Individuell behandlings- og oppfølgingsplan kan gi større tro på egen mestring
Personer som har kroniske eller langvarige helseutfordringer får trolig større tro på egen mestring og færre depresjonssymptomer ved individuell behandlings- og oppfølgingsplan.
Selvopplevd helse og fysiske helseutfall som langtidsblodsukker (HbA1c), blodtrykk og kolesterol påvirkes trolig i liten eller ingen grad. Det viser en ny Cochrane-oversikt.
Hva sier forskningen?
I systematiske oversikter oppsummeres tilgjengelig forskning. I
denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om
og vurdert effekt av en individuell behandlings- og oppfølgingsplan
(«personalised care planning»), sammenliknet med vanlig oppfølging
eller utvidet vanlig oppfølging. I en individuell behandlings- og
oppfølgingsplan oppmuntres personen til å delta aktivt i å sette
mål for behandling og oppfølging, lage handlingsplaner og avgjøre
hva slags støtte som er nødvendig for å innfri handlingsplanene. En
fagperson sørger for at alle tiltak som inngår i handlingsplanen;
tester, behandlinger, undervisning og annen støtte, er godt
samordnet og lett tilgjengelig for pasienten. Fagpersonen gir også
støtte og oppmuntring som er skreddersydd behovene personen har.
Det forutsetter samvalg om behandling og oppfølging. Det
overordnete målet med individuell behandlings- og oppfølgingsplan
er å gi gode, effektive og helhetlige pasientforløp i helse- og
omsorgstjenesten.
Forfatterne fant at individuell behandlings- og
oppfølgingsplan:
trolig øker mestringstroen hos personer med langvarige
helseutfordringer (middels tillit til resultatet)
trolig reduserer depresjonssymptomer hos personer med
langvarige helseutfordringer (middels tillit til resultatet)
trolig gir små positive forskjeller i fysiske helseutfall som
langtidsblodsukker og blodtrykk hos personer med langvarige
helseutfordringer (middels tillit til resultatet)
trolig gir liten eller ingen forskjell i egenopplevd helse og
kolesterol hos personer med langvarige helseutfordringer (middels
tillit til resultatet)
Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at
forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit,
desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne
effekt.
Hva er denne informasjonen basert på?
Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i
aktuelle forskningsdatabaser i juli 2013, og fant 19 studier med
til sammen 10 856 voksne som hadde kroniske eller langvarige
helseutfordringer, som de inkluderte i oversikten.
Tretten av studiene var utført i USA, og én hver i Australia,
Kina, Danmark, Nederland, Storbritannia og Taiwan. Tolv studier
fokuserte på personer med diabetes, tre på psykisk helse, én på
hjertesvikt, én på nyresykdom, én på astma og én på personer med
ulike kroniske eller langvarige helseutfordringer.
Oversiktsforfatterne undersøkte studier hvor personer med kroniske
eller langvarige helseutfordringer ble eksplisitt engasjert i
samvalg med fagperson om både målsetting og handlingsplaner.
Ulike tiltak har blitt utviklet for å oppmuntre til eller
støtte individuell behandlings- og oppfølgingsplan. Disse kan være
rettet mot personer med kroniske eller langvarige
helseutfordringer, fagpersoner eller begge. Primærutfallene var
helse og velvære (fysisk helse, psykisk helse, egenopplevd helse)
og evne til å mestre eller håndtere den langvarige
helseutfordringen (kunnskap om den langvarige helseutfordringen og
behandlings- og oppfølgingsvalg, mestringstro, aktivering, å føle
trygghet eller oppleve kompetanse og evne til å finne relevant
støtte). Sekundærutfall var helserelatert atferd (som spisevaner,
trening, røyking og avslapningsteknikker) og bruk av helse- og
omsorgstjenester og uønskete hendelser.
Selv om alle de inkluderte studiene undersøkte tiltak som besto
i individuell behandlings- og oppfølgingsplan (målsetting pluss
handlingsplan), så var det stor variasjon i måten dette ble utført
på og bruk av verktøy og teknikker for å støtte denne prosessen. I
alle 19 studiene besto tiltaket av komponenter som er ment å støtte
atferdsendring hos personen, enten ansikt til ansikt eller via
telefon.
Tre av studiene foregikk i spesialisthelsetjenesten og resten i
primærhelsetjenesten eller i nærmiljøet. I de fleste studiene var
målet å forandre personens atferd (15 studier), mens det i fire
studier var et mål å forandre både personen og fagpersonens atferd.
Ulike teknikker og verktøy ble brukt i tiltakene. Disse besto i
pasientinformasjonspakker (DVD, dataprogrammer eller hefte);
hjelpemidler/opplæringsverktøy (‘prompts’) (som arbeidsdokument og
samvalg); strukturerte konsultasjoner eller møter hvor ulike
støttende og veiledende metoder som motiverende intervju ble brukt;
hjelpemidler/opplæringsverktøy for fagpersoner; likepersonsarbeid
(støtte fra andre i samme situasjon); individ- og gruppebaserte
møter. I de fleste studiene var det sykepleiere som ledet
behandlings- og oppfølgingsprosessen (14 studier) mens det i én var
lege, i to var det likeperson og i to psykolog eller
sosialarbeider. Ni av nitten studier nevnte teoretiske rammeverk,
hvorav fem refererte til ‘Chronic Care Model’, én til ‘Rogers’
Science of Unitary Human Beings’, én til Prochaska og di Clemente’s
‘Stages of Change theory’, én til Banduras ‘Social Cognitive
Theory’ og én til ‘Stanford Chronic Disease Self-management
Programme’. Sammenlikningsgruppen var vanlig oppfølging i 12
studier, mens resterende besto i ulike typer av utvidet vanlig
oppfølging som helseinformasjon, gruppeopplæring eller økt tilgang
til fastleger eller andre fagpersoner.
Referanser:
Coulter A, Entwistle VA, Eccles A, Ryan S, Shepperd S, Perera R.
Personalised care planning for adults with chronic or long-term
health conditions. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015,
Issue 3. Art. No.: CD010523.
Les hele oversikten i Cochrane Library (fri tilgang for norske
IP-adresser):
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD010523.pub2/abstract
0 Kommentarer