Forslag til ny abortlov: Vil lovfeste reservasjonsretten for helsepersonell

Abortloven helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) la frem på en pressekonferanse fredag, innebærer flere endringer, deriblant at retten til selvbestemt abort utvides med seks uker, til 18 uker ut i svangerskapet.

Loven skal også blant annet inneholde en ny formålsparagraf.

Det er første gang loven foreslås endret siden 1978.

Reservasjonsretten blir lovfestet

Helsepersonell skal få lovfestet den eksisterende retten til å reservere seg mot å utføre abort av samvittighetsgrunner, ønsker regjeringen.

I dag er reservasjonsretten kun festet i forskrift, men helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) bekrefter at det nå skal inn i den nye abortloven.

– Helsepersonell som av samvittighetsgrunner ønsker det skal fritas fra å utføre eller assistere ved aborter, inkludert å rekvirere og ordinere medikamenter ved medikamentell abort. Retten til fritak omfatter ikke stell og pleie før, under og etter aborten. Fritaket må gjøres generelt og gjelde for alle former for abort, heter det i paragraf 24 av regjeringens forslag til ny abortlov.

Fosterantallsreduksjon frem til uke 18

Regjeringen vil åpne for at gravide selv avgjøre om antall fostre skal reduseres frem til uke 18.

Regjeringen foreslår at «fosterantallsreduksjon defineres som abort og at den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres frem til utgangen av 18. svangerskapsuke», heter det i forslaget.

Regjeringen vil med det gå tilbake til det som var norsk praksis frem til 2019.

– Selv om fosterantallsreduksjon ikke avbryter svangerskapet for alle fostrene, er likheten til øvrige aborter såpass stor at også disse inngrepene bør reguleres i abortloven, sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag.

– Og både prinsipielt, juridisk og praktisk mener vi det ikke vil være riktig at en kvinne som ønsker fosterantallsreduksjon, kun skal ha abort av begge fostrene som alternativ, la han til.

Lovfestet rett til oppfølgingssamtaler

I forslag til ny abortlov vil regjeringen at rett til oppfølging og informasjon i valget om å avslutte eller fortsette et svangerskap skal lovfestes.

– Kvinner i Norge skal ha tilgang på trygg og god informasjon i valgsituasjonen. Kvinner skal ha rett til veiledning og støtte, sa helseministeren på pressekonferanse fredag.

Regjeringen vil lovfeste at kvinner har rett til oppfølgingssamtaler i helsetjenesten etter en abort, i forslaget om ny abortlov.

Støtte fra NSF

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen skriver i en e-post at dette er en kunnskapsbasert abortlov som styrker kvinners rettigheter:

– Vi støtter regjeringens forslag om å utvide retten til selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke. Dette er i tråd med ny kunnskap, de øvrige nordiske landenes lovgivning, og WHOs reviderte abortveileder. 

– Jeg mener lovforslaget styrker kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, samtidig som det balanserer vernet om det ufødte liv. Det er også viktig at retten til å fullføre svangerskapet lovfestes i formålsparagrafen, skriver Larsen.

 – Hvor sto dere i diskusjonen om fosterantallsreduksjon (FAR)?

– NSF støttet abortutvalgets mindretall i spørsmålet om fosterantallsreduksjon. Altså å gi selvbestemmelse frem til utgangen av uke 14. 

Regjeringens forslag går lenger enn dette. NSF mener det er et vektig argument at det vil være et alternativ for den gravide å kreve abort og avslutning av svangerskapet for alle fostrene, dersom hun ikke får tillatelse til å utføre fosterantallsreduksjon før utgangen av 18. svangerskapsuke. 

– Vi mener den gravide ikke bør settes i en situasjon der avbrudd av hele svangerskapet er eneste mulighet. Det forutsettes fortsatt at fosterantallsreduksjon kun gjennomføres innenfor rammen av det som er medisinsk forsvarlig, skriver Larsen.

Jordmødrene vil ha nasjonal prosedyre

Anita Lyngholm, nestleder i Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund er begeistret over dette:

– Det vi er mest glad for er at helse- og omsorgsministeren lovfester retten til informasjon i forkant og oppfølging i etterkant av abort for kvinnene.

Det systemet Norge har i dag for informasjon er for dårlig, mener NSF.

Hun syns det er viktig å få på plass abortforebyggende lavterskeltilbud på helsestasjonene. 

– Blir det jordmødrene som skal sørge for dette? 

– Det er en jordmoroppgave. Men det må lages en nasjonal prosedyre og det krever midler over statsbudsjettet, syns Lyngholm.

– Retten til reservasjon blir lovfestet, betyr det mye for dere?

– Våre medlemmer har delte meninger om utvidet abortgrense, det er derfor viktig at de som ikke ønsker å gjennomføre aborter kan reservere seg mot dette. Det må likevel sikres at det er nok ressurser tilgjengelig, slik at de som ønsker å gjennomføre en abort får gjort dette på en god og forsvarlig måte med nok støtte og oppfølging gjennom hele prosessen., svarer Lyngholm i NSF.

Tenker mest på de yngste jentene

Ann Karin Swang er leder for Helsesykepleierne i NSF. Hennes faggruppe møter de aller yngste jentene på helsestasjoner og skoler rundt i landet, mens jordmødrene i større grad møter noe eldre kvinner.

– Vi her helt enige med jordmødrene og støtter alle deres forslag og krav, sier Swang.

– Helsesykepleierne er opptatt av de alle yngste jentene, og de er det lite fokus på i lovforslaget, syns Swang.

Hun sier at de ofte møter unge jenter som må reise langt til et sykehus eller lege. Kanskje må de holde situasjonen hemmelig for de nærmeste. Det er en vanskelig situasjon som helsesykepleierne må løse. 

– Vi ønsker oss en kompetanseheving og mer ressurser til helsestasjon for unge landet rundt, sier Swang. Da kan vi gi god oppfølging i primærhelsetjenesten fordi vi ofte kjenner disse jentene godt og vi kan også jobbe for å forebygge nye aborter. Forebygging er det dessverre viet lite plass til i forslaget til ny abortlov, sier Swang.

SV: Historisk dag

Marian Hussein, nestleder og helsepolitisk talsperson i SV, jubler over regjeringens forslag til ny abortlov.

– Dette er en historisk dag for å styrke kvinners rett til selvbestemt abort. Jeg er stolt over kampen den norske kvinnebevegelsen har tatt for å løfte dette som en viktig sak for å styrke kvinners menneskerettigheter, skriver Hussein i en e-post til NTB.

Sanitetskvinnene: – En stor seier!

– Hvis dette forslaget går gjennom i Stortinget vil det være en stor seier og et viktig skritt for å gi kvinner mer makt og bestemmelse over egne liv og kropper, sier Malin Stensønes, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Norges største kvinneorganisasjon. 

Hun mener det ikke blir flere aborter av å utvide selvbestemmelse. 

– Det viser tydelig at kvinner tar de beste valgene for sin kropp og liv. Vi trenger ikke nemndenes overformynderi. NKS forventer at regjeringen og Stortinget i denne prosessen vil se på andre alternativer som sikrer kvinner et helsefaglig og støttende tilbud, og som samtidig ivaretar selvbestemmelsen, sier Stensønes. 

Sp, Høyre, Frp og KrF avgjør

Lovforslaget skal nå legges framfor Stortinget. Det er ventet at Ap, Venstre, SV, MDG og Rødt stemmer ja til forslaget. Det vil gi 80 representanter, fem mindre enn det som trengs for å bli vedtatt.

Det kan dermed bli opp til de andre partiene å avgjøre om loven vedtas eller ikke.