fbpx Bruk av tvingende praksiser i kommunale bofellesskap Hopp til hovedinnhold

Bruk av tvingende praksiser i kommunale bofellesskap

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

« Private hjem som utstillingsvindu og tildekket miskjent tvang? Om re-oppdragelse av psykisk lidende og påføring av samfunnets orden »

  • Doktorand: Anja Christoffersen Pawlica
  • Disputas: 29. mai 2018
  • Utgått fra: Universitetet i Stavanger

Sykepleier og helsesøster Anja Christoffersen Pawlica har studert hvordan tvingende praksiser kan blir en nødvendig strategi for helsefaglig ansatte i kommunale bofellesskap. Materialet er samlet inn via et feltarbeid, samt formelle intervju og uformelle samtaler med beboere og ansatte.

3 svar fra Pawlica

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Avhandlingen er en monografi som undersøker helsefaglig praksis i to kommunale norske bofellesskap for psykisk lidende. En overordnet hensikt er å beskrive og forklare ulike former for tvang. Studien er finansiert av ExtraStiftelsen via Rådet for psykisk helse. Gjennom nære empiriske beskrivelser av dagliglivet foregående i bofellesskapene synliggjøres ansatte og beboeres erfarte utfordringer. Et sentralt funn er at det utøves formell tvang innenfor rammen av de studerte hjemmene. I tillegg utøves omfattende grad av tvingende praksiser. Det pekes på at lovverket om tvang har gjort det mulig for medisinen å opprettholde en historisk etablert og dominant posisjon på desentralisert kommunenivå, og gjort det mulig for medisinske maktstrukturer å bevege seg inn i private hjem. Det argumenteres for at bofellesskapenes observerte praksiser innebærer omfattende former for re-oppdragelse av mennesker med psykiske lidelser. Videre argumenteres det for at det offentlige kan ses som medskaper av en kvinnelighet som relateres til hjemmets husholdsoppgaver og posisjonen inne – og som synes å finne rom og agere innenfor bofellesskapenes vegger.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Det empiriske materialet ble innsamlet via et etnografisk feltarbeid. Herunder ble det gjennomført formelle intervju og uformelle samtaler med beboere og ansatte. Etnografisk metode ble valgt da den egner seg til å beskrive og forstå helsefaglige praksiser slik de utspilles i institusjoners dagligliv. Pierre Bourdieus (1930–2002) teori og begrepssett utgjør overordnet det teoretiske rammeverket for avhandlingen.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Avhandlingen viser gjennom nære empiriske beskrivelser hvordan pleiere i bofellesskap møter omfattende utfordringer i sine forsøk på å utøve sitt samfunnsmandat. Det er en virkelighet som ellers i liten grad er beskrevet som løftes frem og synliggjøres. Studien kan være relevant for forskere, politikere og ledere innenfor ulike nivåer av helsetjenestene. For profesjonsutøvere innenfor ulike deler av den utøvende helsetjenesten kan avhandlingen være et bidrag til ny forståelse for kompliserte helsefaglige praksiser. Særlig gjelder dette for profesjonsutøvere innenfor psykisk helsearbeid innenfor rammen av private hjem.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse