Depresjon hos barn og unge kan trolig forebygges

Den forebyggende effekten er trolig størst hos barn og unge med økt risiko for å få depresjon. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter samles tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykologiske tiltak, som kognitiv atferdsterapi og interpersonlig terapi, for å forebygge depresjon blant barn og unge. Psykologiske tiltak ble i hovedsak sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen tiltak.

Depresjonsdiagnose

Resultatene viser at psykologiske tiltak for å forebygge depresjon

• trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (4,7 prosent færre) rett etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet),
• trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (3,1 prosent færre) fire til tolv måneder etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet), og
• trolig fører til at færre barn og unge får en depresjonsdiagnose (2,4 prosent færre) ett år eller lenger etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet). Spennvidden er imidlertid bred og viser at både færre og flere kan få en depresjonsdiagnose.

Effekten avtar trolig noe med tiden. Effekten av psykologiske tiltak er trolig størst blant risikoutsatte barn og unge.

Symptomer på depresjon

Resultatene viser at psykologiske tiltak for å forebygge depresjon

• muligens fører til at barn og unge får færre symptomer på depresjon rett etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet),
• trolig fører til at barn og unge får litt færre symptomer på depresjon fire til tolv måneder etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet), og
• trolig fører til liten, eller ingen forskjell i symptomer på depresjon blant barn og unge ett år eller lenger etter at tiltaket er avsluttet (middels tillit til resultatet).

Effekten avtar trolig noe med tiden. Effekten av psykologiske tiltak er trolig litt større hos risikoutsatte barn og unge.

Bakgrunn

Depresjon

Barn og unge med depresjon er nedstemte mesteparten av døgnet, mister interesse for nesten alle aktiviteter, er trøtte og/eller mangler initiativ. Vanlige kjennetegn på depresjon er nedsatt konsentrasjon og oppmerksomhet, dårligere selvfølelse, skyldfølelse, skam og verdiløshet, dårlig nattesøvn, vektøkning eller vekttap og selvmordstanker- og handlinger.

Diagnosen depresjon klassifiseres (i henhold til det internasjonale diagnosesystemet ICD-10) som mild, moderat eller alvorlig etter antall symptomer og grad av funksjonsnedsettelse.

Å tallfeste depresjon blant barn og unge er ikke lett, men ifølge Folkehelseinstituttet vil mellom fem og ni prosent av ungdommer utvikle alvorlig depresjon. Tallene antas å være lavere for de minste barna og barneskolebarn.

Barn og unge som viser tegn til depresjon, bør fanges opp så tidlig som mulig fordi depresjon som oppstår første gang i barne- eller ungdomsårene, kan fortsette inn i voksenlivet. Barn og unge med depresjon har også større risiko for å få andre psykiske lidelser som angst, atferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og rusmiddelproblemer. For å fange opp disse barna og ungdommene så tidlig som mulig spiller familie, venner, helsestasjon, barnehage og skole viktige roller.

Psykologiske tiltak for å forebygge depresjon

Forebyggende tiltak kan rettes mot en generell befolkning av barn og unge uavhengig av risiko for psykiske lidelser. De kan også rettes mot en selektert gruppe av risikoutsatte barn og unge. Det er vanlig at psykologiske forebyggingstiltak baserer seg på psykoterapiformer som kognitiv atferdsterapi eller interpersonlig terapi. Vanlige komponenter i slike psykologiske forebyggingstiltak er omstrukturering av tanker, problemløsning, trening i sosiale ferdigheter, avslapningsteknikker, angsthåndteringsteknikker, atferdsfokuserte teknikker, oppmerksomhet på håndtering av spesifikke problemer og foreldrekomponenter.

Skolen er en viktig arena for forebyggingstiltak fordi det er her barn og unge tilbringer mye av tiden sin. I Norge er Zippys venner et eksempel på et skolebasert psykologisk forebyggingstiltak. Tiltaket leveres av lærere i løpet av 24 skoletimer spredt utover skoleåret, og vektlegger følelsesfokuserte og handlingsfokuserte mestringsstrategier.

