Mimi (92) protesterer mot trefelling ved sykehus: – De må bære meg vekk
Den pensjonerte sykepleieren Mimi Bing Øverlie (92) gjør hva hun kan for å stanse veibygging gjennom et skogholt ved Gaustad sykehus.
Planene om en ny veitrasé rett ved gamle Gaustad sykehus i forbindelse med bygging av det nye Rikshospitalet har satt mange sinn i kok, deriblant Mimi Bing Øverlies.
– Jeg er veldig opptatt av miljøet og mener vi må verne om det som er viktig, sier hun til Sykepleien.
Den pensjonerte sykepleieren deltar i aksjonen Redd Gaustadskogen som 7. juni satte opp leir og siden har protestert utenfor Gaustad sykehus. De ønsker å bevare en rekke eldre trær og skjerme dyreliv og annen natur i området.
– Det er så nydelig her oppe, og det er snakk om mange gamle trær, sier Øverlie, som jobbet 47 år ved Ullevål sykehus før hun ble pensjonist.
Hun har jobbet mest som leder, og var i mange år klinikkoversykepleier på kirurgisk klinikk.
Øverlie forteller at hun har deltatt på mange protestaksjoner tidligere og ikke minst vært mye foran Stortinget i forbindelse med aksjonen Redd Ullevål.
Nå er det miljøverneren i henne som engasjerer seg:
– Jeg skjønner ikke hvorfor de må legge veien akkurat her. Skogen har betydning for alle. Naturen har betydning for alle.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver for Helse Sør-Østs prosjektorganisasjon for Nye Rikshospitalet, Bjørn Hødal, vil planene gjennomføres straks igangsettelsestillatelsen er på plass.
En slik tillatelse ble gitt av Plan- og bygningsetaten torsdag ettermiddag, 27. juni.
Blant aksjonistene er deltakere fra Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, foreningen Treets venner og Skogsopprøret.
Flere telt er satt opp i området. En gravemaskin står foreløpig uvirksom og tom da Sykepleien torsdag oppsøkte Mimi Bing Øverlie.
Klar til å bli båret bort
Foran en stor gressklipper, som Mimi Bing Øverlie kaller en drapsmaskin, er det satt opp et rødt telt som en rev skal ha vært borte å snust på nattetid.
Her står også to hvite klappstoler. På en av disse har Øverlie tenkt å sette seg dersom noen forsøker seg.
– De må bære meg vekk, sier hun.
– Og får jeg en bot, så tar jeg den.
Den engasjerte naturverneren bor selv like i nærheten.
– Jeg går mye mellom området som har nydelig trær og fuglekvitter. Her er det både rev og mange ekorn. Rådyr var det mer av før, men jeg tror de har rømt lenger opp i marka. Det er uansett en lise å sitte her og se utover.
0 Kommentarer