Tjener seg rike på fristbruddpasienter i psykiatrien

Fredrikstad Blad skrev nylig om legen Miriam Barbro Willanger Angell (51) fra Moss, som har tjent seg rik på å starte opp privatklinikk som tar seg av fristbruddpasienter innenfor psykiatrien.

Angell jobbet som overlege og spesialist i det offentlige, før hun for fire år siden startet sin egen private poliklinikk, Spesialistlege AS. Det har ifølge Fredrikstad Blad blitt en formidabel pengemaskin.

Tall avisen presenterer viser at klinikken har hatt samlet overskudd de to siste årene på 60 millioner kroner. Det har gjort at Angell har kunnet ta ut et utbytte på 52 millioner kroner gjennom sitt holdingselskap.

Sykepleien har forsøkt å komme i kontakt med Angell via mail og telefon, men har ikke fått svar.

Det offentlige klarer ikke oppgaven

Klinikken til Angell er en av tre private aktører innenfor psykisk helse som har avtale med Helfo om å ta seg av fristbruddpasienter – altså pasienter som det offentlige helsevesenet ikke klarer å behandle innenfor de fristene som er satt.

Tallene Fredrikstad Blad presenterer viser at private klinikker og behandlere har tjent nærmere 1,1 milliarder kroner på fristbruddene ved norske sykehus de siste fire årene. Helse Nord er et av foretakene som virkelig sliter med å overholde behandlingsfristene.

«Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) betalte i 2023 nesten 150 millioner kroner til private aktører for pasienter de selv ikke hadde kapasitet til å behandle. Det er mer enn hele det samlede underskuddet til sykehuset i 2023», skriver Fredrikstad Blad.

Ifølge avisen Nordlys har Spesialistlege AS de siste to årene årlig gjennomført rundt 40 000 årlige behandlingstimer i Nord-Norge.

– Underlig

Leder av NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, kaller saken underlig.

– Det er jo underlig at et helseforetak som Helse Nord kan bruke såpass store summer, som genererer store overskudd for private aktører, sier han og legger til: 

– Man kan også spørre seg om hvor fagfolkene blir av etter at det offentlige har finansiert både utdanning og spesialisering for mange av dem. 

Rolland mener bemanningskapasitet og attraktive arbeidsplasser innen det offentlige bør styrkes.

– Samtidig er dette en kostnad som helseforetakene ikke har stor innvirkning eller kontroll på, og som da må tas i etterkant, sier han.

Han mener det også er utfordrende at det ikke gis noen opplysninger om kvaliteten på behandlingen som gis av de private. 

– Politikerskapt problem

– SPoR gjorde en kartlegging i 2018 om kommuner som kjøper private tjenester. Kartleggingen viser at kommunene sliter med å tilby gode tjenester til innbyggere med komplekse behov for hjelp, og bruker private aktører, sier Rolland.

Rolland mener det er politikerne som har skapt dette markedet.

– Dermed er det også et politisk ansvar gjennom den ordningen som foreligger per dags dato.