fbpx Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring Hopp til hovedinnhold

Ammefri: Hva betyr «særskilt behov»? Helsesykepleierne krever klargjøring fra KS og NSF

bildet viser Iselin Brunstad

KS krever «særskilt behov hos barnet» for å gi betalt ammefri når barnet er over ett år, men hva betyr det egentlig? Nå kaller helsesykepleierne KS og NSF på banen. De sier det beste er om KS snur.

Som Sykepleien skrev nylig, eksisterer det ingen definisjon av «særskilt behov hos barnet», som må være dokumentert av helsepersonell for at kommunale arbeidsgivere skal gi betalt ammefri inntil to timer per dag når barnet er over ett år.

Helsedirektoratet anbefaler at mor ammer hele det første året og gjerne lenger, hvis hun og barnet trives med det. Verdens helseorganisasjon anbefaler at barn ammes i to år. Gevinsten er en lang rekke helsefordeler for både mor og barn.

Likevel kom innskrenkingen i retten til betalt ammefri i hovedtariffavtalen mellom KS og ulike arbeidstakerorganisasjoner, inkludert Norsk Sykepleierforbund (NSF), så sent som i fjor, i 2022. Da hadde sykepleiere hatt rett til to timer betalt ammefri uten øvre aldersgrense på barnet helt siden 1984.

– Ammingen trappes ned på grunn av jobbstart

 – Endringen er et stort skritt tilbake for likestilling i arbeidslivet, og jeg klaget skriftlig til NSF i fjor høst på at forbundet ikke er tydeligere når det kommer en slik endring i hovedtariffavtalen.

Det sier helsesykepleier Iselin Brunstad, som jobber både på Ørskog og Skodje helsestasjon i Ålesund kommune.

For konsekvensen av innskrenkningen for helsesykepleiere og annet helsepersonell er at de kan bli bedt av ammende mødre om å dokumentere at det foreligger «særskilt behov» hos barnet for amming utover første leveår.

I svaret Brunstad fikk fra fylkeslederen i NSF, ble det nevnt at det er opp til det enkelte helsepersonell som skal skrive dokumentasjon, å avgjøre hva som er særskilt behov.

– Da blir det forskjeller i hvem som får, og hvem som ikke får, slår Brunstad fast og legger til:

– Hvem er vi som skal velge ut hvilken mamma og barn som må trappe ned ammingen på grunn av jobbstart? For det er nettopp det som vil skje når det går så mange timer mellom amming.

– Oppleves urettferdig

Sykepleiere som jobber i Spekter-området, altså sykehus, og Unio stat (tariffområdet for blant annet høyskole- og universitetsansatte) har fortsatt rett til to timer ammefri når barnet er over ett år. I Spekter-området er det ingen begrensning oppover på barnets alder, mens i staten er det to år.

– Dette oppleves urettferdig av helsesykepleierne der ute, sier Ann Karin Swang.

Hun er leder Landsgruppe av Helsesykepleiere (LaH) i NSF og har fått flere innspill fra LaHs ressursgruppe for helsestasjon om hvordan dokumentasjonen av «særskilt behov» fungerer ute i kommunene.

Det viser seg at det er store forskjeller. Alt fra at det utstedes dokumentasjon til alle som ber om det, til at noen mener «særskilt behov» er mat for spesialisthelsetjenesten eller fastlegen.

Men det er enighet om at den enkelte vurderingen skal stå i barnets journal og ikke på selve ammebekreftelsen.

– Mye skjønnsmessige vurderinger

– At «særskilt behov» hos barnet ikke er nærmere definert, er problematisk og innbyr til mye skjønnsmessige vurderinger, sier Ann Karin Swang. Hun viser til noen av eksemplene hun har fått inn:

  • Noen tenker at for et barn som ammes oftere enn hver sjuende til åttende time (mer enn tre til fire ganger i døgnet), så vil det være et særskilt behov. Dersom mor ikke får pumpet eller ammet i løpet av arbeidsdagen, vil det være risiko for at melkeproduksjonen hennes går ned, og eventuelt at mor får mastitt (brystbetennelse).
  • Andre tenker at det skal være sykdom hos barnet, som for eksempel genetisk disposisjon for allergi, og at morsmelken har forebyggende effekt her.
  • Andre viser til at særskilt behov kan være at barnet er småspist, prematurt og har umoden spiseutvikling. Noen mener at dette barnet bør få oppfølging av spiseteam kommunalt, da morsmelk ikke skal være hovednæringskilde for barn i denne aldersgruppen.
  • Andre tenker at dersom mor har brystkreft i familien, er det fordelaktig å amme så lenge som mulig, for å senke risikoen for selv å få brystkreft.
  • Noen mener at dersom mor mener det er behov, så er det nok et behov.
  • Der barn har oppfølging på sykehus, er det naturlig å tenke at ammebekreftelsen kan komme derfra.
  • I Trondheim har de egne ammebekreftelses-skjemaer de bruker til formålet.
Ann Karin Swang

– Amming er langt mer enn næring

I Ålesund har Iselin Brunstad bestemt seg for hva hun vil gjøre:

– Jeg vil skrive ut attest til de som spør meg, så lenge det ikke er klare retningslinjer for hva som anses som særskilt behov.

Hun har selv erfart hvor viktig ammingen er i den perioden man begynner å jobbe igjen og barnet begynner i barnehage.

– Det var masse endinger for datteren min, og amming er langt mer enn næring. Det er både trøst, trygghet og ikke minst en god dose antistoff som kan komme godt med det første året i barnehage. Disse faktorene anser jeg som særskilte behov.

Brunstad tar for øvrig en videreutdanning i ammeveiledning ved enhet for amming ved Folkehelseinstituttet. Hun blir snart ammeveileder.

Vil ha en nærmere spesifisering

Helsesykepleierleder Swang er soleklar i sin konklusjon:

– At «særskilt behov hos barnet» tolkes så forskjellig, viser tydelig at det er helt klart ønskelig med en nærmere spesifisering. Det bør ikke være oppgaven til en faggruppe som jobber på dugnad, å definere dette.

– Vi etterlyser både hva KS og NSF mener om dette og om de har tenkt å få dette bedre definert, slik at vi unngår at alle skal sitte rundt omkring og gjøre egne definisjoner av noe så viktig.

Orket ikke styret med å få attest

Hanne Kringlebotten Ree jobber som sykepleier i Time kommune på Bryneheimen, hvor hun også er tillitsvalgt.

Hun fikk betalt ammefri som hun ønsket til barnet var ett år. Ree skulle gjerne hatt ammefri noen måneder til.

– Men jeg orket ikke å gå i gang med å få en attest i en travel hverdag, sier hun.

Hun hadde hørt at det ikke var lett å få dokumentasjon andre steder i landet og var redd for å havne i en diskusjon der hun måtte forsvare det å amme for å få lønn.

– Jeg fortsatte derfor med ulønnet ammefri et par måneder etter at barnet var ett år. Jeg opplevde at barnet mitt hadde stort behov for at jeg gjorde dette.

– Det er veldig leit med de som må styre mye for å få godkjent ammefri med lønn etter fylte ett år. Det er en liten kostnad for arbeidsgiver, men en stor betydning for mor og barn.

Ree synes ikke det er logisk at man er anbefalt å amme i et år, mens permisjonen er mye kortere.

– Barna har ofte behov for mor i nærheten mye lenger enn det permisjonen varer. Å forlate en baby som knapt beveger seg på gulvet, for å begynne i full jobb, kjentes helt feil, sier hun.

Bildet viser Hanne Kringlebotten Ree med sønnen David Johan

Privat aktør krever 899 kroner for ammeattester

Helsesykepleier Brunstad peker på at det har dukket opp en privat aktør som tjener penger på at andre ikke vil skrive ut attest. Hos nettsiden Nellis.no kan man betale 899 kroner og få en «ammeattest ved særskilt behov».

– Den utviklingen er skremmende. Da har det gått for langt, sier hun.

Natalia Lund er avansert klinisk allmennsykepleier og driver Nellis.no.

– Tjenesten har blitt opprettet etter egne erfaringer med utfordringer knyttet til ammefri, og at mange kvinner ikke får ammeattesten de har krav på hos legen og helsesykepleier. Inntekt går til drift av foretaket. Etter at blant annet dokumentasjonssystem, regnskapssystem og nettside er betalt, går foretaket fortsatt i minus, skriver hun til Sykepleien.