Hva er denne forskningen basert på?

Forfatterne av Cochrane-oversikten gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i september 2015 og fant 83 studier som de inkluderte i oversikten. Av disse rapporterte 76 studier data som kunne brukes i analysene.

Antall barn og unge som var med i studiene, varierte fra 18 personer i den minste studien til 5 634 i den største studien. I noen av studiene er det uklart hvor mange som deltok. Barn og unge som deltok i studiene, ble karakterisert i tre ulike grupper:

1. alle barn og unge (bortsett fra de med en depresjonsdiagnose) (universale programmer)
2. barn og unge med økt risiko for å utvikle depresjon på grunn av risikofaktorer som dødsfall blant foreldre, konflikter mellom foreldre eller en familiær depresjonshistorie (selekterte programmer)
3. barn og unge med forhøyete depresjonssymptomer angitt ved testing (indikerte programmer) 

I 29 studier rekrutterte de alle barn og unge uavhengig av risiko for å utvikle depresjon. I 53 studier rekrutterte de barn og unge med økt risiko for å utvikle depresjon. De fleste studiene var utført på skoler, men noen få studier foregikk på klinikker eller i lokalsamfunnet.

For utfallet «depresjonsdiagnose» ble studier som påviste diagnosen med diagnosesystemet DSM-IV-TR eller ICD-10, eller måleinstrumenter som var basert på disse, inkludert. De inkluderte også studier som hadde definert depresjon ved en spesifikk terskelverdi på et måleinstrument med kontinuerlig skala. Utfallet «symptomer på depresjon» ble rapportert av barna og ungdommene selv eller av involverte forskere eller behandlere. Det ble brukt en rekke ulike standardiserte måleinstrumenter som CES-D og ulike versjoner av BDI. Utfallene ble gruppert og analysert på fire tidspunkter: rett etter tiltaket (opptil én måned etter at tiltaket ble avsluttet), på kort sikt (opptil tre måneder), på middels sikt (fire til tolv måneder) og på lang sikt (over tolv måneder).

I resultattabellene ovenfor har vi omtalt resultater som gjelder rett etter at tiltaket ble avsluttet, på middels lang sikt og på lang sikt. Det var flere andre metaanalyser i oversikten som så på effekten ut ifra hvorvidt tiltaket var gitt til universelle barnegrupper eller til barn med risiko for depresjon (selekterte eller indikerte grupper). Det var også egne metaanalyser om effekten av tiltakene målt opp mot ulike sammenlikningsgrupper som ingen tiltak, venteliste, vanlig praksis, placebo eller andre.

Det var 53 studier som inkluderte alle barn, og 29 studier så på selekterte barnegrupper (targeted populations). Studiene var utført i USA (42), Australia (19), New Zealand, (4), England (4), Chile (2), Tyskland (2), Iran (2), Mexico (2) og Nederland (2). En studie var fra Canada, Kina, Island, Mauritius, Nigeria, Norge og Sør-Korea. Denne oversikten er en oppdatering av en eldre Cochrane-oversikt. Det er anbefalt at oversikten deles opp til flere oversikter fordi det er så store forskjeller i studiene, særlig når det gjelder barna som deltar, og tiltakets innhold og formål. For tiden er det registrert tolv pågående studier om dette emnet.

Referanser

Hetrick SE, Cox GR, Witt KG, Bir JJ, Merry SN. Cognitive behavioural therapy (CBT), third-wave CBT and interpersonal therapy (IPT) based interventions for preventing depression in children and adolescents. Cochrane Database of Systematic Reviews 2016, Issue 8. Art. No.: CD003380. DOI: 10.1002/14651858.CD003380.pub4.

Les hele oversikten i Cochrane Library:  Cognitive behavioural therapy (CBT), third-wave CBT and interpersonal therapy (IPT) based interventions for preventing depression in children and adolescents