Ombud om BET-behandling på Blakstad: – Vi følger med på hva Vestre Viken gjør

Fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, Guri Hestflått Gabrielsen, følger nøye med på hva som skjer når Vestre Viken signaliserer at de skal omorganisere BET-tilbudet ved Blakstad.

– Det er ikke vanlig kost at vi går inn i prosesser som handler om hvordan helseforetakene organiserer tilbudet sitt, sier Gabrielsen.

Men i dette tilfellet er det gode grunner.

Skal sende brev til Vestre Viken

– Det ligger i ombudets mandat at det er vi som skal føre tilsyn med at staten overholder FNs menneskerettighets konvensjon for funksjonshemmede, sier Gabrielsen.

Konvensjonen inneholder flere artikler som handler om tvangsbruk og Norges forpliktelser til å gjøre det de kan for å respektere autonomi og selvbestemmelse og rett til likeverdig behandling uansett diagnose.

At BET-behandlingen kan vise til gode resultater i å få ned tvangsbruk og styrke pasientenes autonomi, er årsaken til at LDO holder på å forfatte et brev til Vestre Viken for å undersøke saken – og hvor de vil stille noen spørsmål.

– Vi har det ikke helt klart ennå, men vi vil sende det i god tid før styrebehandlingen i august, sier Gabrielsen.

– Bekymret

Hun understreker at LDO ikke kan legge føringer på hvordan et helseforetak organiserer seg, og at de først og fremst ønsker at Vestre Viken skal redegjøre for hvordan et tilbud som langt på vei oppfyller mange av kravene i menneskerettskonvensjonen, ikke svekkes.

– Vi snakker om en pasientgruppe som har få andre tilbud, og hvor tvangsbruken i tradisjonell behandling er høy. Vi ønsker derfor å gi et signal om at vi følger med på hva Vestre Viken gjør, sier hun.

I brevet de skal sende, ønsker de svar på hvordan sykehuset i praksis skal organisere tilbudet på en slik måte at det ikke forringes.

– I styrepapirene skriver de selv mye positivt om BET-behandlingen, men sier samtidig at tilbudet ikke er «bærekraftig» slik det er organisert i dag. Vi vil gjerne få konkretisert hva de mener med dette. Det er en formulering som bekymrer oss, sier hun.

Etter det LDO er kjent med, ser det ut til at Vestre Viken ønsker å knytte teamet til akuttpsykiatrien eller organisere behandlingen poliklinisk.

Vil ha svar på konsekvensene

– Vi kan ikke se at dette er konsekvensutredet. Vi vil gjerne ha dokumentasjon på hvordan kompetansemiljøet i BET kan omorganiseres og tilknyttede døgnplasser eventuelt fjernes, uten at det går utover kvaliteten på tilbudet.

LDO har også sammen med andre organisasjoner bedt om et møte med helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i høst.

– Dette er en av sakene vi vil ta opp på møtet med ham, sier hun.

Samtidig som denne saken ruller, har regjeringen satt i gang arbeidet med å innføre FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov.

– BET-tilbudet er et eksempel på behandlingstilbud som er med å oppfylle konvensjonens innhold, sier hun.

Redd for at psykisk helsevern kun ender med å jobbe akutt

Lederen av NSFs faggruppe for sykepleiere som jobber innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, er også bekymret.

– Med forbehold om at jeg ikke har sett saksgrunnlaget til styret, så undrer jeg meg over at forslaget virker å svekke eller legge ned døgntilbudet innen BET-behandling, sier Rolland.

 – Jeg er bekymret for at tilbud generelt sett svekkes, snevres inn, og at vi til slutt kun skal jobbe med akutte kriser. Dette er en retning vi ser i dagens utvikling. 

Også han legger vekt på at BET-døgnbehandling er trukket frem av WHO som moderne tilbud som også er et medikamentfritt alternativ.

– Vi har tidligere påpekt at opptrappingsplanen for psykisk helse ikke tar innover seg internasjonale forpliktelser, sier han.

Han viser til WHOs veileder «guidance and technical packages on community mental health services». 

– Den gir en overordnet føring om at alle land skal utvikle helsetjenester i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder generelt og CRPD spesielt, sier Rolland.

Passer ikke alle

Rolland er også klar over at BET-behandling ikke passer for alle.

– Det er et godt supplement til andre tilbud, spesielt for den gruppen det er ment for, sier han.

Han tenker det er positivt at Vestre Viken har utforsket de negative sidene ved tilbudet. Psykologitidsskriftet og Vestre Viken har publisert saker om dette.

– Det gjør at de kan justere og tilpasse tilbudet. Det er vanskelig å se at alle tilbud passer alle innen psykisk helse, selv om rammene for tjenestene dessverre ofte er slik. Her må vi i langt større grad evne å tenke og utvikle personsentrerte, rettighetsbaserte og recovery-orienterte tjenester, sier han.

Rolland sier det er vanskelig se at dette er faglig begrunnet, men heller økonomisk motivert. 

– Dessverre er det tilfelle for mange av dagens endringsforslag innen tjenestene. Det gjelder både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale psykisk helse- og rustjenester, sier han.

Det beste hadde ifølge Rolland vært å kunne forebygge, for å unngå at det blir i behov for et slikt behandlingstilbud. 

– Mulig det kan fungere på sikt, men uansett er vi i behov av døgnplasser som også jobber spesifikt og ikke kun i akutte situasjoner. Slik jeg kjenner denne modellen, er den basert på døgnbehandling, sier han.