fbpx Vet lite om helsefarene ved turnusarbeid Hopp til hovedinnhold

Arbeidsmiljø Vet lite om helsefarene ved turnusarbeid

Presentasjon og drøfting av en kunnskapstest som viser hva sykepleiere vet om effekten av turnusarbeid.

Turnusarbeid er hyppig i dagens samfunn. Omtrent en tredjedel har slikt arbeid og bortimot 16 prosent av arbeidsstokken jobber av og til eller regelmessig natt (1). I en undersøkelse blant medlemmene i Norsk Sykepleierforbund ble det funnet at 22 prosent jobbet todelt turnus, mens 28 prosent rapporterte at de jobbet tredelt turnus (2). En rekke undersøkelser har vist at dette kan være belastende. Turnus- og nattarbeid har blant annet vist seg å være forbundet med søvnvansker (3), tretthet (4), søvnighet (5), gastrointestinale lidelser (6), kardiovaskulære lidelser (7), brystkreft (8), metabolske forstyrrelser (9), psykologiske symptomer (10) samt ubalanse i forholdet mellom jobb og familie (11). Turnusarbeid, særlig nattarbeid, ser også ut til å øke risikoen for feilhandlinger (12). Turnusarbeid ser i noen undersøkelser ut til å øke sykefraværet (13) og kan øke sannsynligheten for at man slutter i jobben (14). Derfor er det viktig at personer som arbeider turnus har kunnskap om potensielle konsekvenser turnusarbeid kan ha og hvordan man eventuelt kan motvirke disse. Norske helseprofesjonsutdannelser fokuserer i dag lite på slike problemstillinger (15).

 

Kunnskapstest

På bakgrunn av dette har vi utarbeidet en kunnskapstest om turnusarbeid. Testen ble laget over samme lest som tidligere kunnskapstester om søvn (16). Den besto av 24 flervalgsspørsmål, hvert med fire svaralternativer hvorav ett er korrekt. Deltakere var sykepleiere som var medlem av Norsk Sykepleierforbund, avdeling Hordaland. Disse ble invitert via e-post eller av sine ledere til å delta i en nettbasert undersøkelse om turnusarbeid. Sykepleierstudenter som var medlemmer av Norsk Sykepleierforbund i Hordaland ble også invitert til å delta på kunnskapstesten via e-post. Invitasjonene til å delta ble sendt av Norsk Sykepleierforbund. I alt svarte 1554 sykepleiere (1416 kvinner og 138 menn) med en gjennomsnittsalder på 41,4 år på alle spørsmålene i undersøkelsen. 249 studenter (214 kvinner og 35 menn) deltok (75 førsteårsstudenter, 75 andreårsstudenter og 80 tredjeårsstudenter, 19 ukjent). Gjennomsnittsalderen til studentene var 25,7 år. Undersøkelsen var godkjent av Personvernombudet for forskning. Tabell 1 viser kunnskapstesten og hvor mange prosent av sykepleierne som svarte de ulike alternativene. Det korrekte svaralternativet og andelen som svarte dette er vist med fet skrift i tabellen. (Se tabell neste side.)

Det ble gitt ett poeng for hvert korrekte svar. Gjennomsnittskåren på testen var 12,5 for sykepleierne og 11,5 for sykepleierstudentene. Denne forskjellen var statistisk signifikant. Gjennomsnittskåren på testen for første-, andre- og tredjeårsstudentene var henholdsvis 10,8, 11,8 og 11,8. Analyser viste at det var forskjeller mellom årstrinnene med hensyn til kunnskap Oppfølgingstester viste at førsteårsstudentene skåret signifikant lavere enn andre- og tredjeårsstudentene. Det var ikke forskjeller i totalskåren mellom andre- og tredjeårsstudentene. Samlet viser dette at testen skiller mellom grupper som forventes å ha ulik grad av kunnskap om turnusproblematikk (sykepleiere versus sykepleierstudenter; ferske versus viderekomne studenter).

Ved ren gjetning ville totalskåren i gjennomsnitt blitt 6 og andelen som skåret korrekt på hvert spørsmål ville blitt 25 prosent. Særlig spørsmål 4, 13, 20 og 22 ser i lys av dette ut til å ha vært særlig vanskelige. At gjennomsnittskåren ble 12,5 viser at sykepleiere besitter en viss kunnskap om turnusarbeid. Til tross for dette er det åpenbart at kunnskapsnivået kunne vært betydelig høyere da maksimumsskåren er 24. Dette er paradoksalt da tematikken direkte berører sykepleiernes egen helse og arbeidsvilkår. Siden vi ikke vet hvor representative deltakerne i undersøkelsen er for gruppene de ble rekruttert fra, bør en viss varsomhet utvises med tanke på generalisering av resultatene. Funnene er likevel i tråd med kunnskap om søvn hos andre helseprofesjonelle. For eksempel ble det funnet at gjennomsnittskåre for psykologer på en annen kunnskapstest om søvn med 24 spørsmål var 11,0 (15). På denne bakgrunn anbefaler vi at man øker oppmerksomheten på slike temaer i grunn- og videreutdanningene til helseprofesjonen.

 

Kunnskapstest

 
Kunnskapstest
 
Kunnskapstest fortsettelse

 

Referanser

1. Statistisk sentralbyrå. Arbeidskraftundersøkelsen. Arbeidstidsordninger 2012. Oslo: Statistics Norway, 2012.

2. Arbeidsdepartementet. NOU 2008:

17. Skift og turnus – gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Oslo: Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning; 2008.

3. Flo E, Pallesen S, Åkerstedt T, Magerøy N, Moen BE, Grønli J, et al. Shift related sleep problems vary according to work schedule. Occupational and Environmental Medicine. 2013;70:238-245.

4. Yuan SC, Chou MC, Chen CJ, Lin YJ, Chen MC, Liu HH, et al. Influences of shift work on fatigue among nurses. Journal of Nursing Management. 2011;19:339-45.

5. Sallinen M, Kecklund G. Shift work, sleep, and sleepiness – differences between shift schedules and systems. Scandinavian Journal of Work Environment & Health. 2010;36:121-33.

6. Knutsson A, Bøggild H. Gastrointestinal disorders among shift workers. Scandinavian Journal of Work Environment & Health. 2010;36:85-95.

7. Puttonen S, Harma M, Hublin C. Shift work and cardiovascular disease – pathways from circadian stress to morbidity. Scandinavian Journal of Work Environment & Health. 2010;36:96-108.

8. Lie JAS, Kjuus H, Zienolddiny S, Haugen A, Stevens RG, Kjærheim K. Night work and breast cancer risk among Norwegian nurses: Assessment by different exposure metrics. American Journal of Epidemiology. 2011;173:1272-9.

9. Szosland D. Shift work and metabolic syndrome, diabetes mellitus and ischaemic heart disease. International Journal of Occupational Medicine and Environmental Health. 2010;23:287-91.

10. Bohle P, Tilley AJ. The impact of night work on psychological well-being. Ergonomics. 1989;32:1089-99.

11. Kunst JR, Løset GK, Hosøy D, Bjorvatn B, Moen BE, Magerøy N, et al. The relationship between shift work schedules and spillover in a sample of nurses. International Journal of Occupational Safety and Ergonomics. i trykk.

12. Tanaka K, Takahashi M, Hiro H, Kakinuma M, Tanaka M, Kamata N, et al. Differences in medical error risk among nurses working two- and three-shift systems at teaching hospitals: a six-month prospective study. Industrial Health. 2010;48:357-64.

13. Nakata A, Haratani T, Takahashi M, Kawakami N, Arito H, Kobayashi F, et al. Association of sickness absence with poor sleep and depressive symptoms in shift workers. Chronobiology International. 2004;21:899-912.

14. Flinkman M, Laine M, Leino-Kilpi H, Hasselhorn HM, Salantera S. Explaining young registered Finnish nurses› intention to leave the profession: A questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies. 2008;45:727-39.

15. Pallesen S, Nordhus IH, Sivertsen B, Omvik S, Bjorvatn B. Psykologers kunnskap om søvn. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2007;44:365-71.

16. Sateia MJ, Reed VA, Jernstedt GC. The Dartmouth Sleep Knowledge and Attitude Survey: development and validation. Sleep Medicine. 2005;6:47-54.

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel