Fellesskap mellom beboere på sykehjem

« Menneskelig(ere) møter: Om samhandling, fellesskap og empati mellom beboere i en skjermet avdeling på sykehjem »

• Doktorand: Adelheid Hummelvoll Hillestad
• Disputas: 24. mai 2019
• Utgått fra: Universitetet i Oslo, Det teologiske fakultetet

Gjennom ett års etnografisk feltarbeid har Hillestad studert hverdagslivet på skjermede avdelinger på to sykehjem. Blant annet har hun sett på hvordan fysiske og organiserende strukturer kan ha betydning for beboernes muligheter for en opplevelse av fellesskap.

Tre svar fra Hillestad

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? At mennesker med demens selv kan bidra til å skape ulike former for samhandling og fellesskap seg imellom. Å yte personsentrert omsorg vil dermed også innebære å ta hensyn til gruppedynamikken mellom beboerne.
2. Hvilke metoder har du brukt, og hvorfor? For å kunne utforske samhandlingen mellom mennesker med demens, gjennomførte jeg et års feltarbeid på to skjermede avdelinger på to forskjellige sykehjem. Å gjøre feltarbeid i to avdelinger ga muligheter for komparasjon – en analytisk fordel ved å kunne se hva som var felles og hva som var forskjellig eksempelvis av fysiske forhold, organisering og rutiner. Gjennom å analysere empirien ved hjelp av fenomenologiske innsikter, kom beboernes kroppslige hukommelse med sin empati, emosjoner, normer og verdier frem og avdekket at beboerne hadde forskjellige måter å agere og samhandle, samt å ha omsorg for hverandre på.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Beboeres samhandlingsdynamikk påvirkes av blant annet avdelingenes organisatoriske og fysiske forhold og derfor er det av betydning å ta hensyn til dette for å gi beboerne muligheter i å kunne utvikle fellesskap seg imellom. Dermed vil alle som arbeider med mennesker som har et demenssyndrom, og de som interesserer seg for å videreutvikle en god demensomsorg, kunne dra nytte av denne forskningen.