Hvem bestemmer døgnrytmen?
På et sykehjem må den enkelte beboers døgnrytme nødvendigvis tilpasses felles aktiviteter, måltider og vaktskifter. 20 studenter har undersøkt om det er stort sprik mellom den enkeltes ønsker og den faktiske døgnrytmen beboerne må innordne seg etter.
Prosjektet
Praksisfeltet skal ha innflytelse på utformingen av
studieopplegget ved deltidsutdanningen for sykepleierutdanning ved
Høgskolen i Oslo. I siste semester er ett av målene at studentene
skal bli fortrolig med sykepleierens ansvar for fagutvikling.
Institusjonssjefen på et sykehjem i en bydel skisserte et mulig
prosjekt: Var døgnrytmen godt nok tilpasset beboerne?
En prosjektstyringsgruppe ble dannet i januar 2004, hvor fire
studenter, to veiledere, studieleder fra deltidsutdanningen og
institusjonssjefen på sykehjemmet var med.
20 studenter deltok i prosjektet som hadde en tidsramme på 5
måneder, frem til slutten av utdanningen. Andre læringsaktiviteter
foregikk parallelt. I denne artikkelen vil vi kort belyse hvordan
det hele forløp.
Er det samsvar?
Styringsgruppen fastsatte rammer for prosjektet, og utformet
problemstillingen:
I hvilken grad er beboernes ønsker og vaner relatert til
døgnrytmen i samsvar med hva de erfarer på sykehjemmet?
Undersøkelsen av døgnrytmen ble avgrenset til:
- Tider for å stå opp og å legge seg
- Måltidene
Ut i felten
Studentene var medansvarlige for videre utforming av
prosjektet, som ble karakterisert som en kvalitetsundersøkelse.
Ressursforelesninger om kvalitativ metode (intervju og
feltobservasjon), forskningsetikk og vitenskapsteori var en del av
innholdet. Utover det arbeidet studentene gruppevis. Det at de selv
skulle samle data, og ikke bare høre
om forskningsprosessen, syntes å motivere dem. Søk
etter relevant litteratur, ikke minst forskningsartikler knyttet
til eldre på sykehjem, institusjonalisering og døgnrytme, var en
del av planleggingen. Når undersøkelsen var tilstrekkelig
klargjort, tok prosjektveilederne ansvar for endelig utforming av
prosjektbeskrivelsen, som ble sendt til Norsk samfunnsvitenskaplig
datatjeneste.
I fellesrommene
Feltobservasjonen foregikk primært i fellesrommene på én
avdeling, slik at utvalget var de som til enhver tid oppholdt seg
der. 52 beboere (av totalt152) utgjorde et potensielt utvalg for
intervju.
Det var personalet på postene som fant fram til beboere som var
mentalt klare nok til å delta. Studentene innhentet deretter
informert, skriftlig samtykke fra disse. Totalt ble 19 beboere
intervjuet.
Observasjonen foregikk fra kl. 07.00 til 22.00 over én uke (7
dager). Studentene fordelte tidene mellom seg parvis. For å
kvalitetssikre observasjonen, ble det i felleskap utarbeidet en
ganske detaljert observasjonsguide. Selv om beboerne var i fokus
for observasjonen, utgjør personalet en del av beboerens miljø, og
flere samspillsituasjoner ble observert.
Etiske aspekter
Et kvalitativt intervju må tilpasses problemstilling og
intervjusituasjon (1). Når 20 uerfarne skulle intervjue, var det
nødvendig med en relativt detaljert intervjuguide som ble
utarbeidet i fellesskap. To og to studenter gjennomførte
intervjuene som varte mellom 20 og 60 minutter. Den ene studenten
stilte spørsmål/ledet samtalen, mens den andre noterte.
Studentene la stor vekt på ulike etiske aspekter ved
prosjektet. Det var viktig for dem at beboerne som lot seg
intervjue ikke følte seg invadert eller presset. De var innstilt på
å avbryte intervjuet dersom beboeren viste tegn på trøtthet eller
utilpasshet. Anonymiteten måtte også ivaretaes. Studentene var
opptatt av at det ble gitt tilstrekkelig informasjon til beboere
som ville bli berørt av feltobservasjonen.
Struktur
Data ble strukturert i de tre temaområdene: Stå opp/legge seg,
måltider og aktiviteter. Veilederne hadde en innledende
brainstorming med studentene om analytiske muligheter i
datamaterialet, som studentene arbeidet videre med. Tekster fra de
tre områdene ble fortløpende kommentert, med forslag til videre
bearbeiding. Det var en prosess som krevde mye tid og innsats av
begge parter, men som etter hvert kunne sammenfattes av
prosjektveilederne til én rapport i august -04(2).