Hege Mygland, avdelingsdirektør i forhandlingsavdelingen hos KS, skriver til Sykepleien at etter KS' oppfatning er ikke attester fra den omtalte digitale tjenesten tilstrekkelig dokumentasjon.

– Aller helst må KS snu

Brunstad er ikke i tvil om hva som må til:

– Enten må «særskilt behov» defineres, eller aller helst må KS snu. Det beste hadde vært om de nye endringene ble skrinlagt og vi kunne beholde de godene som har vært i flere tiår.

– Å fremme muligheten for å amme så lenge en vil er å prioritere kvinnehelse, familiene og ikke minst folkehelsa. Det er en investering for fremtida.

Ann Karin Swang slenger seg med:

– Jeg er helt enig med Brunstad: Det beste hadde vært om vi kunne fått KS til å snu, så kommuneansatte fikk de samme rettighetene som de har i Spekter eller eventuelt staten.

Mener KS har strammet inn avtalen i etterkant

– Vi ser at det er forskjell på hva som står i selve tariffavtalen med KS, og hva KS har gått ut og sagt i sitt rundskriv i etterkant, sier Lisa Nybrott. Hun er styreleder i Ammefri råd og rettigheter, som har en Facebook-gruppe med 2500 medlemmer og eier domenet ammefri.no.

I selve tariffavtalen står det kun «særskilt behov». I etterkant av avtaleinngåelsen har KS også forklart på nettsiden sin om ammefri hvordan de mener særskilte behov skal dokumenteres, og hva de mener særskilte behov kan være. Det kan du lese mer om i denne saken.

Fakta
KS' B-rundskriv

I etterkant av hvert tariffoppgjør utarbeider KS et såkalt iverksettingsrundskriv. I B-rundskriv 4-2022 forklarer KS følgende om punktet om ammefri i hovedtariffavtalen:

8.3.4. Amming Bestemmelsen endres slik at det som hovedregel ikke gis fri med lønn utover barnets første leveår. Arbeidstaker har fortsatt rett til permisjon for å amme utover barnets første leveår, jf. aml. § 12-8, men retten til lønn begrenses som hovedregel til barnets første leveår. Unntaksvis gis det rett til fri med lønn under amming utover barnets første leveår, dersom det foreligger særskilte behov hos barnet. Det er viktig å merke seg at «særskilte behov hos barnet» ikke er et vilkår for å kunne få permisjon etter arbeidsmiljøloven 10 utover barnets første leveår, men det er et vilkår for å få lønn under permisjonen. HTA gir bedre lønnsrettigheter enn arbeidsmiljølovens regler, der retten til lønn er begrenset til barnets første leveår uten unntak. Det er ikke regulert hvordan «særskilte behov hos barnet» skal dokumenteres. Det vil være naturlig at det er fagpersonen som følger opp de særskilte behovene hos barnet som også dokumenterer behovet for at barnet ammes i arbeidstiden. Det innebærer at det ikke nødvendigvis må foreligge legeerklæring. Dokumentasjon fra helsestasjonen vil for eksempel være tilstrekkelig. Dokumentasjonen må inneholde informasjon om hvor lang tid fremover i tid det er behov for å amme i arbeidstiden, og så må det eventuelt fremlegges ny dokumentasjon om behovet vedvarer. Dersom arbeidstaker krever ammefri utover barnets første leveår, uten at det foreligger dokumentasjon på at det er «særskilte behov hos barnet», gis det permisjon uten lønn. 

KS har altså presisert i rundskrivet at «Etter Hovedtariffavtalen (2022-2024) gis det som hovedregel kun rett til lønn under ammefri i barnets første leveår. (...) Arbeidstaker vil unntaksvis ha rett til lønn under ammefri også etter barnets første leveår, forutsatt at det foreligger særskilte behov hos barnet som gjør at det må ammes i arbeidstiden» (Sykepleiens uthevinger).

– Men ordene «som hovedregel» og «unntaksvis» er ikke omforent mellom partene. Det er, slik vi ser det, et forsøk på innstramming av avtalen i etterkant av avtaleinngåelse, hevder Lisa Nybrott i Ammefri råd og rettigheter.

