fbpx Gå på do, ta den kaffen, spis et eple og – viktigst av alt – vær snill mot deg selv Hopp til hovedinnhold

Gå på do, ta den kaffen, spis et eple og – viktigst av alt – vær snill mot deg selv

Bildet viser innleggsforfatter Anders Christoffersen.

Det er fascinerende hvor mye mer positivt jeg ser på både yrket mitt, pasientene og de vanskelige spørsmålene hvis jeg bare har fått litt hvile og holder blodsukkeret stabilt.

Helse har vært min hovedinteresse så lenge jeg kan huske, kanskje enda lengre. Om det er fordi interessen har vært der fra starten, eller om hukommelsen begynner å svikte litt, vet jeg ikke. 

På ungdomsskolen var det førstehjelp og speideren som opptok meg. På videregående valgte jeg helse og sosial, og senere fulgte sykepleien før jeg til slutt endte på legestudiet. At jeg er over gjennomsnittet interessert i helse, medisin og spesielt akuttmedisin, er ingen hemmelighet. Faktisk tror jeg at de fleste av oss som jobber i helse, er like lidenskapelige og engasjerte i yrket vårt.

Må jobbe med meg selv om mine holdninger

Har du noen gang lagt merke til hvordan mange av oss som jobber i helse, omtaler oss selv? Vi sier ikke «jeg jobber som sykepleier» eller «jeg jobber som lege». Vi sier rett og slett «jeg er sykepleier» og «jeg er lege», eller «jeg er ambulansearbeider». 

Yrket vårt er ikke bare noe vi gjør. Det er en stor del av hvem vi er. Selv om noen kanskje bruker andre formuleringer, ligger det en fellesnevner her: Vi er dypt engasjert i både faget og pasientene vi møter. Likevel hender det at jeg, som så mange andre, må jobbe med meg selv og mine egne holdninger.

Har du noen gang deiset ned i stolen på vaktrommet og åpnet med «jeg håper det blir rolig i dag» eller «jeg orker ikke noe ekstra nå»? Kanskje til og med «jeg klarer ikke flere studenter i dag» eller klassikeren «det er ikke pasientene som er problemet. Det er pårørende som gjør det vanskelig». Listen over slike utsagn kan bli lang, og jeg er ganske sikker på at vi alle har vært der. De som ikke har sagt det høyt, har nok i hvert fall tenkt det.

Det er viktig med selvomsorg

Som fastlege starter dagen min ofte med en overfylt innboks og en tettpakket timebok. Akuttimene blir alltid reservert, men når jeg er sliten, kan jeg ikke unngå å tenke «la oss håpe de akutte timene forblir tomme i dag». Men samtidig, det er jo ofte de akutte tilfellene som gir hverdagen det lille ekstra krydderet. De utfordrer meg og gir meg spenning. Dessuten er det jo ikke pasientenes feil at de blir syke. Ingen blir syke med den hensikt å gjøre dagen min vanskeligere.

Derfor jobber jeg med meg selv fordi jeg elsker jobben min. Faktisk er det den jobben jeg har trivdes best i noensinne. Jeg har hatt flere givende jobber tidligere, men det er noe helt spesielt med denne. Problemet vi møter som helsepersonell, er at vi gir så mye av oss selv på jobb. Det er ikke rart at vi til tider kjenner oss frynsete i kantene og mister litt overskudd. Det er naturlig, for eksempel, at noen som har gått rett fra kveldsvakt til dagvakt føler seg slitne når de møter en travel avdeling på morgenkvisten.

I starten var jeg sint på meg selv for å bli frustrert over for mange pasienter i timeboken eller for å irritere meg over de som kommer med enda en problemstilling helt på slutten av konsultasjonen. For ikke å snakke om de som vil diskutere fire store problemer i første konsultasjon, etter at jeg har hatt en natt med dårlig søvn. 

Nå er jeg ikke sint lenger. Jeg har innsett at det er menneskelig å bli sliten. I stedet har jeg valgt å fokusere på å jobbe med tankegangen min og, kanskje viktigst av alt, med selvomsorg.

Det starter hos oss selv

Vi som jobber i helsesektoren, er ofte flinke til å ta vare på andre, men hvor flinke er vi til å ta vare på oss selv? Jeg er en dårligere versjon av meg selv når jeg er sliten, sulten eller har søvnmangel. 

Det er fascinerende hvor mye mer positivt jeg ser på både yrket mitt, pasientene og de vanskelige spørsmålene hvis jeg bare har fått litt hvile og holder blodsukkeret stabilt. Når en av mine pasienter må vente litt ekstra på venterommet, ja da er det faktisk fordi jeg spiser et eple og tar en rask kopp kaffe. De får bedre hjelp etterpå. 

Med dette i bakhodet, kan vi hente inspirasjon til å skape bærekraftige turnusordninger, sørge for nok hvile mellom vaktene og sikre en arbeidsbelastning som er levelig. Men det starter hos oss selv med bevissthet rundt hva slags holdninger og energi vi tar med oss inn i arbeidsdagen. Gå på do, ta den kaffen, spis et eple og viktigst av alt vær snill mot deg selv. 

Om du i tillegg klarer å bidra til positiv stemning på vaktrommet, ja da er du mer enn god nok! 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse