Alder og teknologi utfordrer bruk av e-helse hos pasienter med hjertesvikt
Sykepleiere kan bidra til økt egenomsorg hos hjertesviktpasienter ved å styrke deres e-helsekompetanse.
Høy alder, redusert egenomsorg, nedsatt kognitiv funksjon og lese-, skrive- og læreferdigheter påvirker e-helsekompetanse hos hjertesviktpasienter. Denne litteraturstudien undersøker faktorer som påvirker e-helsekompetanse og egenomsorg for å optimalisere bruken av e-helse hos hjertesviktpasienter.
E-helse er definert som bruk av helserelaterte tjenester gjennom informasjon- og kommunikasjonsteknologi (1). Det er vist at e-helse kan styrke hjertesviktpasientenes helsetjenestetilbud (2). Derimot har e-helse liten verdi om pasientens e-helsekompetanse hindrer effektiv bruk (3).
E-helse har vist å redusere sykehusinnleggelser og helsekostnader og bedre oppfølgingen uavhengig av geografi (5). For at hjertesviktpasienter skal kunne utnytte e-helsetjenester bedre, er det behov for mer kunnskap.
Cirka 1 prosent av befolkningen i Norge lever med hjertesvikt, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) (6). Andelen øker til rundt 10 prosent for personer over 70 år (7). Hjertesvikt oppstår når hjertets evne til å pumpe blod ikke møter organenes behov for oksygen. Klassiske symptomer er dyspné og redusert arbeidstoleranse (7, 8).
Prognosen avhenger av graden av hjertesvikt, men er ofte alvorlig. Behandlingen av hjertesvikt setter krav til pasientenes kunnskap (6, 8). God evne til egenomsorg er viktig for å håndtere hjertesvikt og oppnå god etterlevelse av medikamentelle og ikke-medikamentelle tiltak (9)
Redusert egenomsorg er et kjent problem hos hjertesviktpasienter (7). E-helse brukt i veiledning kan øke pasientenes kunnskap og styrke relasjonen mellom pasienter og sykepleiere (2). Tidligere studier rapporterer varierende erfaring med e-helse (10, 11). Derfor trenger vi å utvikle veltilpassede e-helseverktøy for å utnytte e-helse bedre i omsorgen av den enkelte pasient (5).
Her er et rammeverk for e-helsekompetanse
The e-health literacy framework (eHLF) definerer tre hovedkategorier fordelt på sju domener innen e-helsekompetanse (se figur 1).
Litteratursøk er gjort i Cinahl og Medline (Ovid) i november 2023 (se tabell 1).
Inklusjonskriteriene var artikler publisert på engelsk eller skandinavisk språk etter 2013, og deltakerne måtte være pasienter over 18 år med påvist hjertesvikt. Videre måtte artiklene omhandle bruk av e-helse og e-helsekompetanse.
Faktaboksen under viser de åtte artiklene som ble inkludert: to kvalitative artikler (12, 13), fire kvantitative artikler (14–17), en artikkel med blandet kvantitativ og kvalitativ metode (18) og en systematisk oversiktsartikkel (19) som også inkluderte to av de siterte originalartiklene (16, 18).
Flere faktorer hindrer bruk av e-helse
Nedsatt kognitiv funksjon, redusert egenomsorg og høy alder hos hjertesviktpasienter gjør det vanskeligere å bruke e-helse (14, 18). Typisk kan nedsatt syn og hørsel hos eldre være en slik hindring (18). eHLF understreker at muligheten til å lese og skrive påvirker pasienters e-helsekompetanse (4).
Det er rapportert at personer med lav e-helsekompetanse har utfordringer med å finne digital informasjon som fremmer helse og forebygger sykdom. De ønsker derfor i begrenset grad å bruke e-helse i oppfølgingen av egen sykdom (20).
Pasient- og brukerrettighetsloven sier tydelig at pasientene skal ha nødvendig informasjon for å få innsikt i egen helse og behandling (21). Helsepersonell må derfor vurdere pasientens e-helsekompetanse – og bistå med å fremme slike kompetanse – om e-helse skal brukes i behandling og oppfølging (10).
Økt e-helsekompetanse har en direkte og positiv effekt både på kunnskap om hjertesvikt og graden av egenomsorg. Evnen til å innhente korrekt informasjon om tiltak ved hjertesviktforverring vil ha betydning for pasientens egenomsorg (14, 15, 18). Generell kunnskap om pasientens ansvar for egen helse og navigasjon i helsetjenesten er relatert til pasientens e-helsekompetanse (4).
Sykepleiere må veilede hjertesviktpasienter
Hjertesviktpasienter må selv følge med på tegn til at hjertesvikten blir verre. Egenmonitorering kan utføres ved bruk av e-helse, for eksempel telemonitorering via mobiltelefon som registrerer og overfører informasjon til helsetjenesten (6).
For at hjertesviktpasienter skal lykkes med egenmonitorering, må de ha kunnskap om hvordan teknologien skal brukes. Sykepleiere har en viktig rolle i opplæringen av pasientene (6). Det er i tråd med punkt 2.1 i de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere: «Sykepleieren har ansvar for en sykepleiepraksis som fremmer helse og forebygger sykdom og lidelse» (22).
Å benytte internett og digitale helseforum til å opprette kontakt med likepersoner kan virke positivt på egenomsorgen. Slike fora kan dessverre også bidra til mistillit til helsetjenesten generelt og sykepleiere spesielt (12, 13). Hjertesviktpasienter kan oppleve at de ikke har fått god nok informasjon om sykdommen. Pasientene i en studie rapporterte at helsepersonellet brukte et vanskelig fagspråk (12).
Tilgang til ulike brukerorganisasjoner, støttegrupper og validerte, troverdige nettsider med forskningsbasert informasjon har vært foreslått av både pasienter og helsepersonell som en mulig støtte for pasientene (13). Sykepleiere har ansvar for å veilede pasientene om hvor de finner pålitelig informasjon om helse på internett. Det kan bidra til at pasientene vurderer informasjonen mer kritisk og henvender seg til helsepersonell hvis de er usikre (2, 14).
Pasienter må føle seg trygge
De fleste hjertesviktpasientene har stor tillit til både helsepersonell og rådene de får fra helsepersonell. I en studie blant 129 eldre hjertesviktpasienter ønsket flertallet å ta i bruk e-helse via mobil om det ble anbefalt av helsepersonell, selv om de i utgangspunktet ikke hadde slike intensjoner (16).
eHLF understreker betydningen av at pasienter må føle kontroll og trygghet ved bruk av e-helse (4). Flere sentrale faktorer er avgjørende for om pasientene vil bruke slike tjenester (4, 13, 14, 18). Blant annet må e-helsetjenestene være intuitive, ha et enkelt brukergrensesnitt og være utformet på en måte som gjør det fordelaktig for pasienter uansett alder å bruke dem.
E-helsetjenestene må være diagnosespesifikke, og språket må være enkelt og uten medisinsk terminologi. I tillegg må e-helsetjenestene utgjøre et tilskudd til – og ikke en erstatning for – de tradisjonelle helsetjenestene (13).
eHLF (4) synliggjør at motivasjon er en viktig faktor for at e-helse skal kunne bidra positivt for pasientenes helse (4). Enkelte pasienter ønsker ikke å bruke e-helsetjenester, og det må respekteres (19). Digitalt utenforskap kan oppstå når man ikke har mulighet til å bruke e-helsetjenester for å få helsehjelp. Pasientenes forutsetninger for å bruke e-helse kan variere betydelig (23).
Pårørende og sykepleieres kompetanse er avgjørende
Ved digitalt utenforskap eller manglende forutsetninger hos pasienten for å bruke e-helse kan pårørende være en viktig ressurs (17, 20). Pårørende kan bistå hjertesviktpasienter med å formidle deres behov og bidra til å hindre digitalt utenforskap (10).
Det er en klar sammenheng mellom e-helsekompetanse blant sykepleiere og deres alder, sivilstatus og utdanningsnivå (11). eHLF understreker hvor viktig det er at både sykepleiere og pasienter har ferdighetene som trengs for å engasjere seg aktivt i e-helse.
Sykepleierens e-helsekompetanse avhenger av evnen til å håndtere digital informasjon og ha de nødvendige ferdighetene for å bruke e-helse som et verktøy. Sykepleiere må være bevisst sin funksjon og rolle omkring bruken av e-helse. De må akseptere at e-helseinteraksjoner medfører mindre fysisk kontakt med pasientene (4, 19, 24), noe flere sykepleiere rapporterer som upersonlig (19, 24).
