fbpx Hypotermi og dagkirurgi – anestesisykepleiernes erfaring Hopp til hovedinnhold
English

Hypotermi og dagkirurgi – anestesisykepleiernes erfaring

Dette er en vitenskapelig artikkel, vurdert av uavhengige fagfeller og godkjent av Sykepleien Forsknings redaktør.

Sammendrag

Bakgrunn: Pasienter som gjennomgår kirurgi, er utsatt for hypotermi i løpet av den perioperative perioden og har derfor høyere risiko for komplikasjoner. Forebygging og behandling av hypotermi er godt dokumentert. Likevel viser forskning at tiltak som forebygger hypotermi, ikke alltid iverksettes.

Hensikt: Å få økt kunnskap og forståelse om hvordan anestesisykepleiere forebygger hypotermi hos dagkirurgiske pasienter.

Metode: Studien har et kvalitativt beskrivende design med fokusgruppeintervju som metode. To fokusgruppeintervjuer ble gjennomført. Utvalget besto av 13 anestesisykepleiere fra dagkirurgiske avdelinger ved to forskjellige sykehus. Vi benyttet Malteruds systematiske tekstkondensering i analysen.

Resultat: Deltakerne opplevde at det var mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder og ulik praksis av sjekklisten «Trygg kirurgi». Det var ulik oppfatning av ressurser som tid, tilgjengelig utstyr og økonomi på de forskjellige sykehusene, noe som kunne påvirke arbeidet med å forebygge hypotermi. Deltakerne beskrev hovedsakelig at de hadde et godt samarbeid med de andre i teamet, men også at motstridende interesser kunne oppstå. Anestesisykepleierne viste omsorg for pasienten ved å dekke til hodet, forvarme intravenøs væske og varme opp tepper og sokker.

Konklusjon: Det var mangelfull standardisering rettet mot å forebygge hypotermi blant dagkirurgiske pasienter. Videre var det forskjell på hvordan temperaturen ble målt, og på hvilke rutiner avdelingene hadde. En praksis der ansatte har nødvendig utstyr og tid til å forebygge hypotermi, bør tilrettelegges. Spørsmål om temperaturmåling bør inngå i «Trygg kirurgi»-sjekklisten på alle sykehus.

Pasienter som gjennomgår kirurgi, er utsatt for hypotermi i løpet av den perioperative perioden (1–5), spesielt gjelder det abdominal kirurgi (6). Hypotermi defineres som en kjernetemperatur under 36 °C (7). Det anbefales at operasjonspasienter har normaltemperatur, og at kjernetemperaturen måles ved generell anestesi som varer lenger enn 30 minutter (8, 9).

Under kirurgi i generell narkose blir pasienten fratatt evnen til å regulere sin egen kroppstemperatur. Anestesimedikamentene påvirker hypothalamus, som fører til nedsettelse av kroppens egen temperaturregulering (5, 8, 9).

Det største varmetapet skjer i løpet av den første timen etter oppstart av anestesi (5, 7, 8, 10). Omgivelsene rundt pasienten påvirker pasientens kroppstemperatur (4, 9), og pasienten taper varme til omgivelsene blant annet ved stråling, fordampning og infusjon av kjølig væske (5, 10). I tillegg er temperaturen på operasjonsstuene ofte lav for å bedre arbeidsforholdene for operasjonsteamet i feltet (5, 10).

Perioperativ hypotermi kan medføre høyere risiko for komplikasjoner som sårinfeksjoner, hjertekomplikasjoner, økt blodtap og transfusjonsbehov samt forlenget postoperativ liggetid (4, 5, 8, 9). Faktorer som alder, gradering av sykelighet, kroppsmasseindeks og operasjonstid påvirker i forskjellig grad hvor mye pasienten er utsatt for hypotermi (11).

Retningslinjer for anestesisykepleie

Helsedirektoratet (12) viser at planlagte, dagkirurgiske inngrep utgjør en stor andel av de kirurgiske inngrepene som blir gjennomført i Norge. Dagkirurgi er en effektiv prosess, der pasienten skrives inn og ut av sykehuset samme dag (13).

Antallet dagkirurgiske behandlinger økte i perioden 2013 til 2017, og i 2017 sto planlagte dagkirurgiske inngrep for mellom 46 og 75 prosent av det totale antallet kirurgiske inngrep i alle helseforetakene i Norge (12, 14). Anestesisykepleiere plikter å forholde seg til Norsk standard for anestesi (15) og Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere (16), som er normgivende retningslinjer for utøvelsen av anestesisykepleie.

The National Institute for Health and Care Excellence (NICE) er en av flere internasjonale retningslinjer med klare definisjoner og anbefalinger for å forebygge hypotermi i det perioperative forløpet (7). I tillegg skal «Trygg kirurgi»-sjekklisten benyttes, som sikrer tiltak for å hindre uønsket nedkjøling under operasjonen (14).

Tidligere forskning på temaet

Kunnskapen som helsepersonell har, er viktig for å forebygge hypotermi til den enkelte pasienten (4). Forskning viser likevel at ikke alle velger å måle temperatur før, under eller etter operasjon (4, 17). Giuliano og Hendricks (3) fant i sin studie varierende og noen ganger manglende kunnskap om å iverksette forebyggende tiltak, og om hvilke pasientgrupper som oftere er utsatt for hypotermi.

Vi fant at det er gjort mange kvantitative studier på hypotermi og konsekvenser denne tilstanden medfører (1, 2). Imidlertid finnes det lite kvalitativ forskning på anestesisykepleiernes erfaringer med å forebygge hypotermi. Loe og Moe (17) og Honkavuo og Loe (18) fant i sine kvalitative studier at temperaturmåling og tiltak mot hypotermi ikke alltid gjøres systematisk, og ikke alltid blir implementert.

Anestesisykepleiernes erfaringer med hvordan man kan forebygge hypotermi, kan gi mer innsikt i hvilke tiltak som bør vektlegges hos dagkirurgiske pasienter. Disse erfaringene må anvendes sammen med andre kunnskapskilder for å stadfeste «god praksis». Kunnskapen kan si noe om behovet for opplæring og utforming av retningslinjer.

Hensikten med studien

Hensikten med studien var å få mer kunnskap om og bedre forståelse for hvordan anestesisykepleiere på dagkirurgisk avdeling forebygger hypotermi. Målet var å få innsikt i hvilke tiltak som bør iverksettes.

Metode

Utvalg

Studien har et kvalitativt, beskrivende design med fokusgruppeintervju som metode for å utforske fenomener om felles erfaringer og holdninger (19). Vi brukte semistrukturert intervjuguide (tabell 1).

For å få erfaring fra mindre og større sykehus utførte vi to fokusgruppeintervjuer på to forskjellige sykehus på Vestlandet i perioden april og mai 2018. Det var to intervjuer totalt, ett ved hvert sykehus, der seks deltok på sykehus A og sju på sykehus B.

Vi gjorde en strategisk utvelgelse for å få best mulig variasjon i utvalget til å belyse problemstillingen. Inklusjonskriteriene var følgende: anestesisykepleiere med ulik alder og anestesierfaring fra pasienter med ulike sykdommer og aldersspredning, og som arbeidet i en dagkirurgisk avdeling på forskjellige sykehus.

Datainnsamling

Vi utarbeidet intervjuguiden i fellesskap på bakgrunn av vår erfaring og tidligere forskning, og brukte den som støtte i fokusgruppeintervjuene. Først utførte vi et pilotintervju med tre anestesisykepleiere for å undersøke hvorvidt spørsmålene i intervjuguiden var forståelige og relevante.

