fbpx Utviklingstrender i psykiske helseplager hos ungdom Hopp til hovedinnhold

Utviklingstrender i psykiske helseplager hos ungdom

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

En ny doktorgrad indikerer at økende forekomst av psykiske helseplager blant unge ikke er et globalt fenomen, men heller bør sees på som et særegent nordeuropeisk fenomen.

«Temporal trends in psychological distress and healthcare utilization among young people»

I sitt doktorgradsarbeid viser sykepleier Thomas Potrebnys hvordan forekomsten av psykiske helseplager blant unge har holdt seg stabilt i store deler av Europa og Nord-Amerika mellom 1980 og 2013. I Nord-Europa derimot, har det vært en negativ utviklingstrend helt siden 80-tallet. Dette betyr ifølge Potrebny at økende forekomst av psykiske helseplager blant unge ikke er et globalt fenomen, men heller bør sees på som et særegent nordeuropeisk fenomen. Sammen med en økt forekomst av psykiske helseplager blant unge i Norge i nyere tid, økte også bruken av primærhelsetjenesten. Generelt bruker ungdommer med vedvarende psykiske helseplager primærhelsetjenesten nesten dobbelt så mye som andre jevnaldrende.

  • Doktorand: Thomas Potrebny
  • Disputas: 18. desember 2020
  • Utgått fra: Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen

3 svar fra Potrebny

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forekomsten av psykiske helseplager blant unge ser ut til å ha økt i Nord-Europa mellom 1980-tallet og i dag. I Norge kan denne samfunnsendringen av psykiske helseplager blant unge også ha påvirket hjelpsøkingsatferd til primærhelsetjenesten.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg har brukt gjentatte tverrsnittsstudier som utgangspunkt for denne doktorgraden. Gjentatte tverrsnittsstudier kan sees på som en «tidsserie av ulike tverrsnittet av ungdomsbefolkningen». Et slikt design er godt egnet til å studere generelle samfunnsendringer.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Alle som jobber med ungdomshelse i primærhelsetjenesten. For eksempel helsesykepleiere, jordmødre, fastleger og psykologer.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse