fbpx Lønnsoppgjøret: – Kan vi snakke om balanse snart? Hopp til hovedinnhold

Lønnsoppgjøret: – Kan vi snakke om balanse snart?

Lill Sverresdatter Larsen Hjemmekontor
MÅ KUNNE SNAKKE OM LØNN: Usmakelig eller bittert, men også privat næringsliv må ta inn over seg at nasjonen Norge mangler 6000 sykepleiere i dag, og at behovet er økende, skriver forbundslederen i NSF (bildet). Foto: Rune Larsen / Norsk Sykepleierforbund

Det handler strengt tatt ikke om sykepleierne i det hele tatt, men om gjensidighet mellom privat næring og offentlige tjenester, skriver Lill Sverresdatter Larsen.

Kjell Werner skriver i Dagsavisen at det er noe usmakelig over Sykepleierforbundets begrunnelser knyttet til tariffoppgjør. Ifølge Fellesforbundets leder Jørn Eggum er ikke sykepleierne de som «sitter nederst ved bordet». Og Jan Inge Krossli skriver i Kommunal Rapport at Sykepleierforbundets uttalelser skjærer i ørene.

Det handler ikke om hvem som sitter øverst eller nederst. Vi står side ved side. Det handler ikke om hvordan Sykepleierforbundets uttalelser smaker eller klinger. Det handler strengt tatt ikke om sykepleierne i det hele tatt.

Det handler om gjensidighet mellom privat næring og offentlige tjenester. Sykepleierne er et nødvendig middel, bittert eller ustemt, som må tas på alvor for å sikre befolkningens helse og et sunt samfunn.

Fra helse til økonomi

Den 25. mars skrev jeg i Nordlys om å bruke pandemien til å lære av hverandre, om økt digital samhandling, om tillit og håp. Jeg ønsket meg mer verdsetting av hverandres bidrag, uansett sektor eller næring, samt et kollektivt ansvar for samfunnet vårt.

Tre måneder etter at pandemien for alvor traff Norge, har den offentlige debatten dreid fra helse til økonomi. Vi som samfunn har en unik mulighet til å gjøre oss bedre skodd når neste krise måtte ramme, men også slik at vi kan fortsette å søke muligheter for en enda bedre framtid.

Sykepleiere som ba om risikotillegg under koronapandemien, fikk høre at de burde tatt en annen utdanning eller søke seg annet arbeid.

Men en bedre framtid får vi ikke uten helsetjenester som er tilgjengelige for alle. Sykepleiere er nøkkelpersonell i helsetjenestene. Helsetjenestene eksisterer ikke uten et sunt næringsliv som sikrer kommunale og statlige inntekter.

Likevel fikk sykepleiere som ba om risikotillegg under koronapandemien, fortsatt høre at de burde tatt en annen utdanning eller søke seg annet arbeid.

Konstruert konflikt

I noens forståelse foregår verdiskapning kun i privat sektor, mens sykepleierne på sin side noen ganger kan høres ut som om vi er de eneste yrkesgruppene som gjør noe viktig for samfunnet.

Men at økt verdsetting av sykepleiere skal svekke Norges konkurransekraft, er en konstruert konflikt. Som økonomiprofessor Kalle Moene nylig skrev i to debattinnlegg i Dagens Næringsliv:

«Påstander om at privat sektor skaper verdier, mens offentlig sektor forbruker verdier, er direkte feil.» Og: «Nasjonale offentlig goder er avgjørende for verdens folk – og for privat og offentlig verdiskaping.» Gjensidig balanse, altså.

Rekruttere, mobilisere og beholde

Covid-19 har lært oss verdien av god beredskap – en beredskap som kan håndtere kriser og unngå unødig nedstengning av samfunnet, med de negative konsekvensene det har for blant annet økonomien. Beredskap handler om tilstrekkelig personell med riktig kompetanse og tilstrekkelig utstyr av nødvendig kvalitet.

Usmakelig eller bittert, men også privat næringsliv må ta inn over seg at nasjonen Norge mangler 6000 sykepleiere i dag, og at behovet er økende. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er de yrkesgruppene i landet som det er størst mangel på, og som ordførere over hele landet beskriver som de yrkesgruppene som det er aller vanskeligst å rekruttere.

Mangelen på markedstilpasset lønn er påfallende.

Det er et enormt behov for både å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere. Dette vet de ansvarlige for sykehusene og de som har ansvaret for helse- og omsorgstjenestene i kommunene. De trenger verktøy for å rekruttere til sine tjenestesteder.

Likevel gjelder ikke markedsmekanismene for sykepleiernes lønn. Mangelen på markedstilpasset lønn er påfallende. Fortsatt slutter en av fem sykepleiere i løpet av de første ti årene i yrket.

Bør ikke skjære i ørene

Uten et sterkt offentlig helsetjenestesystem – uten sykepleiere – så må vi stenge ned samfunnet, med de alvorlige konsekvensene for privat næringsliv som vi har sett. Investering i sykepleiere betyr derfor større trygghet for at vi kan redusere kostnadene for samfunnet ved neste pandemi, pandemitopp eller krise.

Å diskutere lønn til sykepleiere, og til andre med kritiske samfunnsfunksjoner, er derfor ikke noe som bør skjære i ørene. Denne diskusjonen bør tas av flere enn Sykepleierforbundet, og den bør og må tas av arbeidsgivere, myndighetene og politikerne som befolkningen har valgt, og skal velge, for å ivareta oss som samfunn.

Vi kan ikke, på vegne av befolknings helse, diskutere tariffoppgjør uten at ansvarlige parter beregner de samfunnsøkonomiske konsekvensene på lang sikt og gjør tiltak i så måte.

Aldri har sykepleiere vært mer synlige. Kan det føre til høyere lønn?

magasinforsider med sykepleiere

Sjelden, om noensinne, har sykepleiere fått så mye og så positiv oppmerksomhet som denne våren. Man kan ikke betale regninger med applaus, men omdømmeeksperter mener likevel at blesten kan ha reell verdi.

I mars registrerte Retriever over 6000 omtaler av sykepleiere i norske medier. Det var rekord, med god margin. Bare unntaksvis finner medieovervåkingsbyrået mer enn 3000 slike omtaler i løpet av en måned.

Også i april og mai har aviser, nettsider, fjernsyn og radio nærmest flommet over av intervjuer, omtaler og skryt av sykepleiere og annet helsepersonell.

Banksys kunstverk "Game Changer"
BANKSY-HYLLEST: Gatekunstneren Banksy er en av utallige som har hyllet sykepleiere på sitt vis denne våren. Foto: NTB Scanpix / AFP /Stuart Martin

En rekke publikasjoner – fra A-magasinet og the New Yorker til mer glansede blader som Kamille og Grazia – har latt sykepleiere prege sine forsider.

I tillegg har mange blant oss, også en del med rojale titler og politisk makt, hyllet helsepersonell med applaus, mens sosiale medier fylles opp av beundrende utbrudd og memes om førstelinjekjempernes heroiske innsats.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.



Gode kort på hånden

Det er naturligvis korona som er hovedårsaken til all blesten, men i inneværende måned har også Den internasjonale sykepleierdagen 12. mai, som i år markerer Florence Nightingales 200-årsjubileum, bidratt til ekstra oppmerksomhet om yrket.

Og lenge før koronapandemien brøt ut, hadde Verdens helseorganisasjon utpekt 2020 til Year of the Nurse and the Midwife.

I utgangspunktet har jo ikke sykepleiere noe omdømmeproblem

Hans Geelmuyden

Det er alltid hyggelig å bli satt pris på, men boliglån og strømregninger lar seg ikke betale med avisklipp, applaus og fine ord. Tredelt turnus blir heller ikke mindre belastende av å havne på en glanset forside eller to.

Omdømmeeksperter Sykepleien har snakket med, mener likevel at denne våren har gitt sykepleiere noen særdeles gode kort på hånden. Det gjelder bare å spille dem rett.

Unnværlige sykepleiere

– I utgangspunktet har jo ikke sykepleiere noe omdømmeproblem, påpeker kommunikasjons- og PR-veteranen Hans Geelmuyden i Geelmuyden Kiese.