I fellesskap bestemte vi å fjerne to av spørsmålene som ikke var gjenkjennelige for praksisfeltet. Videre valgte vi å forenkle noen av spørsmålene som var for lange. Andre- og tredjeforfatteren vekslet på å være moderator og medhjelper. Fokusgruppeintervjuene foregikk på deltakernes arbeidsplass i arbeidstiden og varte mellom 40 og 50 minutter.

Analyse

Rett etter fokusgruppeintervjuene transkriberte vi lydopptakene. Andre- og tredjeforfatteren transkriberte hvert sitt intervju og anonymiserte deltakerne. Siden alle forfatterne er anestesisykepleiere, var det viktig at vi var bevisste på vår egen forforståelse for å unngå forutinntatte holdninger som kunne påvirke funnene.

To av forfatterne har lang erfaring fra anestesiavdeling og utdanning av anestesisykepleiere. Ved det ene sykehuset var det informanter fra samme arbeidsplass som andre- og tredjeforfatteren.

Analysemetoden ble valgt på bakgrunn av type spørsmål og datamateriale og for å kunne sammenfatte informantenes erfaringer på en slik måte at det førte til nye beskrivelser av temaene i fokusgruppediskusjonen. 

Vi benyttet firetrinns systematisk tekstkondensering (19). I trinn 1 leste vi gjennom materialet. Dette førte til seks foreløpige temaer som dannet grunnlaget for analysen. I trinn 2 dannet temaene grunnlaget for neste trinn i analysen, som gikk ut på å organisere de delene av teksten som vi ønsket å studere nærmere.

Her satte vi opp koder for å sortere ut meningsbærende enheter i kodegrupper. Hver kodegruppe ble så delt inn i to til tre undergrupper. Samtidig som vi merket de meningsbærende enhetene, begynte vi å systematisere dem. I tredje trinn forenklet vi den utvalgte teksten som ble etablert i andre analysetrinn.

I analysens fjerde og siste trinn ble alle utvalgte deler av teksten i de meningsbærende enhetene satt sammen igjen. Dette kalles rekontekstualisering. Se eksempel i tabell 2.

Etikk

Undersøkelsen ble gjennomført i tråd med Helsinkideklarasjonens etiske retningslinjer (18) og vurdert av Norsk senter for dataforskning (NSD) (prosjektnummer 59291). Informantene undertegnet samtykkeerklæring etter muntlig og skriftlig informasjon om studien. Lydopptak og utskrifter fra intervjuene ble oppbevart på en forskningsserver.

Resultater

Beskrivelse av utvalget

Utvalget besto av tretten sykepleiere: ti kvinner og tre menn med erfaring fra noen måneder til over tretti år. På sykehus A var det seks informanter: to menn og fire kvinner med anestesierfaring fra ett til tretti år. På sykehus B var det sju informanter: en mann og seks kvinner med anestesierfaring fra noen måneder til tjue år.

Dataanalysen avdekket fire temaer: «Mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder og retningslinjer», «Tilgjengelighet og ressurser», «Den rådende kulturen på operasjonsavdelingen» og «Omsorg for pasienten».

Mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder og retningslinjer

Mangelfull standardisering av temperaturmålemetoder var et tema som preget begge fokusgruppeintervjuene. Informantene oppga at de målte temperaturen underveis i det perioperative forløpet, men at det var forskjell på rutinene, og på hvordan temperaturen ble målt.

Flere av deltakerne på sykehus B problematiserte at temperaturmålemetoden i nasofarynks kunne lage blødning i nese og svelg samt fremkalle bradykardi. Deltakerne diskuterte behovet for en felles temperaturmålemetode som er lett å bruke både på våkne pasienter og pasienter i narkose:

«Jeg synes det er vanskelig å finne en pålitelig måte å måle temperatur, der man kan stole på verdien. I hvert fall en som er lett å bruke på alle pasienter, om de er intuberte eller våkne» (sykehus A).

Sjekklisten på sykehus B inneholdt ikke spørsmål om å måle temperaturen.

Delene «Time-out» og «Avslutning» i sjekklisten «Trygg kirurgi» ble benyttet på begge sykehusene. Men det var forskjell på hvordan sykehus A og B utførte sjekklisten. Anestesisykepleierne på sykehus A ble minnet på temperaturmålingene av operasjonssykepleierne i de obligatoriske spørsmålene når de skulle gå gjennom «Trygg kirurgi». Sjekklisten på sykehus B inneholdt ikke spørsmål om å måle temperaturen:

«Det er operasjonssykepleieren som leser opp Time-out, og da leser operasjonssykepleieren alltid opp ‘Er temperaturen målt?’. Det spør de alltid om, så det er umulig å glemme den avslutningstemperaturen» (sykehus B).

«Du har jo de som er blitt vant til å tenke mye på temperatur på grunn av at det har vært fokus på den i pasientsikkerhetskampanjen i forbindelse med ‘Trygg kirurgi’» (sykehus A).

Anestesisykepleierne på sykehus A hadde utarbeidet egne skriftlige retningslinjer for å forebygge hypotermi. Informantene på sykehus B oppga at de ikke hadde slike retningslinjer, og uttrykte at de kunne føre til at forebygging av hypotermi ble utført forskjellig. Enkelte fortalte at de savnet flere begrunnelser for handlingene de utførte, slik at det ble lettere å forholde seg til hvilke tiltak de skulle benytte for å forebygge hypotermi.

Tilgjengelighet og ressurser

På begge sykehusene ble temaet tilgjengelighet av utstyr og ressurser på avdelingen jevnlig tatt opp av informantene. Flere deltakere omtalte ressurser som blant annet tid og økonomi, men det var også en ulik oppfatning av disse faktorene. Tid i forbindelse med forebyggende arbeid ble beskrevet både på en negativ og positiv måte:

«Så det har vi hele tiden i bakhodet, merker jeg i hvert fall. Ja, tid er en ressurs, og det merker vi mer og mer» (sykehus B).

«Nei, vi rekker ikke å ta på Warm Touch. Skal vi ha det, så skal vi ha det, det er pasienten som avgjør, tenker jeg, og inngrepet» (sykehus A).

Deltakerne på sykehus A var utelukkende positive til avdelingens prioritering av økonomi og varmeforebyggende utstyr.

Deltakerne på sykehus A var utelukkende positive til avdelingens prioritering av økonomi og varmeforebyggende utstyr, som for eksempel kostbare selvvarmende tepper til engangsbruk:

«De EasyWarm-teppene har jeg inntrykk av at er veldig populære og blir mye brukt. Det kommer stadig nye leveranser, så det er et ganske stort forbruk» (sykehus A).

Anestesisykepleierne i begge fokusgruppeintervjuene fortalte at de hadde grei tilgang på tilgjengelig utstyr i avdelingen – varmeforebyggende utstyr som Warm Touch ble hyppig brukt. Men faktorer som støy og varme i operasjonsfeltet kunne sette en stopper for å ta i bruk Warm Touch på sykehus B. Noen ganger ble økonomi omtalt som et hinder for å drive forebyggende arbeid av hypotermi på sykehus B:

«Det skal være effektivt, og det skal være fort. Man skal sikkert bruke minst mulig penger på utstyr underveis [...] Det er jo økonomi i dette, òg» (sykehus B).

Den rådende kulturen på operasjonsavdelingen

I begge fokusgruppeintervjuene fortalte de om et generelt godt samarbeid. Teamet var opptatt av å forebygge hypotermi og at det var pasienten som er i søkelyset. Imidlertid kom det frem at det var stort sett operasjons- og anestesisykepleierne som tok ansvar når det kom til varmetiltak og forebygging av hypotermi: 

«Operasjonssykepleierne er like mye fokusert på det som anestesisykepleierne er, tror jeg.» (sykehus A). 

Anestesisykepleierne på begge sykehusene ga uttrykk for at det var innarbeidet en kultur der det enkelte ganger kom frem ulike behov i operasjonsteamet for hvilken temperatur de ønsket på operasjonsstuen:  

«Det er en godt innarbeidet tradisjon inne på operasjonsstuen at hensynet til kirurgen skal passes på. Så det hensynet til kirurgen er veldig viktig» (sykehus B).

Omsorg for pasienten

På begge sykehusene beskrev anestesisykepleierne hvordan de forebygget hypotermi ved for eksempel å dekke til hodet, forvarme intravenøs væske og varme opp tepper og sokker. Informantene på sykehus A uttrykte at pasientene satte pris på oppvarmede tepper og sokker: «Åh, det var deilig». Deltakerne på sykehus B uttrykte at de hadde måttet kjempe for å beholde slike tiltak, som de beskrev som omsorgsfulle:

«Det er omsorg, selv om det ikke har så langvarig effekt. Pasientene føler et veldig behag, spesielt med disse sokkene. Det var noen som mente at sokkene ikke var nødvendige når vi flyttet til ny avdeling. Men det klarte vi å grine oss til» (sykehus B). 

Deltakerne på sykehus B beskrev at de tok vare på den kirurgiske pasienten helt fra det preoperative forløpet. Informantene fortalte at det var viktig å forebygge med varmeteppe hos pasienter mens de ventet på å komme inn på det kalde operasjonsrommet:

«Av og til får pasientene et varmeteppe preoperativt som de kan ha på seg mens de venter. Noen sykepleiere er flinke til dette, noen er ikke så flinke [...] Så her kan vi være flinkere til å forebygge» (sykehus B).

Diskusjon

Hensikten med studien var å få mer kunnskap om og bedre forståelse for hvordan anestesisykepleiere på dagkirurgisk avdeling forebygger hypotermi.

Vi fant at deltakerne på begge sykehusene etterspurte en pålitelig måte å måle temperatur på – en temperatur man kunne stole på uansett om pasienten var våken eller i narkose. Bindu og medarbeidere (5) påpeker at måling av kroppstemperatur er den minst objektive parameteren under operasjon.

Våre funn viste at temperaturmålemetoden ofte var en medvirkende årsak til at temperaturen ikke alltid ble målt. Det samsvarer med Loe og Moes funn om at temperaturmåling før, under og etter operasjon ikke ser ut til være fast rutine, men er avhengig av bedre teamarbeid og kommunikasjon, personalets kliniske vurdering, pasientens tilstand og organisatoriske rammefaktorer (17).

Hypotermi kan i ytterste konsekvens medføre forlenget sykehusopphold for pasienten og økt risiko for mortalitet (4, 5, 8, 9, 18). Faglige retningslinjer anbefaler at varmeforebyggende tiltak iverksettes for å forebygge hypotermi. Kjernetemperaturen bør måles ved generell anestesi som varer lenger enn 30 minutter (8, 9, 11).

Det mangler standard for hvordan retningslinjer praktiseres 

Skriftlige retningslinjer for forebygging av hypotermi er utarbeidet på sykehus A, men samtidig uttrykte informantene mangelfull standardisering av hvordan retningslinjene ble praktisert. Norsk standard for anestesi (15) og Grunnlagsdokument for antestesisykepleiere (16) tar for seg temperatur som et viktig element ved overvåkning av anestesi og beskriver viktigheten av å bruke adekvate metoder for å måle kroppstemperaturen. Men dokumentene omtaler verken målemetoder, hvor temperaturen skal måles, eller når tiltak skal iverksettes.

Forskning viser at kjernetemperaturen bør bli målt på steder som er godt sirkulerte og har høy sammenliknbarhet med resten av kroppen (5, 9). Anestesisykepleierne er avhengige av avdelingens ressurser og retningslinjer (15, 16), men også av egne kunnskaper og rutiner for å måle temperaturen på pasientene og følge opp temperaturmålingen videre.

«Trygg kirurgi»-sjekklisten praktiseres ulikt

«Trygg kirurgi»-sjekklisten benyttes på begge sykehusene, men ble praktisert forskjellig ved temperaturmåling. Sjekklisten skal sørge for at tiltak for å forebygge hypotermi iverksettes (14).

‘Trygg kirurgi’-sjekklisten benyttes på begge sykehusene, men ble praktisert forskjellig ved temperaturmåling.

Haugen og medarbeidere (20, 21) viser til at implementeringen av «Trygg kirurgi» har gitt overveiende positive resultater, som gir bedre pasientsikkerhet. Blant annet fører forebygging av perioperativ hypotermi til færre tilfeller av kirurgiske sårinfeksjoner postoperativt, færre blodtransfusjoner, redusert administrasjon av antibiotika og bedre hjerte- og lungefunksjon.

Det økonomiske utgangspunktet var forskjellig

Funnene i vår undersøkelse viste at det var forskjell på hvordan informantene omtalte tid og økonomi som ressurser. Noen deltakere uttalte seg mer positivt og var upåvirket av tidspress og økonomifokus, i motsetning til andre deltakerne som uttrykte at økonomi kunne være et hinder for å drive forebyggende arbeid av hypotermi.

Ifølge Naalsund og Steen-Hansen (13) fremstilles dagkirurgi som en effektivisert prosess. Dagkirurgi er samfunnsøkonomisk lønnsomt og skal frigjøre plass til andre pasientgrupper (13). Emberland (22) skisserer et stadig større effektivitets- og økonomifokus, der flere og mer komplekse operasjoner blir utført dagkirurgisk.

Kulturen påvirket varmetiltak

Våre funn viste at kulturen hadde innvirkning på at varmetiltak ble iverksatt. Deltakerne beskrev et spesielt godt samarbeid mellom anestesi- og operasjonssykepleierne i forebygging av hypotermi. Ifølge Eide (23) er forebygging av hypotermi en tverrfaglig samarbeidsoppgave i et operasjonsteam.

Nightingale (24) belyser at det å være ansvarlig ikke bare er å ta de rette forholdsreglene selv, men også sørge for at alle andre også tar ansvar. Videre fant vi at hensynet til den enkeltes behov i operasjonsteamet syntes å bli ivaretatt fremfor pasientens behov.

På begge sykehusene forebygges hypotermi gjennom handlinger som informantene beskrev som omsorgsfulle.

Leonardsen beskriver hvordan de forskjellige personene i et operasjonsteam erfarer det tverrfaglige samarbeidet dem imellom. Hun skisserer et hierarkisk system der motstridende interesser kan oppstå (25).

På begge sykehusene forebygges hypotermi gjennom handlinger som informantene beskrev som omsorgsfulle. Ifølge Martinsen kan også omsorg vises gjennom praktisk handling (26). De varme sokkene og teppene kan illustrere omsorgen sykepleierne viser overfor pasientene, som kan ses i lys av vår yrkesetikk.

Grunnlagsdokumentet for anestesisykepleiere beskriver at operasjonsteamet skal arbeide for å oppnå best mulig pasientomsorg (16). Nortvedt påpeker at det er viktig med en helsetjeneste der pasienten blir sett og hørt (27).

Metodiske betraktninger

En styrke ved studien er valget av fokusgruppeintervju. Erfaringer og meninger som informantene delte i gruppediskusjonene, bidro til nye refleksjoner og tanker. Vi fikk mange gode beskrivelser av temaer som kan være relevante for og gi økt bevissthet om forebygging av hypotermi hos dagkirurgiske pasienter.

I kvalitativ forskning er det ifølge Malterud (19) en fordel med erfaring, kunnskap og kjennskap til konteksten. Imidlertid kan vår forforståelse som anestesisykepleiere og forskning på egen arbeidsplass ha gitt forutinntatte holdninger som har påvirket funnene.

Vi var bevisste på disse momentene og tilstrebet at egne kunnskaper, opplevelser og erfaringer skulle påvirke minst mulig. Intervjuguiden ble utprøvd i ett pilotintervju. Tre fokusgruppeintervjuer fordelt på tre sykehus var planlagt, men av praktiske årsaker rekrutterte vi informanter til to fokusgruppeintervjuer på to sykehus.

Utvalget ble derfor mindre enn planlagt. For å oppnå metning i dataene kunne flere fokusgruppeintervjuer gitt mer rikholdige data. En jevnere fordeling med kjønn kunne vært en fordel med tanke på variasjon i utvalget (19), men samtidig må hensikten med et homogent utvalg balanseres mot variasjon i utvalget. Det er mangfoldet i erfaringene som skaper nyanser i dataene.

Studien kunne også vært styrket hvis operasjonssykepleierne hadde vært med, da forebygging av hypotermi er et felles ansvar i operasjonsteamet. Imidlertid ønsket vi i denne studien å ha oppmerksomheten på anestesisykepleiernes erfaring med å forebygge hypotermi, da det er lite forskning på dette temaet.

Konklusjon

Det var mangelfull standardisering av forebygging av hypotermi blant dagkirurgiske pasienter, noe som kan tyde på et behov for bedre oppfølging av temperaturmåling og rutiner. Videre bør det tilrettelegges for en praksis der ansatte har nødvendig utstyr og tid til å forebygge hypotermi. 

Det er også en fordel å opplyse om retningslinjer og undervise om hypotermi for ansatte på dagkirurgiske avdelinger. Spørsmål om temperaturmåling bør inngå i «Trygg kirurgi»-sjekklisten på alle sykehus.

Det kunne vært interessant å kartlegge det tverrfaglige samarbeidet og bruken av sjekklister i en større studie, og intervjue alle profesjoner i operasjonsteamet.

Referanser

1.       Shaw CA, Steelman VM, DeBerg J, Schweizer ML. Effectiveness of active and passive warming for the prevention of inadvertent hypothermia in patients receiving neuraxial anesthesia: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. J Clin Anesth. 2017;38:93–104. DOI: 10.1016/j.jclinane.2017.01.005

2.       Liu S, Pan Y, Zhao Q, Feng W, Han H, Pan Z, et al. The effectiveness of air-free warming systems on perioperative hypothermia in total hip and knee arthroplasty: a systematic review and meta-analysis. Medicine (Baltimore). 2019;98(19):e15630. DOI: 10.1097/MD.0000000000015630

3.       Matilda E, Westergaard-Nielsen E, Henricson M. Preoperative peripheral and core temperature: an observational study at a day-surgery unit. Br J Nurs. 2020;29(3):160–4. DOI: 10.12968/bjon.2020.29.3.160

4.       Giuliano KK, Hendricks J. Inadvertent perioperative hypothermia: current nursing knowledge. AORN J. 2017;105(5):453–63. DOI: 10.1016/j.aorn.2017.03.003

5.       Bindu B, Bindra A, Rath G. Temperature management under general anesthesia: compulsion or option. J Anaesthesiol Clin Pharmacol. 2017;33(3):306-16. DOI: 10.4103/joacp.JOACP_334_16

6.       Sagiroglu G, Ozturk GA, Baysal A, Turan FN. Inadvertent perioperative hypothermia and important risk factors during major abdominal surgeries. J Coll Physicians Surg Pak. 2020;30(2):123–8. DOI: 10.29271/jcpsp.2020.02.123

7.       NICE, National Institute for Health and Care Excellence. Hypothermia: prevention and management in adults having surgery [publisert 23.04.2008, oppdatert 14.12.2016, sitert 23.03.2018]. NICE; 2008. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg65

8.       Sessler DI. Perioperative thermoregulation and heat balance. Lancet. 2016;387(10038):2655–64. DOI: 10.1016/S0140-6736(15)00981-2

9.       Sessler D. Perioperative temperature management. I: Post TW, red. UpToDate. Waltham, MA: UpToDate. Tilgjengelig fra: https://www.uptodate.com/contents/perioperative-temperature-management (nedlastet 28.09.2019).

10.     Berg T, Hagen O. Forebygging og behandling av anestesirelaterte komplikasjoner. I: Dåvøy GAM, Eide PH, Hansen I, red. Operasjonssykepleie. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 280–1.

11.     Broback BE, Skutle GØ, Dysvik E, Eskeland A. Preoperativ oppvarming med varmluftsteppe forebygger hypotermi under operasjon. Sykepleien Forskning. 2018;13(65819):e-65819. DOI: 10.4220/Sykepleienf.2018.65819

12.     Helsedirektoratet. Samdata spesialisthelsetjenesten 2015. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. IS-2485. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/samdata-spesialisthelsetjenesten/Samdata%20Spesialisthelsetjenesten%202015.pdf (nedlastet 04.03.2018).

13.     Naalsund U, Steen-Hansen E. Dagkirurgiske pasienter. I: Dåvøy GAM, Eide PH, Hansen I, red. Operasjonssykepleie. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 449–62.

14.     Pasientsikkerhetsprogrammet. Trygg kirurgi. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. Tilgjengelig fra: https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/innsatsomrader/trygg-kirurgi (nedlastet 26.03.2021).

15.     Anestesisykepleierne NSF. Norsk standard for anestesi. Oslo: Anestesisykepleierne NSF; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.alnsf.no/anestesisykepleierne/norsk-standard-for-anestesi (nedlastet 20.03.2018).

16.     International Federation of Nurse A. Grunnlagsdokument for anestesisykepleiere. Oslo: Anestesisykepleierne NSF; 2016.

17.     Loe SAK, Mo BE. Forebygging og behandling av utilsiktet peroperativ hypotermi hos operasjonspasienten: en kvalitativ studie av anestesi- og operasjonssykepleieres erfaringer. Gjøvik: Høgskolen i Gjøvik; 2010.

18.     Honkavuo L, Loe SAK. Nurse anesthetists' and operating theater nurses' experiences with inadvertent hypothermia in clinical perioperative nursing care. J Perianesth Nurs. 2020;35(6):676–81. DOI: 10.1016/j.jopan.2020.03.011

19.     Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

20.     Haugen AS, Sevdalis N, Søfteli. Impact of the World Health Organization surgical safety checklist on patient safety. Anesthesiology. 2019;131(2):420–5. DOI: 10.1097/aln.0000000000002674

21.     Haugen AS, Waehle HV, Almeland SK, Harthug S, Sevdalis N, Eide GE, et al. Causal analysis of World Health Organization's surgical safety checklist implementation quality and impact on care processes and patient outcomes: secondary analysis from a large stepped wedge cluster randomized controlled trial in Norway. Ann Surg. 2019;269(2):283–90. DOI: 10.1097/SLA.0000000000002584

22.     Emberland I. Anestesisykepleierens ivaretakelse av operasjonspasienten i det korte møtet: Vurdering av muligheter, handling og begrunnelse [masteroppgave]. Tromsø: Det helsevitenskapelige fakultet, Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT Norges arktiske universitet; 2017. Tilgjengelig fra: https://munin.uit.no/handle/10037/12733 (nedlastet 26.03.2021).

23.     Eide PH. Forebygging av hypotermi. I: Dåvøy GAM, Eide PH, Hansen I, red. Operasjonssykepleie. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2018. s. 307–19.

24.     Nightingale F. Notater om sykepleie. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget; 1997.

25.     Leonardsen A-CL. Tverrfaglig samarbeid i operasjonsteamet. Nordisk sygeplejeforskning. 2015;5(2):218–27.

26.     Martinsen K. Omsorg, sykepleie og medisin: historisk-filosofiske essays. Oslo: Tano; 1989.

27.     Nortvedt P. Er omsorg realistisk? Sykepleien. 2014;102(5):66–7. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/etikk/2014/04/er-omsorg-realistisk (nedlastet 12.03.2021).

Les også:
Bildet viser sykepleiere som forbereder en pasient for operasjon
VISTE OMSORG: Anestesisykepleierne i studien fortalte at det var viktig å forebygge med varmeteppe mens pasientene venter på å komme inn på det kalde operasjonsrommet. Illustrasjonsfoto: Doug Olson / Mostphotos

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel
English

Hypotermi hos operasjonspasienter ved ankomst til postoperativ avdeling

Bildet viser en pasient i en sykehusseng som blir trillet av helsepersonell
VARMETAP MÅ REDUSERES: En person er hypoterm, altså nedkjølt, når kroppens kjernetemperatur er lavere enn 36 °C. Utilsiktet hypotermi hos operasjonspasienter kan gi uheldige konsekvenser som blant annet økt blødningsrisiko og infeksjonsfare. Illustrasjonsfoto: Craig Robinson / Mostphotos

Både ved ankomsten og én time etter ankomsten var det for mange hypoterme pasienter. Eldre og de som hadde fått utført laparoskopisk kirurgi, var spesielt utsatt.

Å bevare pasientens normale kroppstemperatur i pre-, per- og postoperativ periode er svært viktig for pasientsikkerheten, forventet kirurgisk resultat og pasienttilfredsheten (1, 2).

Risikoen for hypotermi er spesielt høy for pasienter med alder > 60 år som har mangelfull ernæringsstatus og tilleggssykdommer som nedsetter termoreguleringen (3).

Utilsiktet hypotermi hos operasjonspasienter kan forlenge effekten av generell anestesi, redusere infeksjonsforsvaret med høyere forekomst av sårinfeksjoner, redusere sårtilhelingen og gi høyere forekomst av blødninger. Disse komplikasjonene kan føre til et behov for blodtransfusjon, forlenget mekanisk ventilasjon og økt sirkulasjonsstøtte (2, 4).

Operasjonspasienten blir ofte utsatt for varmetap på grunn av avkledning, lav temperatur i operasjonssalen, generell anestesi, kirurgisk inngrep av lengre varighet, laparotomi og innblåsing av kald og tørr CO₂-gass ved laparoskopi (5–8).

Laparotomi er et kirurgisk inngrep hvor bukhulen åpnes – åpen kirurgi, mens laparoskopi er et kirurgisk inngrep som utføres endoskopisk – kikkhullskirurgi (5–8).

Selv mild hypotermi, definert som kjernetemperatur mellom 35,0 og 36,0 °C, kan føre til alvorlige komplikasjoner (2, 9). Derfor er det viktig å systematisk måle og dokumentere pasientens temperatur for raskt å kunne identifisere og behandle hypotermi (3). 

De siste tiårene har ulike tiltak som adekvat tildekking, varme infusjons- og skyllevæsker og bruk av varmelaken og varmluftstepper blitt iverksatt for å redusere varmetap hos pasienten før, under og etter operasjon (10–13). Likevel viser studier at forekomsten av hypotermi hos pasienter ved ankomsten til postoperativ avdeling er høy (17–46 prosent) (14, 15).

Den første postoperative perioden er risikofylt

Mens anestesi- og operasjonssykepleierne har ansvaret for å forebygge hypotermi blant pasientene før og under operasjon, har intensivsykepleierne et særskilt ansvar for pasientens temperatur ved ankomsten til postoperativ avdeling. Dersom kroppstemperaturen synker, øker faren for komplikasjoner og ytterligere belastninger for en allerede sårbar pasient.

Intensivsykepleierne har et særskilt ansvar for pasientens temperatur ved ankomsten til postoperativ avdeling.

Den første postoperative perioden er mest risikofylt for pasientene. Det er derfor viktig at operasjons-, anestesi- og intensivsykepleierne observerer og registrerer vitale parametere for å forebygge og behandle komplikasjoner som kan oppstå (3, 12).

De internasjonale retningslinjene for hypotermi anbefaler varmetiltak til alle operasjonspasienter og måling av temperatur kontinuerlig eller hvert 15. minutt i pre- og peroperativ periode.

Dersom pasienten er hypoterm ved ankomsten til postoperativ avdeling, skal det iverksettes ytterligere varmetiltak og temperaturen måles hvert 15. minutt inntil pasienten oppnår normal temperatur (3, 16).

Sykepleierne manglet kjennskap til retningslinjer

Det kan derimot være vanskelig å gjennomføre retningslinjer. Studier har vist at sykepleierne har hatt lite kjennskap til retningslinjene og hatt manglende kunnskap om hypotermi (17, 18).

Mens varmetap ved laparotomisk og lengre tids kirurgi kan være velkjent og pasientene får gode varmetiltak, kan for eksempel varmetap ved mindre kirurgiske inngrep og laparoskopi være mindre kjent (19).

Hensikten med studien

Hvor gode rutiner sykepleierne har for temperaturkontroll og tiltak for å forebygge hypotermi blant ulike operasjonspasienter, kan dermed variere.

Vi ønsket derfor å undersøke om det forekom hypotermi blant pasientene ved ankomst og under opphold på postoperativ avdeling, og undersøke om ulike faktorer hadde sammenheng med hypotermi.

Hensikten med studien var todelt:

  1. Å kartlegge forekomsten av hypotermi blant elektive pasienter som hadde gjennomgått abdominal kirurgi eller torakskirurgi i generell anestesi, og
  2. å undersøke om typen og varigheten av kirurgi, pasientens sykdomstilstand, alder og kjønn hadde sammenheng med hypotermi.

Metode

Design

Studien var en prospektiv observasjonsstudie. Vi samlet inn dataene på anestesiavdelingen og postoperativ avdeling på et større sykehus i Norge.

Deltakere

Vi inviterte pasienter til å delta i studien på tilfeldige dager i løpet av en tomånedersperiode. Inklusjons- og eksklusjonskriteriene var som følger:

Inklusjonskriterier:

  • alder > 18 år
  • planlagt utførelse av et kirurgisk inngrep i abdomen eller toraks
  • bruk av generell anestesi, med eller uten epidural anestesi

Eksklusjonskriterier:

  • pasienter med temperatur over 37,5 °C som utgangspunkt før operasjon
  • øyeblikkelig hjelp-pasienter
  • pasienter som ikke har blitt oppfattet som klare og orienterte, eller som ikke er norsk- eller engelsktalende
  • pasienter som av en eller annen grunn må avvike fra planlagt operasjon
  • gynekologisk kirurgi og kvinner med kjent graviditet

Datainnsamling

Datainnsamlingen foregikk i perioden fra desember 2017 til januar 2018. Alle pasientene som ble invitert til studien, takket ja. Vi registrerte temperaturen med et infrarødt øretermometer på tre tidspunkter: 1) før kirurgisk inngrep, 2) ved ankomst til postoperativ avdeling og 3) én time etter ankomst til postoperativ avdeling.

Operasjonsprogrammet med oversikt over operasjonens varighet og tidspunktet for overflytting til postoperativ avdeling ble brukt for å sikre at vi samlet inn dataene på rett tidspunkt.

Tympanisk temperaturmåling

Tympanisk temperaturmåling er et infrarødt øretermometer som måler pasientens kjernetemperatur ved å måle blodets temperatur i det arterielle blodet som passerer hypothalamus og trommehinnen i øregangen (20).

Studier viser at øretemperaturen målt med anvendt aurale prober er pålitelig for å kartlegge temperaturen og gunstig med tanke på tidsbruk og anvendelighet (15, 20). Øretermometeret som vi brukte i denne studien, var av merket Braun.

Termometeret ble på forhånd merket slik at vi kunne bruke det samme termometeret på alle pasientene. Første-, andre- og tredjeforfatteren gjennomgikk bruksanvisningen og prosedyren for øretemperaturmåling i fellesskap før oppstart for å sikre en pålitelig temperaturregistrering.

Under datainnsamlingen var alltid to av de nevnte forfatterne til stede. Alle tre deltok like mange dager under datainnsamlingen.

To av de nevnte forfatterne målte pasientens temperatur to ganger i samme øre for å utelukke feilmåling. Så lenge pasienten ikke hadde synlig ørevoks eller nylig hadde tildekket øret, målte vi temperaturen fra pasientens høyre øre.

Temperaturen ble nedskrevet i to ulike skjemaer før de ble sammenliknet. Dersom temperaturene avvek med flere desimaler eller var utenfor normalt referanseområde, tok vi ny måling.

Den høyeste registrerte temperaturen ble brukt under dataanalysen. Den høyeste temperaturen er sannsynligvis mer representativ for pasientens kjernetemperatur, da termometeret har vært lenger inn i øregangen og dermed truffet den tympaniske membranen bedre (12). Vi analyserte temperaturen som en kontinuerlig variabel.

Uavhengige variabler

Vi registrerte kliniske variabler fra pasientens operasjons- og anestesijournal etter utført kirurgi. Disse variablene var type kirurgi (laparaskopi/laparotomi), alder, kjønn, ASA-klasse og operasjonens varighet. Vi registrerte ikke hvilken spesifikk operasjon den enkelte pasienten fikk utført, eller hvilken type varmetiltak som var iverksatt før, under og etter operasjonen.

Varigheten på operasjonen ble dikotomisert til under to timer versus over to timer. Vi satte denne grensen på grunnlag av en metaanalyse som viser at en operasjon over to timers varighet dobler faren for komplikasjoner (21). Type kirurgi ble kategorisert til laparoskopisk eller laparotomisk kirurgi.

American Society of Anesthesiologists (ASA) klassifikasjon er en skala som brukes for å vurdere pasientens risikofaktorer i forbindelse med anestesi. ASA-klassifiseringen går fra klasse 1 til klasse 5, hvor klasse 1 symboliserer en frisk person, mens klasse 5 symboliserer en svært syk pasient med redusert sjanse for å overleve (22).

Analyse

Etter datainnsamlingen skrev vi inn primærdataene i dataprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS), versjon 19.0.

Den statistiske analysen inkluderte deskriptiv statistikk (gjennomsnitt, standardavvik [SD], prosenter, boksdiagram), grafisk fremstilling (boksplott) og enkel og multippel lineær regresjonsanalyse.

Multippel lineær regresjonsanalyse ble utført for å teste sammenhengen mellom de ulike uavhengige variablene og den avhengige variabelen hypotermi. Det valgte signifikansnivået var en p-verdi < 0,05.

Etiske overveielser

Sykehusets personvernombud godkjente studien som et kvalitetsforbedringsprosjekt. Vi ga muntlig informasjon om studien til alle pasientene i studien før oppstarten, og alle skrev frivillig under på et samtykkeskjema for deltakelse.

Pasientene fikk med seg et informasjonsskriv om studien etter operasjonen med mulighet for å trekke seg fra studien hvis ønskelig.

Vi oppbevarte samtykkeskjemaet og nummererte temperaturskjemaer med variabler atskilt fra hverandre i to låste skap. Alle skjemaene ble makulert etter at vi hadde utført dataanalysen.

Resultater

De fleste pasientene som ble inkludert i studien, hadde fått utført kirurgi knyttet til lungekreft, aortaaneurisme, gallestein, nyrekreft, utlegging av tykktarms- eller tynntarmsstomi og fedmekirurgi.

Til sammen inkluderte vi 100 pasienter i studien. Av dem var 45 menn og 55 kvinner. Alderen varierte fra 19 til 93 år med en gjennomsnittsalder på 56 år (SD = 19) (tabell 1). Alle pasientene lå i seng i påvente av operasjon.

Tabell 1. Demografiske og kliniske karakteristikker til pasientene i studien

Figur 1 viser et boksdiagram over mediantemperaturen og kvartiler ved de tre måletidspunktene. Den laveste registrerte temperaturen på 35,1 °C ble målt ved ankomsten til postoperativ avdeling.

Mediantemperaturen for alle tre tidspunktene var innenfor normaltemperatur: før kirurgi 36,7 °C, ved ankomst til postoperativ avdeling 36,4 °C og 36,5 °C én time etter ankomst til postoperativ avdeling.

Figur 1. Observerte temperaturer ved tre ulike tidspunkter

I figur 2 presenterer vi dataene i et histogram med tre stolper som symboliserer de tre forskjellige tidspunktene for temperaturkontroll. Av 100 pasienter var 37 pasienter registrert hypoterme ved ett tidspunkt eller begge tidspunktene på postoperativ avdeling.

Det var 24 prosent av pasientene som var hypoterme ved ankomsten til postoperativ avdeling, mens 13 prosent var hypoterme én time etter ankomsten.

Det var 24 prosent av pasientene som var hypoterme ved ankomsten til postoperativ avdeling.

To pasienter hadde en temperatur på mindre enn 35,4 °C ved ankomsten til postoperativ avdeling, mens dette antallet hadde økt til tre pasienter én time etter ankomsten til postoperativ avdeling.

Figur 2. Pasientenes temperatur før kirurgi og på postoperativ avdeling

Resultatene fra den multiple lineære regresjonsanalysen viser at type kirurgi og alder er statistisk signifikant assosiert med temperaturen ved ankomst til postoperativ avdeling. Funnene indikerer at for hvert tiende års økning i alder synker forventet kjernetemperatur med 0,1 °C.

Pasienter som hadde fått utført laparoskopisk kirurgi, hadde i gjennomsnitt 0,32 °C lavere temperatur enn pasienter som hadde fått utført laparotomisk kirurgi.

Tabell 2. Sammenheng mellom utvalgte variabler og temperatur ved ankomst til postoperativ avdeling

I tabell 3 viser regresjonsanalysen at kun høy alder er statistisk signifikant med lavere temperatur én time etter ankomst til postoperativ avdeling.

De uavhengige variablene kan forklare temperaturen ved ankomsten til postoperativ avdeling med henholdsvis 8 prosent (tabell 2) og én time etter med 11 prosent (tabell 3).

Tabell 3. Sammenheng mellom utvalgte variabler og temperatur én time etter ankomst til postoperativ avdeling

Begge regresjonsanalysene viser at operasjonens varighet, ASA-klasse eller kjønn ikke har sammenheng med hypotermi blant pasienter på postoperativ avdeling.

Diskusjon

Hensikten med studien var å kartlegge forekomsten av hypotermi blant pasienter på postoperativ avdeling. I tillegg ville vi undersøke hvilke grupper av operasjonspasienter som var mest utsatt for hypotermi.

Funnene indikerte at forekomsten av hypotermi blant pasienter ved ankomst til postoperativ avdeling var høy (24 prosent). Grupper som var utsatt for lav kroppstemperatur, var eldre pasienter og pasienter som hadde fått utført laparoskopisk kirurgi.

