Jimmy gikk fra 65 til 2,2 pustestopp i timen

Juniregnet styrter ned utenfor vinduet. På kontoret i tredje etasje gjør Lotte Hofossbråten seg klar til å ta imot Jimmy Jocumsen (73). Han kommer til kontroll. I gjennomsnitt har pasientene som bruker søvnapnéapparat kontroll en gang i året, eller ved behov.

Jocumsen har vært under søvnsykepleierens vinger siden 2014. På den tiden var formen helt på bunn. Han hadde 65 pustestopp i timen, og noen varte så lenge som over minuttet. Jocumsen hadde testet flere søvnapnéapparater uten hell.

– Jeg hadde ikke levd i dag om ikke Lotte hadde funnet riktig utstyr, sier Jimmy Jocumsen.

Nå sover han i gjennomsnitt 8,4 timer om natten og har 2,2 pustestopp i timen. Har energi til gode pensjonistdager.

Har en person fem pustestopp i timen, er det innenfor normalen. 

Dårlig søvn påvirker helsen

– Det var helt ut av det blå at søvn ble mitt spesialfelt. Jeg hadde aldri hørt, eller lært, særlig mye om søvn eller søvnapné, sier Hofossbråten.

Hun jobber på søvnpoliklinikken ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i Kongsvinger.

– Å gå med alvorlig søvnapné øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, sier hun.

På Kongsvinger er det mange sykepleiedrevne poliklinikker: For overvekt, lunge- og kols, hjerte og diabetes. Alle disse avdelingene har pasienter som trenger hjelp med søvn, forklarer Hofossbråten.

– Det har vært spennende å bygge opp en søvnpoliklinikk som samarbeider på tvers med de andre avdelingene. Vi kan tenke sykepleiehelhetlig, sier hun.

– Her bruker jeg ulike undervisningsmetoder, kan jobbe én til én, og har tid til hver enkelt pasient.

De er fire sykepleiere og en lege på søvnklinikken.

Pasientgruppen sammensatt

– Før trodde mange at det var overvektige menn over 50 år med pondus som hadde søvnapné. Det stemmer absolutt ikke, sier hun. 

Til poliklinikken kommer både kvinner og menn, i alle aldre og størrelser, med diagnosen søvnapné. Men det er flest menn.

– Det handler ikke bare om kroppsvekt, det er mer komplekst, sier hun.

– Når det ikke er relatert til vekt, da er det oftest arvelig.

Søvnapné er også hyppig hos pasienter med hjertesvikt og da gjerne type CSA (sentral søvnapné).

Forskes på årsak

Forskning på søvn er relativt nytt sammenliknet med annen helserelatert forskning. Søvnforskning med egne søvnlaboratorium kom i gang på 1970-tallet.

Grunnen til at vekt trekkes inn som årsak til søvnapné er at ved fedme legger man på seg aboroalt og på hals og nakke. Men også arvelige sammenhenger som at ganen, tunga eller drøvelen blir for slapp under søvn og klapper sammen, kan være avgjørende.

Hofossbråten forteller at det forskes på om vi bruker for lite kjeve- og tyggemuskulatur, slik at man blir slappe i kjeven. Og om spisevaner med prosessert og moset mat kan gjøre at muskulaturen ikke stimuleres.

Det noen prøver å finne ut av er om kjeven kan trenes opp med øvelser for å dra opp denne muskulaturen. 

– Det hevdes at én av seks har søvnapné, så det er mange som har en uoppdaget diagnose, sier hun.

Søvnregistrering av pasient

Pasienten blir henvist fra fastlege eller helsevesen til en søvnregistrering på poliklinikken. 

• Etter en kartlegging får de et registreringsutstyr med hjem. 
• De sover med utstyret en natt og svarer på skjemaer knyttet opp mot søvn. 
• Utstyret leveres tilbake til poliklinikken, hvor sykepleierne gjør en analyse av funnene. 
• En lege tolker og vurderer resultatet, og kan stille en diagnose. 
• Hvis funn, sendes pasienten til behandling på poliklinikken

– Vi forklarer da søvnregistreringen for pasienten og setter pasientens opplevelser i sammenheng, sier hun.

Tisseturene avtar

Noen har store plager. Andre kan ikke forstå at registreringen viser funn, for alle pasienter har ikke symptomer.

– Pasienten kjenner bare sin egen hverdag. Er jeg noe mer trøtt og sliten enn alle andre lurer de, forklarer Hofossbråten.