Hun fortsetter:

– KS er arbeidsgivernes organisasjon, og man kan spørre seg hvor mye de kan utbrodere en ordlyd i en avtale i etterkant av en forhandling. At KS ønsker seg dokumentasjon, er kanskje ikke så rart, men har de rett til å si at premature barn som ikke kan ta til seg annen næring, er nivået «særskilte behov» skal legges på, når det ikke er omforent?

– Min fagforening, Creo, har uttalt at dette er en veldig streng tolkning, og at ikke alt som står i rundskrivet, er noe partene har blitt enige om, sier Nybrott.

KS fikk ingen innsigelser til rundskrivet på «høringsrunden»

Hege Mygland er avdelingsdirektør i KS.

Hun forklarer at selv om iverksettingsrundskrivene gir uttrykk for hvordan KS forstår regelverket, så har de lang tradisjon for å sende dem på «høring» til forhandlingssammenslutningene før de publiseres.

bildet viser Hege Mygland

– Hverken kommunene som arbeidsgivere eller tillitsvalgte/ansatte er tjent med at nye bestemmelser, eller lønnsreguleringer for den saks skyld, blir formidlet fra KS på en måte som partene på arbeidstakersiden ikke er enig i, skriver Mygland til Sykepleien.

Og fortsetter:

– Vi fikk ingen merknader eller tekstforslag til omtalen av ammebestemmelsen i B-rundskriv 4/2022 fra noen av partene.

KS er villig til å drøfte tydeligere rammer

– Vil KS gjøre noe for å bli enig med arbeidstakerorganisasjonene om hva særskilt behov kan være og hvordan det skal dokumenteres?

– Vi er ikke kjent med at det er uenighet mellom partene om dette nå. Både arbeidsgiver og partene på arbeidstakersiden må følge tariffavtalen når den er inngått. Det opplever jeg at Sykepleierforbundet og de andre fagforbundene gjør, skriver Mygland.

– Så ser jeg at «særskilt behov hos barnet» er et juridisk begrep som nok ikke oppfattes som klart språk av alle. Jeg kan forstå ønsket hos noen om tydeligere rammer for når mor kan få fri med lønn etter at barnet har fylt ett år. Det er noe vil kan drøfte med arbeidstakernes organisasjoner, hvis de ønsker det. Men generelt pleier vi å være varsomme med å lage uttømmende lister med eksempler fordi det like gjerne kan virke begrensende på forståelsen av en bestemmelse som klargjørende.

– Hva må til for at KS skal snu og gjeninnføre betalt ammefri når barnet er over ett år, slik det fungerte før, og fremdeles fungerer blant annet i Spekter?

– Da må en av partene komme med krav om å endre lønnsbestemmelsene og bli et av temaene vi drøfter og forhandler om med partene, tidligst ved vårens hovedopppgjør, skriver Mygland.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen

NSF svarer

– Akter NSF å ta en definisjonsrunde med KS, slik at helsesykepleierne kan få en klarere instruks å jobbe etter når de skal skrive dokumentasjonen?

– Vi vil ha en dialog med KS om dette. Særskilte behov ved amming er en faglig vurdering som helsesykepleiere skal gjøre. På generelt grunnlag mener NSF at arbeidsgiver ikke har behov for innsyn i vurderingsgrunnlaget, skriver forbundseder Lill Sverresdatter Larsen i NSF til Sykepleien.

– Vil NSF kreve at KS snur og tilbakestiller avtalen til slik den var før, ved neste forhandling?

– Kravene til tariffoppgjørene utformes av forbundsstyret. Vi er nå i høst i gang med å innhente råd fra medlemmene gjennom tariffkonferanser, slik vi gjør foran hvert hovedoppgjør, svarer Larsen.

– Er NSF enig med CREO i at eksemplene er en veldig streng tolkning, og at det som står i B-rundskrivet, ikke er omforent mellom partene?

– Dette er en fremforhandlet rett som er viktig for barnet og kvinnen. Konkrete eksempler er ikke drøftet med KS, men vi vil selvsagt arbeide for å beskytte denne retten. Det skal være en faglig vurdering som ligger til grunn, og denne vurderingen er det helsesykepleier som gjør, svarer Larsen.

Hun oppfordrer medlemmer som sliter med å få ammefri etter lov- og avtaleverk, til å ta kontakt med NSF.

– På den måten kan vi forfølge sakene overfor arbeidsgiver og få slutt på en praksis som er i strid med lov- og avtaleverk.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse