Trøbbel med kumelkproteinallergi: – Tillitsbrudd til helsesykepleiere

Kumelkproteinallergi er en av de vanligste matvareallergiene hos spedbarn og småbarn. Forekomsten er på mellom 2 og 4,5 prosent.

Helsesykepleier Stine Syversen Andresen i Ringsaker kommune ønsket å finne ut mer om mødres erfaringer med å ha omsorg for et sped- eller småbarn som er diagnostisert med kumelkproteinallergi. Andresen har gjennomført en kvalitativ studie hvor hun har intervjuet åtte mødre til barn med denne allergien. Arbeidet har munnet ut i en forskningsartikkel i Sykepleien Forskning.

Stine Syversen Andresen sier det er vanlig at spedbarn opplever magesmerter, uro, gulping og utslett fra tid til annen. Dermed mener hun det er forståelig at helsesykepleiere kan oppfatte symptomene som del av en normalvariasjon, uten å koble dem til allergi.

– Barnets symptomer må pusles sammen for å danne et helt bilde. En viktig del av puslespillet, slik jeg tolker det, er mødrenes bekymringer for barnets helse. Min studie fremhever viktigheten av å inkludere mødrenes perspektiver i vurderingen av symptomene, fordi mange mødre opplever barnets symptomer som utfordrende, sier Andresen til Sykepleien.

Strev

Mødrenes strev under diagnostiseringsprosessen vitner om at de ble møtt med for lite kompetanse, oppfølging og praktisk veiledning av ansvarlig helsepersonell, mener helsesykepleieren. Hun sier det ikke er i tråd med nasjonale og internasjonale veiledere for diagnostisering og håndtering av kumelkproteinallergi. 

– Det forelå en helt klar forventning om at kompetansen på kumelkproteinallergi burde være hos helsesykepleier og helsestasjonslege, siden de møter nærmest alle sped- og småbarn i Norge. Jeg hadde ikke forventet at de negative følelsene og tillitsbruddet til helsesykepleiere skulle være så tydelig, selv om diagnostiseringsprosessen foregikk i andre deler av helsevesenet, forteller Andresen.

– Synd de ikke opplevde mer støtte og trygghet

Hun sier tillitsbruddet førte til at mødrene ikke benyttet seg av helsetilbudet i den grad de ønsket. Kvinnene møtte opp og fulgte helsestasjonsprogrammet, men valgte å søke kompetanse andre steder. 

– Jeg synes det er synd de ikke opplevde mer støtte og trygghet på helsestasjonen. Selv om mødrene opplevde kostholdsrestriksjonene som altoppslukende i begynnelsen, og følte seg alene, så endte de opp med å mestre dette ypperlig og ble eksperter, sier Andresen.

– Hvem kan dra nytte av forskningen i klinisk praksis?

– Funnene kan være nyttige for helsepersonell som følger opp sped- og småbarnsfamilier, både i spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten. Helsesykepleiere og helsestasjonslegen spiller en sentral rolle i oppfølging av spedbarnsfamilier gjennom helsestasjonsprogrammet. De kan dermed ha en viktig rolle i å oppdage symptomer på allergi, henvise videre og gi trygg kostholdsveiledning til ammende og småbarn. I tillegg kan de følge opp psykisk helse knyttet til det å ha et barn med kumelkproteinallergi og henvise videre ved behov for ernæringsfysiolog.

Les hele forskningsartikkelen her