Støttestrømper kan forhindre blodpropp

Det kan se ut til at støttestrømper muligens også reduserer risikoen for å få blodpropp i lungene. Støttestrømper kan imidlertid føles ubehagelige å ha på. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: Hva er effekten av å bruke støttestrømper for å forhindre blodpropp blant pasienter innlagt på sykehus?

Vi sammenliknet bruk av støttestrømper med ingen bruk av støttestrømper. Resultatene viser at støttestrømper

• reduserer tilfeller av dyp venetrombose (blodpropp i beina)
• trolig reduserer proksimal dyp venetrombose (blodpropp over kneet)
• muligens reduserer lungeemboli (blodpropp i lungene)

Komplikasjoner ble ikke rutinemessig rapportert, men noen pasienter opplevde strømpene som ubehagelige.

Bakgrunn

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i beina. Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overflatiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet, kalles ofte proksimale dype venetromboser. Slike blodpropper er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene.

DVT gir som regel ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret og oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker noe til dette. Blodpropp i lungene heter lungeemboli og kan være en farlig tilstand.

Målet med denne systematiske Cochrane-oversikten var å undersøke effekten av støttestrømper for å forebygge dyp venetrombose hos pasienter innlagt på sykehus. Ved lengre sengeleie flyter blodet langsommere og kan lettere klumpe seg.

Støttestrømper kalles også kompresjonsstrømper og brukes for å bedre venøs tilbakestrømning via ekstern kompresjon. Støttestrømper kan gå til under kneet eller opp til hoften og bør utøve et press på rundt 20–40 mmHg. Trykket er størst nederst og avtar oppover.

Hva er denne informasjonen basert på?

Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2017 og fant 20 studier med i alt 1681 pasienter. Pasientene var hovedsakelig innlagt på sykehus for kirurgiske inngrep. Alle studiene sammenliknet støttestrømpebruk med ingen bruk av støttestrømper.

I ni studier var sammenlikningen kun bruk av støttestrømper uten andre tiltak med ingen støttestrømper. I de resterende elleve studiene var tiltaket mer komplekst med en kombinasjon av støttestrømper i tillegg til andre tiltak sammenliknet med tiltak uten støttestrømper. Andre tiltak innebar legemidler som dextran, aspirin, heparin eller mekanisk kompresjon.

Støttestrømpene ble satt på dagen før kirurgisk inngrep eller samme dag. Pasientene brukte støttestrømpene til de ble utskrevet eller ikke lenger var sengeliggende.

Studiene var i all hovedsak godt gjennomført, men noen studier rapporterte ikke godt nok om metoden de brukte, og vi mistenker derfor skjevheter i resultatene (risk of bias). Studiene var utført i Sverige (6), England (7), USA (3), Danmark (2), Singapore og Japan.

Referanse

Sachdeva A, Dalton M, Lees T. Graduated compression stockings for prevention of deep vein thrombosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 11. Art. No.: CD001484. DOI: 10.1002/14651858.CD001484.pub4.