Arbeidsmiljøets konsekvenser for pasientsikkerheten
For å ta godt vare på pasientene, må også de ansatte ha det bra.
For å ta godt vare på pasientene, må også de ansatte ha det bra.
Hvorfor tar ikke flere hjertesyke medisinene sine?
Rundt 60 prosent av slagrammede opplever synsproblemer, men dette blir ikke alltid kartlagt.
Kirurgiske pasienter opplever skjekklister som viktige, men skulle gjerne sett at de lot seg justere etter behov og kompleksitet.
Denne doktorgraden tar for seg erfaringer og behov for støtte foreldre til brannskadede barn har, både under sykehusopphold og etter utskriving til hjemmet.
Å jobbe i team er også noe som må læres. En doktorgrad ser nærmere på hvordan.
Risikofaktorer er blant annet å bo i kommunal bolig, være smittet før introduksjon av proteasehemmere, ha opprinnelse fra Asia eller Sør- og Mellom-Amerika eller rusproblemer, viser denne studien.
Pasienter som ble innledet med tiopental, hadde høyere risiko for å oppleve utilsiktet våkenhet.
Organisert debrifing er ikke fast rutine. I stedet bearbeider sykepleierne reaksjonene på egen hånd, ved å tilegne seg mer kunnskap eller ved å snakke med kolleger og AMK-legene.
Da en digital oppfølgingsløsning for hjemmedialyse skulle utvikles, var pasientene for syke til å delta. Løsningen ble å bruke fiktive pasienter – personaer eller personas.
Sykepleiere i master- og videreutdanninger fikk relevant kunnskap som de kunne ta i bruk i arbeidshverdagen for å bistå pasientene i samvalgsprosessen.
Tidligere er det forsket en del på smerter knyttet til sårskift, men kroniske sår kan også medføre såkalte bakgrunnssmerter, som er tema for denne doktorgraden.
Sprøytestikk kan være både skummelt og vondt, ikke minst for barn.
Hva kan få leger og sykepleiere til å samarbeide enda bedre om pasientsikkerhetskultur? Det er noe av det denne doktorgraden tar tak i.
Trykkammerbehandling for stråleskader kan gi redusert symptombyrde og bedre livskvalitet, ifølge denne doktorgradsavhandlingen.
Sykepleierne har flere viktige roller som har betydning for kvaliteten. De utviser faglig profesjonell omsorg, har kompetanse i å håndtere teknisk utstyr og deltar i tverrfaglig samarbeid.
Pasienten fikk god pleie og symptomlindring. Men manglende kommunikasjon, strenge besøksrestriksjoner og smittevernutstyr var en belastning både for pasienter og pårørende.
De føler seg som en ressursbelastning og savner omsorg og reell medbestemmelse.
Helsepersonell trenger mer kunnskap om hørselstap og kommunikasjon med døve. Noen har dessuten negative holdninger overfor denne pasientgruppen.
Sykepleiere tilpasser seg strukturer og normer i helsetjenesten fremfor å hevde faglige vurderinger. Erfaring vektlegges mer enn vitenskap.
Tross positive effekter av LAR-behandling, har pasientgruppen høyere dødelighet enn gjennomsnittsbefolkningen. En ny doktorgrad ser nærmere på tallene.
Resten kom via legevakten eller fastlegen. Disse pasientene var yngre enn de som ble lagt inn med ambulanse.
Delirium, en ASA-skår på 3–4 og ikke utskrevet til eget hjem var forbundet med redusert funksjonsnivå fire måneder etter utskrivelse.
Har metoden som brukes for å vurdere progresjon under fødsler mye å si for antall keisersnitt? Det er noe av det denne doktorgradsavhandlingen ser nærmere på.