Sykepleier, ta din plass i offentligheten!

30. desember 2019 poster den unge legen Li Wenliang noe urovekkende på en lukket chat-gruppe med andre leger. Han hadde fått høre på sin arbeidsplass, Wuhan Central Hospital, at det var blitt oppdaget sju tilfeller av en SARS-liknende sykdom på sykehuset. Vær forsiktig, skrev han. Meldingen han skrev begynte å spre seg i sosiale medier. Li ble kontaktet av politiet og måtte undertegne på et brev der han lovet å ikke spre rykter. Seks uker senere dør han selv av viruset.

Plikt til å varsle

Li Wenliang har i ettertid blitt hedret som en helt som forsøkte å varsle om det som kom til å utvikle seg til en verdensomspennende pandemi. I det autoritært styrte Kina er slik varsling ikke akseptert og slås hardt ned på. Men også i Kina reagerte befolkningen kraftig på at han fikk munnkurv. Wenliang hadde bare gjort det som ligger som en moralsk forpliktelse for enhver lege; varsle om noe som kunne utgjøre en alvorlig trussel mot folkehelsen. Dersom ytringsfriheten hadde stått sterkere i Kina, hadde vi kanskje vært spart for koronapandemien

Kunne noe slikt skjedd i Norge?

Ytringsfriheten står sterkt i samfunnet og er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100. I helsepersonelloven §17 står det dessuten også at «Helsepersonell skal av eget tiltak gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters eller brukeres sikkerhet». Lovverket gir ikke bare helsepersonell mulighet til å varsle om kritikkverdige forhold, men faktisk også en plikt til å gjøre det.

Pasientens advokat

På sykepleierutdanningen lærer vi at vår jobb er å verne om pasienten, dens integritet og menneskeverd. En ofte hørt setning er at «vi skal være pasientens advokat» for å hindre at han eller hun lider unødvendig last. Yrkesetiske retningslinjer henviser til å beskytte våre pasienter mot krenkende behandling, og til å ivareta den enkeltes verdighet og integritet, herunder retten til faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp. Vi har altså både en juridisk, etisk og faglig plikt til å heve røsten og varsle når det skjer noe som setter pasientsikkerheten eller pasientens rettigheter i fare. Vi har ikke bare ytringsfrihet til å formidle våre erfaringer og kunnskap. Vi har et ytringsansvar.

Så enkelt – og så vanskelig.

Fordi likevel viser nylige undersøkelser av at mørketall for avvik i helsetjenestene er store, og rundt 60 prosent av sykepleierne kvier seg for å ytre seg internt eller offentlig om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass. Min erfaring som forbundsleder er at det er vanskelig å få sykepleiere til å uttale seg til mediene. Sykepleierne kan gjerne snakke med meg, men de vil ikke uttale seg negativt i offentlighet om arbeidsplassen. De er redde, og temmelig mange med rette, for å bli oppfattet som illojal. De ønsker heller ikke at pasient eller pårørende skal bli urolige for tjenestetilbudet, og de ønsker ikke å påvirke til negativ rekruttering til yrket.

Ny åpenhet

Samtidig blir sykepleierne stadig mer åpne når det gjelder å vise frem vårt yrkesliv i sosiale medier. For mange erfarne sykepleiere var det å ta et bilde fra arbeidsplassen og publisere det på internett helt utenkelig. I 2008 opplevde en sykepleierstudent å stryke i praksis fordi han la ut flere bilder fra sitt praksissted på Facebook. Det ble argumentert med at han brøt taushetsplikten. Ingen av bildene var av pasienter, eller avslørte pasientinformasjon. Med dagens øyne er det vanskelig å skjønne at dette kan oppleves som brudd på taushetsplikten. I dag har mange sykehus egne instagramkontoer og lar ulike avdelinger på omgang bruke disse for å vise frem livet på sine arbeidsplasser. Tiktok er fullt av sykepleiere som lager både morsomme, men også faglige små videoer fra sitt yrkesliv. På Facebook har nærmest enhver arbeidsplass i helsetjenesten sin egen Facebook-side. Heldigvis fikk den ovennevnte studenten fra 2008 hjelp av NSF Student, fikk medhold og er i dag sykepleier.

Denne synliggjøringen av sykepleiefaget gir både økt yrkesstolthet samt kan rekruttere unge inn i sykepleiefaget. Jeg håper denne åpenheten smitter over på vår villighet til å uttale oss offentlig også i mer formelle kanaler. Sykepleieres vurderinger og meninger er i mange tilfeller av offentlig interesse, og folk lytter til oss.

