Helserelatert livskvalitet etter operasjon mot kronisk nesetetthet

«Health-related Quality of Life and Surgical Management of Nasal Obstruction and Chronic Rhinosinusitis»

Skjev neseskillevegg, forstørrede nesemuslinger og kronisk bihulebetennelse gjør at mange plages av kronisk nesetetthet. Mange med kronisk bihulebetennelse har i tillegg smerter i ansiktet, renning fra nesen og nedsatt luktesans. Kirurgiske inngrep for å utbedre dette er blant de hyppigste inngrepene innen fagområdet øre-nese-hals, men hvordan opplever pasientene at livet blir etter slike inngrep? Det har sykepleier Ann Helen Nilsen sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling.

• Doktorand: Ann Helen Nilsen
• Disputas: 17. september 2020
• Utgått fra: NTNU

3 svar fra Nilsen

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? På et overordnet plan bidrar forskningen til å understreke viktigheten med bruk av helserelaterte livskvalitetsmålinger i evalueringen av kirurgisk behandling av skjev neseskillevegg, forstørrede nesemuslinger og kronisk bihulebetennelse. Forskningen viser at mange av pasientene rapporterer en forbedring i symptomer og helserelatert livskvalitet etter behandlingen. Pasientene opplever at de sover bedre, fungerer bedre både fysisk og mentalt, er mere vitale og deltar mer i sosiale sammenhenger. Økende alder, daglig røyking og tidligere kirurgi er assosiert med mindre forbedring i helserelatert livskvalitet.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Avhandlingen er basert på data fra 564 pasienter fra et lokalt kvalitetsregister ved ØNH-avdelingen ved St Olavs hospital. Avhandlingen består av tre kvantitative studier som undersøker pasientenes symptomer, sykdomsspesifikk og generisk helserelatert livskvalitet, samt fysiske nesetester før og seks måneder etter kirurgisk behandling. Bruk av både pasientrapporterte og fysiske nesetester bidrar til mer helhetlig informasjon om pasienten.
3. Hvem vil ha nytte av denne forskningen i klinisk praksis? Kunnskapen fra denne forskningen er nyttige for leger og sykepleiere som jobber med disse pasientene, da det kan bidra til økt kvalitet på egen klinisk praksis. Måling av symptomer og helserelatert livskvalitet i tillegg til fysiske tester og kliniske funn, kan gi mer helhetlig kunnskap om pasienten både før og etter kirurgi. Denne kunnskapen kan bidra til riktig valg av behandling, realistiske forventninger og bedre utnyttelse av begrensede helseressurser.