Tider for å stå opp og legge seg
Hovedinntrykket fra observasjonen var at beboerne som oftest
står opp og legger seg når de vil, også i helgene. De som ønsket å
ligge litt om morningen fikk lov til det. Det virket som om
personalet tok hensyn til den enkeltes rytme, selv om inntrykket
var at alle beboerne la seg i perioden mellom kveldsmat og
vaktskifte klokka 22.00. De som ikke ville legge seg før
nattevakten kom, måtte overtales. I intervjuet ga de fleste
informantene uttrykk for at de var fornøyd med tidspunktene for når
de sto opp og la seg. Enkelte kommenterte imidlertid at de må vente
eller ikke får legge seg når de vil, fordi rutinene ved sykehjemmet
er slik.
Måltidene
Inntrykket fra observasjonen var at de som ønsket det, fikk
spise frokost på egne rom. Men det hendte at beboere som var oppe
og påkledd før 09, måtte vente på frokosten.
Personalet satt sammen med beboerne og hjalp de som ikke klarte
å forsyne seg og spise selv. Det var mange lyder fra radio, tv,
ringeklokker, telefon og oppvaskmaskin under måltidene. Det var
sjelden tv var avskrudd mens de spiste. I intervjuet svarte over
halvparten av informantene at de var tilfreds med tidspunktet for
de ulike måltidene, inkludert at middag ble servert kl 13. De aller
fleste syntes at maten var bra, og at de kunne velge hvor de ville
spise.
Aktivitetstilbud og sosial kontakt
All organisert aktivitet foregikk på ukedagene, og det hang
oppslag på vaktromsvinduet over ukas program. Ifølge personalet ble
beboerne i tillegg informert muntlig. Likevel virket det som om
informasjonen ikke alltid nådde fram.
Fellestrimmen var forøvrig en aktivitet hvor mange deltok.
Langt færre benyttet seg av arbeidsstua med ulike former for
håndarbeid. Noen av personalet var flinke til å ta kontakt og prate
med beboerne utenom de faste aktivitetene, mens andre var mer
fraværende. I intervjuet svarte underkant av halvparten av
informantene at de kunne tenkt seg flere aktiviteter, som
høytlesning, mer sosial kontakt, turer og underholdning. Halvparten
sier at selv om det ikke er aktivitetstilbud i helgene, er
pårørende ofte på besøk. Det var bare tre informanter som sa at de
likte å se på TV.
Langt mellom måltidene
Sykehjemmets døgnrytme handler om daglige rutiner. Et flertall
av beboere som ble intervjuet sa at de var fornøyd med de daglige
rutinene. Feltobservasjonen ga imidlertid et mer nyansert bilde.
Beboerne hadde en god del frihet i forhold til når de ønsket å stå
opp, mens rammene for når de skulle til sengs virket strammere, med
mindre spillerom for individuelle ønsker. I en studie fra et
undervisningssykehjem gjennomførte de en grundig kartlegging av
beboernes ønsker vedrørende leggerutiner (3) - kan det være et
eksempel til etterfølgelse?
Selv om det fremgår av intervjudata at beboerne stort sett var
fornøyd med tidspunkt for måltidene, er det lang tid mellom
aftensmåltid og frokost. 15 timer uten mat er lenge for eldre
mennesker som også er helsemessig svekket. Ifølge en studie av
Sortland er underernæring blant sykehjemsbeboere et utbredt
fenomen. For å sikre tilstrekkelig energi- og næringstilførsel
anbefales det ikke mer enn 12 timer mellom disse måltidene (4).
Enkelte fellesarrangementer hadde svært få deltagere blant
beboerne. Det kan selvfølgelig skyldes flere ting. God
informasjon er viktig fordi det gir trygghet og hjelper beboeren
med å forutse det som skal skje (5). Kanskje kan enkelte
aktiviteter også tilrettelegges på en bedre måte slik at flere får
en opplevelse av mestring, eksempelvis på arbeidsstuen?
Krevende prosjekt
Studentene satt igjen med inntrykk av at forskningsprosessen de
hadde deltatt i tok mer tid og var mer krevende enn de hadde
forestilt seg. De fikk likevel økt bevissthet om betydningen av å
kunne orientere seg om- og vise til forskning som underbygger det
man gjør som sykepleier. Lysten til å delta i systematisk
utviklingsarbeid i arbeidssammenheng ble stimulert.
Rapporten fra prosjektet kan bestilles ved henvendelse til:
bjorg.christiansen@su.hio.no
Litteratur:
1. Kvale S. InterView. København: Hans Reitzels
Forlag, 1997.
2. Christiansen B, Aasgaard T. Er døgnrytmen på
sykehjemmet tilpasset beboerne? - en kvalitetsundersøkelse på et
sykehjem i Oslo.
HiO-notat 2004 nr. 10. Oslo: Høgskolen i Oslo,
2004.
3. Slettebø Å, Hestetun M. Etiske utfordringer som
grunnlag for realisering av undervisningssykehjemmets
verdigrunnlag. Norsk tidsskrift for sykepleieforskning 2003;
5(4): 225- 243.
4. Sortland K. Ernæring mer enn mat og drikke. Bergen:
Fagbokforlaget, 1997.
5. Kristoffersen NJ. (red.) Generell sykepleie 2: Pasient
og sykepleier- samhandling, opplevelse og identitet.
Oslo: Universitetsforlaget, 1995.
0 Kommentarer