– Det harseleres med syke og sårbare pasienter på nett

Vi har registrert kontoer med opptil 23 000 daglige følgere som poster memer (bilder, video eller tekst som spres digitalt) med humoristisk innhold. Kontoene driftes av sykepleierstudenter og sykepleiere der mye av innholdet går på bekostning av pasienter og pårørende. Og da er det verken morsomt eller etisk forsvarlig.

De yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere sier: Grunnlaget for all sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet.

Vi spør oss hvor respekten for pasienten blir av og hvordan vi ivaretar sykepleiens verdigrunnlag når vi latterliggjør pasienter og deres hjelpebehov i det offentlige rom.

Stikk i strid med verdiene

Memene fremstiller pasienters hjelpebehov som mas og en plage for hjelperen. Det handler om situasjoner vi alle kan kjenne oss igjen i og som – ja – kan være krevende å stå i over tid, men som det også er vår plikt å hjelpe pasientene gjennom. Vi som sykepleiere og sykepleierstudenter skal ha forståelse for at pasienter eller pårørendes handlinger er uttrykk for sykdom og fortvilelse.

For når pasienter med en demenssykdom kaster avføring etter deg, så er det ikke av vond vilje. Det er ikke for å være slem at pasienten ringer i snora og ber deg slukke lyset eller snu på ei pute.

Det er ikke pasientens feil at effekten av laksantia inntreffer rett før vakta di er slutt. Det er ikke av vond vilje at pasienten din, som er i et delir, ikke vil sove eller ikke vil ta medisinene sine. Det er fordi de er syke og sårbare, og de trenger din hjelp, din kunnskap, din omsorg og din sykepleie.

Når hjelperen produserer, deler og liker sarkastiske memer – basert på syke menneskers sårbarhet – mener vi at det er stikk i strid med verdiene i sykepleieprofesjonen. Vi latterliggjør ikke bare pasientene, men vi latterliggjør også oss selv som profesjonsutøvere.

Hva kan vi tillate oss å kalle for humor?

Hva kan vi tillate oss å kalle for humor, og hva er akseptabelt å dele i sosiale medier? Humor kan være et godt og viktig virkemiddel i arbeidshverdagen, og det kan gi nytt perspektiv på vanskelige situasjoner og følelser (1).

At vi som sykepleiere og sykepleiestudenter i en travel hverdag med høye krav fra arbeidsplassen, kolleger, pasienter og pårørende må ha en dose galgenhumor og selvironi – det forstår alle. Det er av og til det som gjør at vi kommer oss gjennom arbeidsdagen.

Vi kan se humoren i at sykepleiere alltid leter etter en penn, at blæreskanneren aldri står der den skal stå, at øynene går i kryss klokka 05.00 på nattevakt, at søpla på skyllerommet alltid er full eller at vi ofte må takke nei til sosiale ting i helgene fordi vi jobber turnus. Det kan kalles galgenhumor. Men det er ikke galgenhumor når vi med utgangspunkt i syke og sårbare pasienter gjør narr av eller latterliggjør deres behov for sykepleie.

Når vi harselerer med pasienter som ikke kan stilles til ansvar for sine handlinger, misbruker vi vår makt i relasjonen og svekker tilliten til både sykepleieres integritet så vel som sykepleiefagets omdømme. Dette forsøket på humor utfordrer sykepleiens verdigrunnlag og vokser raskt på sosiale medier.

Frykter konsekvensene

På vegne av faget frykter vi for konsekvensene av denne opptreden på Instagram. Vi er redd for at den skaper holdninger som er motstridende med hva sykepleie er og hvordan sykepleieren skal utøve profesjonell praksis. Disse kontoene er dessuten like tilgjengelige for pasienter og pårørende som de er for helsepersonell. Det som er ment som humor, kan oppleves krenkende for pasienter og pårørende.

Slik vi ser det bryter kulturen på Instagram en rekke av våre yrkesetiske retningslinjer, og vi er ikke fritatt disse retningslinjene når vi ytrer oss på nett. Sykepleiere skal utvise dømmekraft og opptre bevisst i den digitale verden, og nå er det behov for å stoppe opp og diskutere hvilken retning sykepleiefaget og yrkesetikken er på vei.

Referanser

1. Eide H, Eide T. Kommunikasjon i relasjoner: personorientering, samhandling, etikk. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2017