– Jeg er lei av at NSF roper varsko

Den siste uken har det vært flere nyhetsartikler der sykepleiere uttrykker bekymring over lav bemanning, lite søvn og stor belastning på sykehusene. Dette er saker som går igjen – år etter år. Og ikke bare fordi en pandemi herjer rundt i hele verden.

Norge har vært heldig – svært heldig. Men vi mangler mange intensivsykepleiere, og sykepleiere rundt om i landet er slitne.

Sykepleierrollen har endret seg. Vi har nå enda strengere retningslinjer, strengere tiltak og mer press på å få gjort jobben vår skikkelig. Det er noe vi er innforstått med, og som vi forholder oss til.

Avdelinger er delt i to, og det har oppstått «skitne» og «rene» soner. Men vi er fleksible. Vi jobber der det er behov for oss, og vi gjør jobben vår ordentlig – også når retningslinjene er uklare, de endres på og vi får lite informasjon.

For det skal vi ha; vi er tilpasningsdyktige.

Et metningspunkt

Men også sykepleiere når et metningspunkt. Det gjorde vi egentlig før covid-19 kom til Norge. I et intervju med NRK sier sykepleier Oda at hun sover fem timer mellom sen- og tidligvakter. Det er ikke nytt. Også sykehjemmene slår alarm. Ved ett tilfellet, omtalt i Dagbladet, er tre sykepleiere ansvarlige for 32 pasienter. Heller ikke det er nytt.

En undersøkelsen gjort av Sintef viser at pandemien har hatt stor påvirkning på sykepleierne, også utenfor arbeidsplassen. Sykepleierne går konstant rundt med en frykt for å smitte pasienter, pårørende og kolleger.

Trenger forbundets støtte

I de nevnte artiklene registrerer jeg at Norsk Sykepleierforbund roper varsko. Men det er for sent å rope varsko når treet allerede har begynt å falle.

Lønnsforhandlingene på sykehusene er utsatt til neste år. Lønnsøkningen som er forespeilet, tilsvarer så vidt konsumprisveksten i Norge.

Vi trenger et løft, vi trenger å bli motivert og vi trenger at vårt forbund står bak og støtter oss. Jeg er lei av at NSF roper varsko. Jeg er lei av dugnad, klapp og støtte. Ikke fordi jeg ikke setter pris på det, men fordi det ikke hjelper meg i min arbeidshverdag.

Det er flott å føle at vi blir sett, det er flott at VG har nominert sykepleierne til årets navn 2020, men det gjør ikke jobben min lettere. Det gir oss ikke flere sykepleiere på sykehjem, eller flere intensivsykepleiere.

Vi trengte et løft for fem år siden, og vi trenger det nå. Og vi trenger at vårt fagforbund sier mer enn varsko. Nå må de si «STOPP!».