Hva er effekten av frisklivstiltak?

Organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende norske frisklivstiltak ser ut til å ha umiddelbar positiv effekt på utfall som sier noe om hvordan man fungerer i hverdagen og mestrer livet med helseutfordringer. 

Fysisk fungering, sosial fungering, fysisk rollefungering, mestringstro og livskvalitet er blant utfallene som bedres. Fysiske symptomer som smerter reduseres både på kort og lang sikt, mens en reduksjon i fatigue og utmattelse kun ses på lang sikt.

Effekten på utfall som sier noen om følelsesmessig fungering, eksempelvis depresjon og angst, er usikker på kort og lang sikt.

Hva sier forskningen?

I kunnskapsoppsummeringer samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne kunnskapsoppsummeringen var spørsmålet: Hva er effekten av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende frisklivstiltak hos personer med eller med økt risiko for å utvikle sykdom eller andre helseutfordringer? Organiserte oppfølgingstiltak ble sammenliknet med vanlig oppfølging eller ingen tiltak.

Resultatene viser at organiserte oppfølgingstiltak

• fører til bedre fysisk fungering på kort sikt og trolig ikke har noen effekt på lang sikt
• trolig fører til litt bedre sosial fungering på kort sikt og har usikker effekt på lang sikt
• trolig fører til litt bedre fysisk rollefungering på kort sikt og har usikker effekt på lang sikt
• trolig fører til betydelig økt mestringstro på kort sikt og har usikker effekt på lang sikt
• fører til litt bedre livskvalitet på kort og lang sikt
• trolig fører til litt økt fysisk aktivitet på kort sikt og trolig ikke har noen effekt på lang sikt
• trolig fører til betydelig mindre smerter på kort og lang sikt
• har usikker effekt på fatigue på kort sikt og fører til litt mindre fatigue på lang sikt

Det er usikker effekt på følelsesmessig rollefungering, som depresjonssymptomer og angstsymptomer på kort og lang sikt.

Tabell 1. Resultattabell. Effekt på kort sikt

Bakgrunn

God helse og et godt liv handler om mer enn fravær av sykdom. Det handler om å håndtere hverdagen også når helseutfordringer oppstår. Folk bor og lever livene sine i kommunene. Ved å ha helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester godt forankret i kommunene sikrer vi at så mange som mulig får tilgang til disse tilbudene.

Seksti prosent av alle kommunene har en frisklivssentral.

Frisklivssentralen er én av flere typer arenaer i kommunene som kan drive et helsefremmende og forebyggende arbeid (se figur 1). Seksti prosent av alle kommunene har en frisklivssentral (SSB-rapport 2020). Tilbudene er godt etablerte og en viktig del av den helsefremmende og forebyggende lærings- og mestringsvirksomheten i kommunene.

Gitt utbredelsen av frisklivstilbud som tilbys i kommunene, ønsket vi å undersøke hvilken effekt slike type tiltak og tilbud har. Da slike tiltak er ment å være helsefremmende, forebyggende, lavterskel og for en bred og sammensatt gruppe mennesker, har vi prioritert å se på effekten på utfall som er viktige for hvordan man har det og fungerer i hverdagen, og hvordan man mestrer livet med helseutfordringer.

Vi har undersøkt effekten av helsefremmende og forebyggende tiltak som tilsvarer norske frisklivstiltak for personer med, eller med økt risiko for å utvikle, sykdom eller andre helseutfordringer. Tiltakene som ble undersøkt, skulle være organiserte oppfølgingstiltak som varte mellom ti og fjorten uker, og hadde minst ett ukentlig fysisk oppmøte.

De organiserte oppfølgingstiltakene skulle gis i en kommunal setting (lokalsamfunnet) med et strukturert opplegg. Sammenlikningen (kontrollgruppen) skulle være ingen tiltak eller vanlig oppfølging.

Denne kunnskapsoppsummeringen er et viktig bidrag til å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. Dette vil igjen kunne bidra til kunnskapsbasert praksis og velinformerte beslutninger for videreutvikling av feltet.

Figur 1. Frisklivssentral som arena for lærings- og mestringsvirksomhet

Figuren er en forenklet framstilling av frisklivssentralen som én av flere arenaer for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Det er flere arenaer enn de nevnte og ulike kombinasjoner av de nevnte kan også utgjøre arenaer.

Hva er denne informasjonen basert på?

I denne kunnskapsoppsummeringen har vi samlet inn, oppsummert og kritisk vurdert internasjonale studier som har undersøkt effekten av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende norske frisklivstiltak. Vi har oppsummert effekt på utfall som er knyttet til fungering og mestring.

Vi søkte etter randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) i Cochrane CENTRAL (Trials) oppdatert til februar 2022 og fant 20 randomiserte kontrollerte studier som oppfylte kriteriene våre. I de fleste av disse studiene var tiltakene fysisk aktivitet i grupper med ulikt innhold og ulik hyppighet og varighet.

Ti studier hadde færre enn 100 personer med i studien, åtte studier hadde mellom 100 og 200 personer med i studien, og to studier hadde mellom 200 og 300 personer med i studien.

Flere utfall enn de som er omtalt her, ble undersøkt i kunnskapsoppsummeringen. De inkluderer blant annet egenomsorg, arbeidsstatus og arbeidsevne, generell psykisk helse, tilfredshet, kognitiv fungering, generell helsestatus, kostholdsvaner og søvnvaner.

Brukermedvirkning i utvikling, planlegging, gjennomføring og evaluering av de organiserte oppfølgingstiltakene ble ikke rapportert i studiene. Se tabell 2 for mer informasjon om hva vi lette etter, og hva vi fant i kunnskapsoppsummeringen.

Tabell 2. PICO-informasjon

Kunnskapsoppsummering

I kunnskapsoppsummeringer søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte (les mer i Cochrane Handbook).

Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet

• om studiene er godt gjennomført («risk of bias»)
• om de ulike studienes resultater samsvarer (konsistens)
• om det er direkte sammenliknbart med det formålet og under de forholdene svaret skal brukes i (overførbarhet eller direkthet)
• om resultatene er presise, og om nok data ligger bak (presisjon)
• om resultatene er rapportert på en tilfredsstillende måte (rapporteringsskjevheter)

Kilde

Fønhus MS, Dalsbø TK. Effekt av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende frisklivstiltak. Kunnskapsoppsummering med kritisk vurdering. NK LMH 4/2022.

Les hele rapporten her: Effekt av organiserte oppfølgingstiltak tilsvarende frisklivstiltak