Smerteterapi via smarttelefon

En randomisert kontrollert studie ble gjennomført for å undersøke om et smarttelefonbasert terapeutisk opplegg basert på kognitiv atferdsteori, reduserte verstefallstanker og bedret funksjonen hos kvinner med kroniske smerter. Fra tidligere hadde forskerne kunnskap om at internettbaserte behandlingstiltak kan bidra til å støtte selvledelse hos personer med kroniske smertetilstander.

Kvinner som var henvist til Jeløy kurbad i Moss, som hadde vært innlagt i fire uker på rehabiliteringsprogrammet og hadde hatt kroniske utbredte smerter i mer enn seks måneder, ble invitert til å delta. Hundreogførti deltakere ble inkludert. Tiltaket besto av et fysisk møte med terapeuten med påfølgende fire uker skriftlig kommunikasjon via smarttelefon. Deltakerne i tiltaksgruppen fikk levere tre dagboknotater via telefonen daglig. Hensikten med notatene var å støtte kvinnenes forståelse og refleksjon over smerterelaterte tanker, følelser og aktiviteter. Terapeuten skrev daglig individuelle tilbakemeldinger på notatene basert på prinsipper fra kognitiv atferdsterapi.

Datainnsamlingen skjedde ved hjelp av spørreskjemaer. Det ble foretatt fire datainnsamlinger, ved innleggelse på rehabiliteringsoppholdet, ved utskrivelse/oppstart av tiltaket og umiddelbart etter avsluttet tiltak og fem måneder etter avslutningen. Trettisyv i tiltaksgruppen og 40 i kontrollgruppen fullførte studien og besvarte spørreskjemaene ved siste datainnsamling. Resultatene viste at tiltaksgruppen hadde betydelig lavere skåre på verstetenkning om smerter etter fem måneder sammenliknet med kontrollgruppen.

Referanse

Kristjansdottir OB, Fors EA, Eide E, Finset A, Stensrud TL, van Dulmen S, et al. A smartphone-based intervention with diaries and therapist-feedback to reduce catastrophizing and increase functioning in women with chronic widespread pain: randomized controlled trial. J Med Internet Res 2013;15:e5.

Kommentar:

Tiltaket omhandler daglige individuelle tilbakemeldinger til personene med utbredte kroniske smerter fra en terapeut og utgjør på den måten et ressurskrevende tiltak. Om tilbudet blir implementert i regulær klinisk praksis eller ikke, vil trolig i stor grad handle om avveining av ressursbruken sammenliknet med andre og mer etablerte oppfølingsmåter.