgjørende.

Det er i den sammenheng verdt å merke seg at rundt halvparten av dem som svarte i Norsk helsebarometer er enige i at uten sykepleierkompetanse vil pasienter få dårligere behandling. Hele 86 prosent mener at samme regler for bemanningssituasjon må gjelde for sykehjem som i skoler og barnehager.

Vanlige folk vil med andre ord ha bemanningsnorm i tråd med Sykepleierforbundets klare anbefaling.

Norge trenger sykepleiere

Noen vil hevde at Norsk helsebarometer ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner om tingenes tilstand i Helse-Norge.

Denne undersøkelsen må som andre meningsmålinger tolkes med forsiktighet, selv om utvalget skal være representativt. Samtidig tar undersøkelsen pulsen i befolkningen. Når resultatene i tillegg så til de grader er i samsvar med tidligere undersøkelser og det allmenne inntrykket de fleste av oss som følger helsetjenesten tett har, er det grunn til å ta resultatene på alvor.

Norsk helsebarometer 2022 er nok en bekreftelse på at velfungerende offentlige helsetjenester er viktig for vanlige folk.

Meldingen til Regjeringen kan ikke bli tydeligere: Sykepleierne fortjener høyere lønn slik at vi også i fremtiden sikrer gode helsetjenester til dem som trenger det.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.