«Pingisfeber» blant parkinsonpasienter

I disse dager går Ping Pong Parkinson World Championship av stabelen i Slovenia. Over 300 spillere diagnostisert med den nevrologiske sykdommen, stiller til dyst.

Den svenske, pensjonerte sykepleieren Maria Wäneskog (61) er blant favorittene.

Dette til tross for at hun pleier å være eneste spiller i rullestol.

– Motspillerne kan bli en smule satt ut av det, forteller hun til Sykepleien.

– Reglene er litt annerledes når du spiller mot en i rullestol, blant annet hvordan det er lov å serve og hvem som kan returnere ballen i double.

Sykepleiens svenske søstermagasin Vårdfokus hadde nylig en større reportasje om Wäneskog og bordtennis for personer med Parkinson-diagnose.

Tittelen lød «Sjuksköterskan Maria satsade på pingiskarriär efter diagnosen: 'Idrotten är min räddning'»

Her kunne man blant annet lese om hvordan et ødelagt høyrebein, uten sammenheng med Parkinson-diagnosen, de siste årene har tvunget Wäneskog ned i sittende stilling.

En stund trodde hun det betød slutten for bordtenniskarrieren, men hun ble overtalt av tidligere medspillere om å forsøke igjen.

– Nå kjenner jeg meg litt som et forbilde på konkurransene, sier hun til Vårdfokus.

– Jeg beviser at det går an.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

VM for femte gang

Ping Pong Parkinson World Championship arrangeres i den slovenske byen Laško, og er det femte i rekken. Wäneskog har deltatt hver gang.

I fjor tok hun gull i double sammen med Cecilia Qwinth. Hun har også en bronsemedalje fra New York i 2019.

En av hennes strategier er å presse motstanderne hardt fra side til side.

– Det hjelper på rekkevidden min at jeg kan spille med både venstre og høyre hånd, forteller hun.

Wäneskog trener i en av Sveriges største bordtennisklubber, Spårvägens BTK i Stockholm. Her er Parkinson-gruppen i kraftig vekst, og for tiden teller den rundt 50 spillere.

I 2020 arrangerte klubben Sveriges første nasjonale mesterskap i bordtennis for personer med Parkinson.

Spårvägens BTK er også initiativtaker til det nasjonale prosjektet Pingis Parkinson.

– Spillerne forteller om bedre koordinasjon, balanse, kognisjon og psykisk helse, forteller sykepleier Karin Gill, som er en av tre ansatte i Pingis Parkinson.

Hun lar det være liten tvil om at treningsformen slår an hos målgruppen.

– Noen tror det kan være en vanskelig sport å drive med for denne gruppen på grunn av skjelvinger, men mange forteller at skjelvingene avtar når de holder i racketen og konsentrerer seg om spillet.

Dans, boksing og bordtennis

Prosjektet startet opp i januar og er finansiert av Allmänna arvsfonden. Hovedmålet er aktivisere flere med Parkinson-diagnose gjennom bordtennis.

Flere vitenskapelige studier har konkludert med at bordtennis kan ha både fysiske og psykiske helsegevinster for ulike grupper av utøvere, ikke minst eldre.

Det finnes dessuten studier som indikerer at personer som spiller racketsport, lever lengre enn de som utøver andre typer idrett. Det sosiale aspektet anses å spille inn.

En studie som så spesifikt på personer med Parkinson-diagnose konkluderte med at dette var en trygg treningsform for pasientgruppen.

Gill og hennes kolleger samarbeider med bordtennisklubber rundt om i Sverige for å starte treningsgrupper, de bygger nettverk, arrangere konkurranser også videre.

– Responsen så langt har vært veldig god, forteller hun til Sykepleien.

– Til nå har dans og boksing vært stort blant parkinsonpasienter her i Sverige, men interessen for bordtennis er i kraftig vekst.

«Pingisfeber» etter OL

Etter svenske Truls Möregårdhs prestasjoner under sommerens OL i Paris, har en kraftig «pingisfeber» spredd seg over hele Sverige. Bordtennisklubbene melder om en enorm pågang, særlig av yngre, som ønsker å begynne å spille.

– Effekten av Truls’ suksess merkes over alt, forteller Gill i Pingis Parkinson.

– Det har faktisk bremset vår satsing noe, siden enkelte klubber nå må prioritere de yngre og ikke har kapasitet til også å starte opp Parkinson-grupper.

Hun understreker at det må sies å være et luksusproblem som vil gå seg til over tid.

– Klubbene er generelt veldig positive til Pingis Parkinson. Vi har etablert samarbeid med sju–åtte av dem så langt, forteller Gill.

– Vår målgruppe har dessuten fordelen av at de ofte kan trene på dagtid, da kampen om spilletid i hallene ikke er så stor.

Foreløpig har prosjektet driftsmidler for tre år.

– Vi håper å kunne fortsette lenger, men jobber også for at gruppene og nettverkene vi bygger opp, skal kunne fortsette videre uten oss, sier Gill.

Også for personer med Alzheimer

Interessen for bordtennis blant parkinsonpasienter er internasjonal og voksende. Mens de aller fleste spiller for treningen og hyggens skyld, satser andre, som Maria Wäneskog, litt eller mye ekstra.

Om ikke lenge arrangeres det faktisk nok et internasjonalt mesterskap i bordtennis for personer med diagnosen.

23. til 27. oktober går nemlig World Parkinson's Table Tennis Championships av stabelen i forbindelse med World Table Tennis for Health Festival i den franske byen Maizières-les-Metz. Her blir det også en egen konkurranse for personer med Alzheimer.

Også i Norge

Kombinasjonen Parkinson og bordtennis også fått fotfeste her i landet.

«Bordtennis egner seg godt som treningsform for mennesker med Parkinson og utvikler hurtighet, kondisjon, balanse og ikke minst idrettsglede og et godt fellesskap», står det å lese på hjemmesiden til Norges Parkinsonforbund.

Flere steder i landet, deriblant Oslo, Stavanger og Kristiansand har parkinsonforeninger startet opp bordtennisgrupper med faste treningstider, gjerne i samarbeid med den lokale klubben.

Sykepleier Karin Gill jobber for tiden fulltid med bordtennis. Hun har halv stilling i Pingis Parkinson og tilsvarende som distriktsutvikler for Nordvästra Götalands bordtennisförbund.

Hun opplever arbeidet som en meningsfull med tanke på folkehelse.

– For parkinsonpasientene ser vi at symptomene lindres. Bordtennis gir både fysiske og psykiske gevinster, og er en aktivitet uten aldersgrense som alle kan utøve på sitt nivå.