Hun kan spørre: «Må du mye opp om natten for å tisse?». Svaret kan være: «Kanskje fire til fem ganger».

– Da er det et symptom.

Flere opplever at ved oppstart av behandling, avtar tisseturene. Det kommer på de fleste som en overraskelse.

Grunnen er at i dypsøvn produseres det ADH (antidiuretisk hormon) slik at nocturien (natt-tissingen) reduseres betraktelig.

For mange er det å sove hele natten igjennom ofte den store gevinsten. 

Andre gevinster:

• Reduksjon av blodtrykksmedisin.
• Mindre hodepine.
• Mindre munntørrhet.
• Kan sove på samme rom som partner ved at snorkingen stilner.
• Oppleve økt overskudd på dagtid.
• Bedre humør.

Tolker registreringer

Jimmy Jocumsen bruker søvnapnéapparatet hver natt. 

På kontrollen går de gjennom registreringene apparatet har gjort. Hofossbråten kan se om det er dager som skiller seg ut, og de diskuterer årsaker. Hun kan tolke alkoholenheter og doturer.

Hofossbråten forteller at de har mulighet til å fjernovervåke pasientene, men tilbudet har hatt noen problemer som skal være løst over sommeren.

Søvnapnéapparater kan også kobles til en app, hvor brukeren kan følge med. Den gir skår fra 0 til 100.

For Jocumsen er dette veldig motiverende. Han viser frem et mobilbilde som gir nesten full skår på alle parametere. 

– Og herlig å komme til Lotte å høre at jeg er flink, sier han.

En ny maske blir prøvd ut, som passer mye bedre enn den gamle. Den hadde noen lekkasjer over nesen og stroppen over hode var blitt slitt etter mange vask.

God helse starter med god søvn

– Pasienter med overvekt kan få rådet: «Du må slanke deg, så blir du kvitt problemet». Men er du syk og overvektig og har null energi, så er det å begynne i feil ende, sier sykepleieren.

– For å få bygd opp overskuddet bør overvektige pasienter sjekkes for søvnapné.

Under dypsøvn reguleres også sult og metthet. Sykelig overvektige med søvnapné kommer ikke ned i dypsøvn, og produserer derfor mer sulthormon. Kroppen jobber da imot vektnedgang. 

– Hjernen vil ned i vekt, men kroppen skriker etter mat, sier hun.

Dette snakker hun med pasientene om, og da får de ofte et håp om at tilstanden kan snus.

– Sover du ikke, klarer mange ikke å komme seg ut på tur, trene eller spise sunt, sier hun. 

– God helse starter med god søvn!

Hofossbråten mener at søvnen er litt nedprioritert. Hun vil at vi skal tenke på søvn som et gode. 

– Når legger du deg om kvelden?

– Jeg blir heldigvis trøtt om kvelden og er heller tidlig våken, så jeg er i seng før klokken ti hver dag, sier hun.

Behandler også partner 

Pasient Jimmy har to råd:

• Du må ha riktig maskin.
• Ha motivasjon til å holde ut til det blir bra. Det er som å lære å sykle.

– Jeg hadde en pasient som prøvde 10 ulike masker. Han var inne til 14 kontroller før vi fant utstyret som funket, sier Hofossbråten.

– Det er mye Viagra i en slik maskin, sier Jocumsen.

Hofossbråten smiler og forklarer at menn produserer testosteron under dypsøvn.

– Vi pleier å si at vi behandler også partner, for resultat har så mye å si for begge to, sier hun.

Gullstandarden

Hofossbråten møter overvektspasienter som blomstrer opp. Søvnen har kommet i gang, behandlingen fungerer, de mister kilo etter kilo og har overskudd til å bli med på aktiviteter.

– Jeg er så heldig som får lov til å oppleve dette. Være med på denne livsstilsendringen, sier hun.

Har pasienten behov for et søvnapnéapparat, anbefales det å bruke maskinen hver natt. Søvnapnéen kan ikke helbredes. Apparatet er en kompressor som blåser luftveistrykk via en maske. Fungerer ikke bruk av maskin, kan pasienten søke om å få apnéskinne. Det gjøres i samarbeid med spesialisttannlege. En skinne vil skyve kjeven frem mekanisk.

– Søvnapnéapparat er lite og stillegående, så lenge masken sitter godt og det ikke er noen lekkasje, forklarer hun.

– Per dags dato er dette gullstandarden i behandling av søvnapné.