Ivaretakelse av pasientens temperatur under operasjon

Andelen av postoperativ hypotermi (24 prosent) blant pasientene i studien kan tyde på at ikke alle har fått adekvate varmetiltak under den pre- og peroperative perioden. Tallet er høyere sammenliknet med en ny, stor tysk studie som viser en forekomst av 8,3 prosent postoperativ hypotermi (23).

Tallet er likevel sammenliknbart med funn fra andre studier som viser at forekomsten av postoperativ hypotermi blant pasientene varierer mellom 17 og 46 prosent (14, 15, 24). I alle disse studiene ble det brukt tympanisk temperaturmåling da temperaturen ble registrert.

På grunn av høy forekomst av per- og postoperativ hypotermi er det innført retningslinjer om preoperativ oppvarming av alle operasjonspasienter (3). En studie har vist at kun ti minutters preoperativ oppvarming kan være effektivt for å bevare pasientens normale temperatur under operasjonen (25).

I studien vår var det ingen sammenheng mellom enkelte velkjente risikofaktorer for å utvikle hypotermi, som lang varighet på operasjonen, laparotomisk inngrep og høyere ASA-klasse (7, 26). Dette funnet kan tyde på at grupper av pasienter har fått gode og effektive varmetiltak.

Eldre pasienter ble dårligere ivaretatt

Studien indikerte derimot at eldre pasienter ikke ble godt nok ivaretatt. Det var en sammenheng mellom pasientens høye alder og lavere kroppstemperatur. Eldre pasienter er predisponert for hypotermi på grunn av nedsatt termoregulering, som skyldes mindre muskelmasse og endret metabolisme (27).

I studien var det også en sammenheng mellom laparoskopisk kirurgi og lavere kroppstemperatur. Det kan tyde på at disse pasientene ikke har fått varmetiltak, eller at tiltakene ikke var effektive nok.

Studien indikerte at eldre pasienter ikke ble godt nok ivaretatt.

Ved laparoskopisk kirurgi blåses kald og tørr CO₂-gass inn i bukhulen, som fører til varmetap og økt risiko for å utvikle hypotermi (8).

Operasjonsteamet kjenner kanskje ikke alltid til dette. Laparoskopi utføres både ved større og mindre kirurgiske inngrep. I en spørreundersøkelse til operasjons-, anestesi- og intensivsykepleiere ble mindre kirurgi rangert som laveste risikofaktor for å utvikle hypotermi (18, 19).

Alle operasjonspasienter skal ha varmetiltak

En nyere randomisert studie har vist at det er signifikant bedre å forebygge hypotermi under laparoskopi med varmluftstepper enn å bruke passive varmetiltak når varigheten av prosedyren er over en time (28).

Ved den aktuelle operasjons- og anestesiavdelingen var det innført retningslinjer og prosedyrer for å forebygge hypotermi ved ulike kirurgiske inngrep. Vi registrerte dessverre ikke hvilke varmetiltak som ble iverksatt til pasientene i studien.

Ifølge retningslinjer for forebygging av utilsiktet hypotermi skal alle operasjonspasienter ha varmetiltak, og da fortrinnsvis varmluftstepper (3, 16, 29).

I National Institute for Health and Clinical Excellences (NICE) retningslinjer blir det anbefalt varmluftstepper til alle operasjonspasienter som får anestesi over 30 minutters varighet, og/eller som har temperatur under 36 °C når de gjøres klar til å overflyttes til postoperativ avdeling (9).

Ivaretakelse av pasientens temperatur under opphold på postoperativ avdeling

To av pasientene i studien hadde en temperatur under 35,4 °C ved ankomsten til postoperativ avdeling. Én time etter ankomsten var fortsatt 13 prosent av pasientene hypoterme, mens antallet pasienter med en temperatur på mindre enn 35,4 °C hadde økt til tre.

Én time etter ankomsten var fortsatt 13 prosent av pasientene hypoterme.

Vi vet at det ikke var innført retningslinjer for systematisk temperaturkontroll og varmetiltak til hypoterme pasienter på den aktuelle postoperative avdelingen der registreringen skjedde. Ifølge retningslinjene skal pasientens temperatur måles direkte etter ankomsten til postoperativ avdeling.

Målsettingen er å minimere varmetapet fra hud og utsatte områder, nedkjøling forårsaket av infusjon av kalde væsker eller bruk av kalde gasser for åndedrett. Pasienter som er hypoterme, skal varmes inntil de når normaltemperatur (11, 16).

Sykepleierne ble ikke opplyst om hypotermi blant pasientene

Selv om intervensjoner for oppvarming av pasienter med utilsiktet postoperativ hypotermi er de samme som ved pre- og peroperativ hypotermi, blir utgangspunktet helt forskjellig hos en våken pasient.

Behandling av hypotermi på postoperativ avdeling er sammensatt, der pasientens smerter, kvalme og skjelving har en sammenheng. Når hypotermi har oppstått, er det viktig at tiltak for å forsøke å varme opp pasienten skjer så raskt som mulig for å minimere mulige komplikasjoner.

De aller fleste pasientene er våkne rett etter at operasjonen er fullført, og det er viktig at ethvert tiltak er godt tolerert og effektivt (11, 16).

Vi opplevde det som forskningsetisk utfordrende ikke å opplyse om hypotermi blant pasientene til de pasientansvarlige sykepleierne. Temperaturen ble kun oppgitt til en intensivsykepleier på postoperativ avdeling ved ett tilfelle i starten av datainnsamlingen.

Dette tilfellet gjaldt en pasient som hadde en temperatur på 35,1°C én time etter ankomsten til postoperativ avdeling. På grunn av pasientens lave temperatur og kliniske tilstand vurderte vi at temperaturen burde vært informert om til den pasientansvarlige intensivsykepleieren.

Styrker og svakheter ved studien

Det er en styrke ved studien at tympanisk temperaturmåling blir mye brukt i tilsvarende studier (7, 14, 15, 24). Det gjør at resultatene kan sammenliknes.

Studien har flere svakheter. For det første har ikke tympanisk temperaturmåling samme pålitelighet som temperatur målt med et pulmonalt arteriekateter, som er et svært pålitelig mål på pasientens kjernetemperatur (30).

En studie har vist at tympanisk temperaturmåling måler 0,1–0,4 prosent lavere temperatur enn pulmonalt arteriekateter (30). Denne faktoren kan bidra til at forekomsten av hypotermi i studien vår er overestimert.

Men selv om man legger til 0,5 grader til den målte tympaniske temperaturen, vil det fortsatt forekomme hypotermi blant de inkluderte pasientene i studien.

For å styrke påliteligheten til målingene var vi to forfattere under datainnsamlingen, som noterte ned den målte temperaturen i forskjellige skjemaer før vi sammenliknet temperaturene. I tillegg valgte vi å bruke den høyeste registrerte temperaturen for å sikre pålitelig temperatur.

For det andre var det vanskelig å være «anonyme» observatører. Vår synlighet under datainnsamlingen bør tas i betraktning når funnene tolkes. For det tredje er populasjonen liten, og dataene er kun samlet inn fra ett sykehus. Det reduserer generaliseringen av resultatene.

Til slutt er det en svakhet ved studien at forklart varians blant variablene i tabell 2 og 3 var på 8 og 11 prosent. Denne variansen er forholdsvis liten. Andre variabler som ikke er inkludert i studien, kan ha en større sammenheng med hypotermi.

Slike variabler kan være høyde, vekt, spesifikk diagnose eller inngrep, manglende varmetiltak eller type varmetiltak før, under og etter kirurgi. Det svekker validiteten til studien at disse variablene ikke ble registrert.

Konklusjon

Studien viser en høy forekomst av hypoterme pasienter, både ved ankomsten til postoperativ avdeling og én time etter ankomsten til postoperativ avdeling ved et sykehus i Norge. Spesielt utsatte grupper for lav kroppstemperatur var eldre pasienter og pasienter som hadde fått utført laparoskopisk kirurgi.

Resultatene bør føre til en mer systematisk måling av temperaturen og bedre varmetiltak til operasjonspasienten, både på anestesi- og operasjonsavdelingen.

For å sikre et godt pasientforløp på postoperativ avdeling bør systematisk temperaturkontroll innføres som en rutine på lik linje med andre vitale målinger, slik at hypoterme pasienter blir tidlig identifisert, får adekvate varmetiltak og dermed unngår komplikasjoner knyttet til hypotermi.

Vi vil rette en stor takk til pasientene som deltok i studien. Tusen takk til fagutviklingssykepleier Gunhild Bakkalia Bjørnå, som hjalp til med å veilede og tilrettelegge studien. Takk også til personalet ved den aktuelle anestesiavdelingen, operasjonsavdelingen og postoperative avdelingen.

Referanser

1.     Wagner VD. Patient safety chiller: unplanned perioperative hypothermia. AORN J. 2010;92(5):567–71.

2.     Leeth D, Mamaril M, Oman KS, Krumbach B. Normothermia and patient comfort: a comparative study in an outpatient surgery setting. J Perianesth Nurs. 2010;25(3):146–51.

3.     Torossian A, Brauer A, Hocker J, Bein B, Wulf H, Horn EP. Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Dtsch Arztebl Int. 2015;112(10):166–72.

4.     Akers JL, Dupnick AC, Hillman EL, Bauer AG, Kinker LM, Wonder AH. Inadvertent perioperative hypothermia risks and postoperative complications: a retrospective study. AORN J. 2019;109(6):741–7.

5.     Miyazaki R, Hoka S. What is the predictor of the intraoperative body temperature in abdominal surgery? J Anesth. 2019;33(1):67–73. 

6.     Lenhardt R. Body temperature regulation and anesthesia. Handb Clin Neurol. 2018;157:635–44.

7.     de Brito Poveda V, Galvao CM, dos Santos CB. Factors associated to the development of hypothermia in the intraoperative period. Rev Lat Am Enfermagem. 2009;17(2):228–33.

8.     Jacobs VR, Morrison JE jr., Mettler L, Mundhenke C, Jonat W. Measurement of CO(2) hypothermia during laparoscopy and pelviscopy: how cold it gets and how to prevent it. The Journal of the American Association of Gynecologic Laparoscopists. 1999;6(3):289–95.

9.     National Institute for Health and Clinical Excellence. Clinical practice guideline. The management of inadvertent perioperative hypothermia in adults. London: National Institute for Health and Clinical Excellence; 2007. Tilgjengelig fra: https://www.nice.org.uk/guidance/cg65/update/CG65/documents/perioperative-hypothermia-inadvertent-guideline-guideline-for-consultation2 (nedlastet 14.01.2020).

10.   AORN Recommended Practices Committee. Recommended practices for the prevention of unplanned perioperative hypothermia. AORN J. 2007;85:972–88.

11.   Warttig S, Alderson P, Campbell G, Smith AF. Interventions for treating inadvertent postoperative hypothermia. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2014;(11):CD009892.

12.   Madrid E, Urrutia G, Roque i Figuls M, Pardo-Hernandez H, Campos JM, Paniagua P, et al. Active body surface warming systems for preventing complications caused by inadvertent perioperative hypothermia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2016;4:CD009016.

13.   Campbell G, Alderson P, Smith AF, Warttig S. Warming of intravenous and irrigation fluids for preventing inadvertent perioperative hypothermia. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2015;(4):CD009891.

14.   Karalapillai D, Story D, Hart GK, Bailey M, Pilcher D, Schneider A, et al. Postoperative hypothermia and patient outcomes after major elective non-cardiac surgery. Anaesthesia. 2013;68(6):605–11.

15.   Salota V, Slovakova Z, Panes C, Nundlall A, Goonasekera C. Is postoperative tympanic membrane temperature measurement effective? Br J Nurs. 2016;25(9):490–3.

16.   Bashaw MA. Guideline implementation: preventing hypothermia. AORN J. 2016;103:304–13.

17.   Munday J, Delaforce A, Forbes G, Keogh S. Barriers and enablers to the implementation of perioperative hypothermia prevention practices from the perspectives of the multidisciplinary team: a qualitative study using the Theoretical Domains Framework. J Multidiscip Healthc. 2019;12:395–417.

18.   Hegarty J, Walsh E, Burton A, Murphy S, O'Gorman F, McPolin G. Nurses' knowledge of inadvertent hypothermia. AORN J. 2009;89(4):701–4, 7–13.

19.   Giuliano KK, Hendricks J. Inadvertent perioperative hypothermia: current nursing knowledge. AORN J. 2017;105(5):453–63.

20.   Gasim GI, Musa IR, Abdien MT, Adam I. Accuracy of tympanic temperature measurement using an infrared tympanic membrane thermometer. BMC Res Notes. 2013;6:194.

21.   Cheng H, Chen BP, Soleas IM, Ferko NC, Cameron CG, Hinoul P. Prolonged operative duration increases risk of surgical site infections: a systematic review. Surg Infect (Larchmt). 2017;18(6):722–35.

22.   Doyle DJ, Garmon EH. American Society of Anesthesiologists Classification (ASA Class). Treasure Island, Florida: StatPearls Publishing; 2020.

23.   Kleimeyer JP, Harris AHS, Sanford J, Maloney WJ, Kadry B, Bishop JA. Incidence and risk factors for postoperative hypothermia after orthopaedic surgery. J Am Acad Orthop Surg. 2018;26(24):e497–e503.

24.   Karalapillai D, Story DA, Calzavacca P, Licari E, Liu YL, Hart GK. Inadvertent hypothermia and mortality in postoperative intensive care patients: retrospective audit of 5050 patients. Anaesthesia. 2009;64(9):968–72.

25.   Horn EP, Bein B, Bohm R, Steinfath M, Sahili N, Hocker J. The effect of short time periods of pre-operative warming in the prevention of peri-operative hypothermia. Anaesthesia. 2012;67(6):612–7.

26.   Kongsayreepong S, Chaibundit C, Chadpaibool J, Komoltri C, Suraseranivongse S, Suwannanonda P, et al. Predictor of core hypothermia and the surgical intensive care unit. Anesth Analg. 2003;96(3):826–33.

27.   Mohanty S, Rosenthal RA, Russell MM, Neuman MD, Ko CY, Esnaola NF. Optimal perioperative management of the geriatric patient: a best practices guideline from the American College of Surgeons NSQIP and the American Geriatrics Society. J Am Coll Surg. 2016;222(5):930–47.

28.   Su SF, Nieh HC. Efficacy of forced-air warming for preventing perioperative hypothermia and related complications in patients undergoing laparoscopic surgery: a randomized controlled trial. Int J Nurs Pract. 2018;24(5):e12660.

29.   Torossian A, Van Gerven E, Geertsen K, Horn B, Van de Velde M, Raeder J. Active perioperative patient warming using a self-warming blanket (BARRIER EasyWarm) is superior to passive thermal insulation: a multinational, multicenter, randomized trial. Journal of Clinical Anesthesia. 2016;34:547–54.

30.   Nierman DM. Tools that we use: if you can't measure it, you can't manage it. Critical Care Medicine. 2007;35(1):312–3.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.