PR-byrået hans ga i februar utmerkelsen «månedens tåkelur» for klar tale til forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, etter at hun kom med følgende hjertesukk i Klassekampen:

«Jeg er så lut lei uttrykket ‘varme hender’. Så føkkings lei! Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleiere skal tilby, det er faglig kompetanse.»

– Hun virker dyktig, sier Geelmuyden.

Hans Geelmuyden
GODE KORT: PR-veteranen Hans Geelmuyden tror all positiv blest om sykepleiere under koronakrisen kan vise seg verdifull ved neste runde med lønnsforhandlinger, så lenge man argumenterer på vegne av fellesskapet. Foto: NTB Scanpix / VG / Mattis Sandblad

Han forteller at hele svigerfamilien er leger, og at han fra dem bare har hørt gode ting om sykepleiere opp gjennom årene.

– Folk flest har fra før av et godt inntrykk av sykepleiere. Denne krisen har bidratt til at mange flere innser hvor uunnværlige sykepleiere er for helsevesenet og samfunnet.

Øyeåpner

Geelmuyden tror alle oppslagene om manglende beredskap og utfordringer med smittevernutstyr til dem som står i førstelinja, har vært en øyeåpner for mange.

Ifølge PR-eksperten vil all oppmerksomheten sykepleiere og bemanningsutfordringene i helsevesenet har fått, kunne ha en stor verdi både for rekruttering til yrket og i lønnsforhandlinger.

– I tiden fremover blir en viktig diskusjon hvordan vi som samfunn skal klare å holde garden oppe og ha kapasitet til å takle kriser. Til det trengs god bemanning i helsevesenet, og skal du rekruttere gode folk, må du tilby gode betingelser, sier han.

– Kan hende samfunnet nå er villig til å betale for det som må til.

For å vinne frem, må man alltid argumenterer på vegne av fellesskapet

Hans Geelmuyden

Geelmuyden minner om at alle yrkesgrupper kan si at «vi fortjener høyere lønn», men at det er ikke nok i seg selv.

– For å vinne frem, må man alltid argumentere på vegne av fellesskapet. Her har sykepleierne nå fått sterkere kort på hånden, som jeg tror også kan ha en reell verdi i lønnsforhandlingene.

Prins William, Kate og barna klapper
ROJAL APPLAUS: Den britiske tronarvingen med familie er blant de mange som har applaudert sykepleiere og andre i frontlinjen under koronakrisen. Foto: NTB Scanpix / Backgrid UK / Ruba

De nye folkeheltene

Markedsføringsekspert Trond Blindheim er heller ikke i tvil om at all den positive omtalen av sykepleiere og annet helsepersonell har reell verdi på sikt.

– Sykepleiere har alltid hatt et godt omdømme, men nå har de et særdeles godt omdømme, sier Blindheim, som er dosent på Institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania.

Det må komme en kompensasjon for jobben som nå er gjort

Trond Blindheim

Blindheim mener diskusjoner på sosiale medier viser hvordan sykepleiere har blitt de nye folkeheltene.

– Jeg kjenner også folk som har vært innlagt med covid-19-smitte, og de kan ikke få rost sykepleiere nok, forteller han.

– Det må komme en kompensasjon for jobben som nå er gjort.

Trond Blindheim
VIKTIGE: Omdømmeekspert Trond Blindheim mener koronakrisen har tydeliggjort at enkelte yrker, deriblant sykepleier, er viktigere enn andre. Foto: NTB Scanpix / VG / Frode Hansen

Betydningsfulle

Blindheim tror flere denne våren for alvor har tatt innover seg hvor betydningsfulle yrkesgruppen faktisk er.

– Koronatiden har tydeliggjort hvem som har de viktigste jobbene i samfunnet. Sånne som meg kan ha hjemmekontor. Det kan ikke sykepleiere.

– Men er det grunn til å tro sykepleiere vil få mer enn fine ord ut av denne krisen?

– Dette bør gi sykepleiere en solid flying start på neste runde med lønnsforhandlinger. Det er ingen tvil om at samfunnet skylder dem en tjeneste tilbake.