Sykepleiere er mindre villige til å ta i bruk e-helse om det betyr økt arbeidsmengde og medfører behov for å bruke flere datasystemer (19). Det er rapportert at 30 prosent av helsepersonell opplever hindringer med e-helse, som relateres til dårlige teknologiske og tekniske løsninger, finansielle restriksjoner eller manglende funksjonalitet (24).
Selv om enkelte sykepleiere kan være negativt innstilt til å bruke e-helse, er det viktig å huske at e-helse uansett brukes av mange pasienter. Sykepleiere spiller en nøkkelrolle i å gjøre e-helse til et best mulig tilskudd til den tradisjonelle helsetjenesten.
Pasienter må involveres i e-helseutviklingen
Å kartlegge spesifikke pasientgruppers behov er sentralt innen utviklingen av e-helse. Dersom pasientene involveres i utviklingen av ulike e-helseverktøy, kan de bli mer intuitive og mindre teknologisk utfordrende (14, 16, 18). Pasienter ønsker e-helsetjenester som samler all relevant helseinformasjon på en plass, hvor både pasienten selv og sykepleierne har tilgang (4).
Pasientsentrert sykepleie med søkelys på pasientens individuelle behov kan gjøre e-helse til et positivt hjelpemiddel og bidra til bedre behandlingstilbud for hjertesviktpasienter (4, 13, 17). Om pasienten blir forstått som en aktiv og likeverdig person, kan det føre til at vedkommende deltar aktivt i beslutninger om egen helse (10).
For å optimalisere behandlingen av hjertesviktpasienter er det vesentlig at pasientene får strukturert oppfølging. Det finnes flere modeller, for eksempel klinikkbasert fysisk oppfølging, telemonitorering med hjemmebasert oppfølging og hybrid oppfølging med fysisk og telemonitorert oppfølging.
Det vesentlige er å finne en løsning som passer best for den enkelte pasienten (7). Implementering av e-helse kan øke antallet pasienter som får oppfølging, fordi avstanden til bosted og reisevei ikke påvirker tilbudet. E-helse kan derfor sikre at fysiske, psykososiale og økonomiske forhold hos pasientene i mindre grad påvirker lav etterlevelse av behandlingen og involvering i egen helse (14).
Sykepleiere bør i en tidlig fase gjennomføre en helhetlig vurdering av pasientens ferdigheter i bruk av e-helse. På denne måten kan pasientens muligheter for å utvikle god e-helsekompetanse bli en naturlig del av pasientsentrert behandling med mål om å fremme egenomsorg (17).
Pasientspesifikke faktorer spiller inn
I lys av rammeverket eHLF belyser denne litteraturstudien viktige faktorer som kan påvirke hjertesviktpasientenes e-helsekompetanse positivt og negativt. Selv innenfor den avgrensede gruppen som hjertesviktpasientene representerer, er det flere pasientspesifikke faktorer som kan utfordre optimaliseringen, slik som alder, syn og hørsel. For sykepleierne er ytre faktorer som dårlige teknologiske løsninger og økonomiske begrensninger de største hindringene for å ta i bruk e-helse.
Å styrke hjertesviktpasientens e-helsekompetanse kan bidra til bedre egenomsorg. For at utviklingen av e-helse skal optimaliseres, må det tilpasses de reelle behovene. Derfor er det viktig at både pasienter og sykepleiere involveres i utviklingen av e-helse. Sykepleiere bør kartlegge den enkelte pasientens e-helsekompetanse og involvere pårørende i pasientenes bruk av e-helse.
Basert på de tilgjengelige studiene er det god grunn til å tro at implementering av e-helse som tar hensyn til de spesifikke faktorene diskutert i denne litteraturstudien, kan forbedre pasientenes evne til egenomsorg. På denne måten kan e-helse bidra til bedre behandling for en stor gruppe hjertesviktpasienter.
Implikasjoner for praksis
- Det er behov for tilpassede e-helsetjenester for hjertesviktpasienter. Medvirkning fra både pasienter, pårørende og sykepleiere må være en naturlig del av utviklingen.
- Hjertesviktpasienters individuelle e-helsekompetanse bør kartlegges, slik at sykepleierne kan bidra positivt til styrket e-helsekompetanse når det er nødvendig.
- Økt e-helsekompetanse i befolkningen kan redusere samfunnets kostnader ved at flere følger tilpasset behandling bedre, noe som også kan føre til færre sykehusinnleggelser.
Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.
0 Kommentarer