Tillit fortjenes

Befolkningsundersøkelser gir oss et omdømme de fleste andre yrkesgrupper bare kan drømme om, men tillit er ikke noe man får for evig. Tillit er noe vi må gjøre oss fortjent til hver eneste dag. Helsetjenestene er en offentlig finansiert virksomheten hvor befolkningen har rett til å kjenne til problemområder. Dersom sykepleiere tildekker åpenbare feil og mangler i helsetjenesten ved å unnlate å ytre seg, kan det i verste fall undergrave befolkningens tillit både til helsetjenesten og til sykepleiere som yrkesgruppe. Pasienter som ikke stoler på oss, blir redde og angstfulle pasienter. For å beholde pasientenes og befolkningens tillit, må folk være trygge på at sykepleierne ikke tier om kritikkverdige forhold.

Selv skrev jeg master om «avviksrapporteringens betydning for god sykepleie». Min studie viste at sykepleierne stort sett leverte avvik på det som var knyttet til delegert legearbeid om hendelsen ble oppfattet som alvorlig nok. Avvik på sykepleie ble derimot bare tatt med hjem som dårlig samvittighet uansett alvorlighetsgrad og dermed ikke fanget opp i et system- eller pasientsikkerhetsperspektiv.

Professor Kari Martinsen, æresmedlem i NSF, har sagt det klart: «Vi trenger ulydige» sykepleiere, som protesterer på «klokketid» om det ikke passer med pasientens behov.»

Jeg mener sykepleiere i langt større grad må ytre seg om hvilke helseproblemer vi møter, peke på tendenser og påpeke behov, feil og mangler ved helsetjenestetilbudet, nettopp for å kunne sørge for pasientens behov i dag og i fremtiden. Sykepleiere er representert i hele helsetjenesten vår, og vi møter mennesker i alle aldre i alle mulige livssituasjoner. Vi er til stede alle steder det finnes folk. Derfor har sykepleierne en nøkkelrolle i både helsetjenestene og i samfunnet. Vår fagkompetanse og våre erfaringer gir oss et særlig godt grunnlag til å være aktivt til stede i det offentlige ordskiftet på temaer som prioriteringer, retningsvalg og verdier.

Ta plass i ordskiftet

Landsgruppen for helsesykepleiere har vært en faggruppe i NSF som aktivt har jobbet med å gjøre sine medlemmer i stand til å være en tydelig stemme i det offentlige ordskiftet. De har, over år, arrangert kurs med temaet «Sykepleier som samfunnsaktør», et kurs som senere ble videreført sammen med NSF for å inkludere flere, både tillitsvalgte og andre faggrupper.

Det var helsesykepleierne som slo alarm da nedstengingen av samfunnet i vår førte til at barn og unge mistet livsviktig støtte i skolehelsetjenesten fordi helsesykepleierne ble omdisponert til testing og betjene koronatelefoner. Det var intensivsykepleierne som erfarte hva knapp kapasitet gjorde med intensivavdelingene i første smittebølgen, og som vet hva det kan bety i møte med den andre. Det var sykepleierne i sykehjem og hjemmetjenester som følte på kroppen hva for dårlig bemanning, for liten livsviktig kompetanse og mangel på smittevernutstyr førte til for pasienter og pårørende, og som tydelig sa ifra om dette.

Vi må påvirke makthaverne

Demokratiet vårt er slik at det er helt vanlige folk som velges som politikere i kommuner og på fylkesting. Det er litt tilfeldig hvor mye kunnskap lokalpolitikere har om faglige utfordringer i helsetjenesten. Derfor er det viktig at sykepleiere aktivt bidrar til å hjelpe dem med å få innsikt og forståelse for de utfordringer som finnes, gjerne med løsningsforslag basert på en faglig argumentasjon. Høyere opp, på nasjonalt nivå, er det i større grad mer «profesjonelle» politikere som har hatt politikk som yrke i mange år. Disse har ofte mye kunnskap om særskilte felt, men også de trenger råd og innvendinger fra fagmiljøer for å kunne gjøre gode beslutninger.

Derfor er samfunnspolitikk, sammen med fagpolitikk og interessepolitikk, nedfelt som et av våre tre hovedformål for vår organisasjon. I våre vedtekter står det at vi skal påvirke samfunnsforholdene til beste for befolkningens helse. Det betyr at vi aktivt må jobbe for å påvirke makthaverne på alle nivå, både kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt.

Å være sykepleier innebærer også ytringsansvar, også slik at samfunnsdebatten kan være sykepleiefaglig begrunnet. Sykepleiernes beskrivelser og argumenter trengs for at både befolkning og makthavere forstår hvilke løsninger som er nødvendig å implementere. Det er #fagetifront i praksis.