Snart må flere i helsetjenesten levere politiattest
Helse- og omsorgsdepartementet vil at flere ansatte i helsetjenesten skal levere politiattest, og har flere lovforslag på gang for å sikre nasjonale sikkerhetsinteresser.
Høringsrunden er akkurat avsluttet. Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått lovendringer som vil føre til at flere ansatte i helsetjenesten må levere bakgrunnssjekk i form av en uttømmende politiattest. Kravet skal fastsettes i pasientjournalloven, helsepersonelloven og helseregisterloven.
Fra før kreves det politiattest fra alt helsepersonell i kommunal helse- og omsorg, samt av helsepersonell som jobber med barn og personer med psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten.
Begrunnelsen for de nye lovendringene er fare for misbruk av store datamengder. Misbruk vil kunne true helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og befolkningens helse og sikkerhet, og derigjennom kunne skade de nasjonale sikkerhetsinteressene.
– Potensialet for skade må være stort
Sykepleien har spurt statssekretær Karl Kristian Bekeng om hva konsekvensene for helseforetakene blir, hvis lovforslagene blir vedtatt, slik de er foreslått i høringsnotatet. Han svarer på e-post:
– Da vil helseforetakene kunne gjøre en noe grundigere bakgrunnssjekk av personell som har eller skal ha tilgang til objekter eller infrastruktur der det behandles store datasett med person- og helseopplysninger som er kritiske for helse- og omsorgstjenesten.
– Vil det bli et skjønnsspørsmål eller soleklare grenser for hvilket helsepersonell de må kreve bakgrunnssjekk fra?
– Hva dette vil omfatte, vil bli nærmere regulert i forskrift, men potensialet for skade må være stort, og misbruk må kunne true helse- og omsorgstjenestens evne til å ivareta sine oppgaver og befolkningens helse og sikkerhet. Forslaget omfatter ikke helsepersonell som har vanlig tilgang til virksomhetens journalsystem.
Neppe aktuelt for vanlige sykepleieroppgaver
– Vil flere sykepleiere enn i dag kunne bli avkrevd politiattest ved ansettelse med de forslåtte endringene?
– Forslaget gjelder stillinger og roller hvor potensialet for skade som følge av tilgang til IKT-systemer er stort. Det er nok derfor neppe aktuelt for sykepleiere som utfører vanlige sykepleieroppgaver.
– Hvilke sykepleiergrupper vil det gjelde, i så fall?
– I den grad det vil omfatte sykepleiere, vil det være de som har høyt tilgangsnivå eller kontroll over virksomhetens IKT-systemer, sikkerhetspersonell og annet personell som har tilgang til store datasett med person- og helseopplysninger, skriver Bekeng.
I høringsnotatet er også forskere nevnt som en gruppe med bred tilgang til datasett med person- og helseopplysninger.
Vil gjelde også for dem som allerede er ansatt
– Vil det også ha tilbakevirkende kraft, slik at noen av de sykepleierne som allerede jobber i spesialisthelsetjenesten vil måtte fremlegge politiattest?
– For de få det gjelder, vil det være aktuelt å fremlegge politiattest selv når man allerede jobber i spesialisthelsetjenesten. Men vi presiserer at forslaget kun omfatter personell som har tilgang til opplysninger som er kritiske for helse- og omsorgstjenestenes evne til å ivareta sine oppgaver.
– Politiattest er en PDF som kan være lett å forfalske. Vil det komme krav om at arbeidsgivere verifiserer ID og politiattestene?
– Dette må vi komme tilbake til i et eventuelt forskriftsarbeid.
NSF er positive
Norsk Sykepleierforbund (NSF) er positive til lovforslaget så lenge det ikke går ut over muligheten til nødvendig datadeling.
«NSF støtter i hovedsak lovforslagene slik de foreligger, med forbehold om at endringene i helsepersonelloven § 29 ikke hindrer nødvendig digital datadeling, som for tiden er under utredning i helsedepartementet. Et grundig arbeid med forskrifter og rundskriv knyttet til begrensningen i helsepersonelloven § 29, der vi blir gitt anledning til innspill, er derfor avgjørende for NSF for å kunne støtte forslaget,» skriver NSF i høringssvaret sitt.
Konsekvenser for vandelsenheten
– Hva vil konsekvensen bli for dem som utsteder politiattest ved Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, vil de måtte ansette flere?
– Vi har ikke grunn til å tro at forslaget vil omfatte et stort antall personer, og derfor vil det ikke påvirke arbeidsmengden i særlig grad, mener statssekretær Bekeng.
Oppe i Vardø sitter avsnittsleder Alexander Gulliksen Johansen ved Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester. Han ser en mulighet for at lovendringene kan medføre økonomiske og personalmessige konsekvenser for enheten.
– Innføring av krav om fremleggelse av politiattest ved bakgrunnssjekk i helseforetakene vil medføre nye hjemmelsgrunnlag for utstedelse av politiattester, sier han og fortsetter:
– Det kommer stadig flere lovendringer som gir nye hjemler for krav om politiattest, eller som utvider personkretsen i eksisterende hjemler. I sum kan dette medføre en større belastning for enheten.
En saksbehandler ved vandelsenheten behandler i gjennomsnitt ca. 20 000 politiattester per år.
– Avhengig av økning i antall søknader om politiattester vil dette medføre økonomiske og personalmessige konsekvenser for vandelsenheten av tilsvarende omfang, sier Johansen.
Usikkert når loven innføres
I dag er politiattesten gyldig så lenge en person har den samme arbeidsgiver. Det vil si at hvis man tiltales i en straffesak, får ikke arbeidsgiver vite det.
– Vil det komme krav om at politiattestene må fornyes med jevne mellomrom, eller krav om at arbeidsgiver blir varslet av politiet om eventuelle straffbare forhold som måtte oppstå hos de ansatte?
– Detaljene om hvor lenge en bakgrunnssjekk vil være gyldig, må vi komme tilbake til i et eventuelt forskriftsarbeid, skriver statssekretær Bekeng.
– Hvordan sikre at alle disse politiattestene som lagres rundt omkring i helseforetak og kommuner ikke blir misbrukt av arbeidsgiverne eller utro tjenere?
– I lovforslaget er det presisert at opplysninger som virksomheten får i forbindelse med bakgrunnssjekk, ikke skal benyttes til andre formål enn vurdering av om personen er sikkerhetsmessig skikket.
– Vil det nye lovverket tre i kraft før valget i 2025?
– Departementet arbeider nå med å gjennomgå høringsuttalelsene. Det videre tidsløpet må vi komme tilbake til, skriver Bekeng på e-post.
0 Kommentarer