Studentpraksis: – Vi tvinges til å avslutte studiet

Jeg er sykepleierstudent på tredje året, og i motsetning til mange andre studenter, har jeg klart med relativt bra under koronakrisen. Helt til nå.

Gjennom hele sykepleierutdanningen har jeg jobbet i en 25 prosent miljøterapeutstilling ved en rusinstitusjon i Oslo kommune. Det er en relativt liten stilling, men den har bidratt godt økonomisk under koronakrisen. I tillegg til at jeg har jeg kunnet ta ekstra vakter i perioder underveis i studiet. 

Da viruset kom til Norge, åpnet skolen for at det var mulig for studenter å ha praksis på sin egen arbeidsplass. En flott løsning spør du meg fordi det var trygt, gunstig og forutsigbart for både studentene og arbeidsplassen under en nyoppstått krisesituasjon. Det gjorde det også mindre sårbart for arbeidsplasser å «miste sine ansatte» i karantene eller isolasjon i forbindelse med symptomer eller eventuelt smitte. 

Stopp i praksis

Siden koronapandemien inntraff, har jeg gjennomført to praksisperioder. Det har fungert ypperlig. Og siden jeg har kunnet jobbe ved siden av studiene, har jeg fått gjennomføre emnene til riktig tid, og jeg har oppnådd alle læringsutbyttene. Jeg har etterfulgt alle retningslinjer ved de ulike praksisplassene jeg har vært på, på lik linje som dem med fast ansatt.

Jeg har også etterfulgt regjeringens råd, tiltak og retningslinjer. Jeg har rett og slett vært overlykkelig for at både jobb og studie har gått så bra og uten forsinkelser eller hindringer med tanke på fast inntekt og forsinkelse i utdannelsen. Helt til nå.

18 januar startet jeg i min siste praksis – en ledelsespraksis som skal gjøre meg til en selvstendig sykepleier, noe jeg tross alt er om få måneder. Jeg fikk fullført en uke, men på grunn av det muterte virusutbruddet i store deler av Viken fylke, fikk jeg lørdag 23. januar beskjed fra skolen om ikke å møte opp i praksis den kommende uken.

Med lite informasjon fra både skolen og regjeringen opplevde både jeg og flere medstudenter usikkerhet rundt hva som skulle skje videre. Får vi fortsette i praksis, eller ikke? Åpnes det for å gjennomføre praksis på egen arbeidsplass? Må vi kompensere og oppnå emnet med alle læringsutbytter ved å skrive oppgaver istedenfor å fullføre praksis?

Et dilemma

I en usikker, kaotisk og stressende situasjon tok jeg kontakt med min arbeidsgiver i Oslo kommune. Hun spurte meg – med glede – om jeg ønsket at hun skulle bistå meg med å finne en relevant praksisplass for meg i Oslo. 

Så fikk jeg en gledelig beskjed fra skolen – at studentene får fortsette i praksis. Jeg ble både glad og lettet. Men i løpet av mandagen, første dag tilbake i praksis, tikket det inn en e-post fra skolen. Her sto det følgende: «Studenter som skal gjennomføre praksisen sin i […] kommune må ikke ha arbeidsforhold andre steder i denne praksisperioden.»

Jeg kjente det grøsse gjennom hele kroppen. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg får ikke fortsette å jobbe og ha min faste inntekt i 10 uker. Eller, jeg har faktisk et valg. Jeg kan fortsette i praksis i 10 uker uten inntekt foruten stipend fra lånekassen som akkurat dekker husleien min, eller så kan jeg velge å fortsette på min faste arbeidsplass i Oslo kommune, men dermed sluttet på sykepleiestudiet. For det er sånn det oppleves.

Studier vs. inntekt

Jeg sender en henvendelse til skolen der jeg etterspør mer informasjon rundt dette. Har skolen lov i det hele tatt lov til dette? Har kommunene – jeg har praksisplass hos – lov til dette? Jeg får til svar at kommunen kan nekte meg å komme i praksis dersom jeg velger å jobbe mine faste vakter for å klare meg økonomisk. Men er det lov? For jeg har tidligere hørt om medstudenter som har havnet i samme situasjon, hvor de med NSF Student i bakhånd har funnet løsninger på situasjonen. Blant annet var en av løsningene «permisjon med lønn» fra egen arbeidsplass.

Jeg henvendte meg til avdelingsleder og spurte om jeg vær så snill kunne jobbe mine faste vakter slik at jeg kunne klare meg økonomisk. Jeg fikk et «beklager» til svar og beskjed om at jeg måtte ta permisjon uten lønn, eller finne en annen løsning med arbeidsplassen min.

I et innlegg VG har delt på facebook leser jeg at en annen sykepleierstudent er i samme situasjon som meg. Hun skriver, blant annet, at det er flere studenter ved hennes kull som har måtte sluttet på skolen på grunn av dette. En annet sykepleierstudent har delt en artikkel i Sykepleien om det samme temaet.

Det finnes ikke klare regler

Så hvordan skal vi studenter egentlig forholde oss til dette? For som både jeg og jenta i kommentarfeltet på VG opplever det, nekter fremdeles praksissteder å la studenter fullføre praksis dersom de jobber på sin ordinære arbeidsplass ved siden av. Jeg personlig opplever lite medhold både fra skolen og praksissteder jeg er for tiden.

Hva tenkes for oss sykepleierstudenter som er i praksis? Skal vi gå uten inntekt i 10 uker, eller skal vi avslutte studiet med det resultat at sykepleiermangelen i Norge øker betraktelig på grunn av dårlig håndtering av vår situasjon under koronapandemien? Hvorfor finnes det ikke klare, fastsatte regler – som alle foretak og helseinstitusjoner følger – når det gjelder praksis for sykepleierstudenter?

Hvorfor blir vi nedprioritert?

Til dette vil jeg også belyse et annet problem: Det er ikke ukjent at sykepleieryrket over mange år har vært et sårbart yrke med et stadig økende behov for sykepleiere i Norge. Omtrent halvparten av sykepleierutdanningen består av praksis – hvor studentene omtrent jobber 80 prosent ved foretaket de er i praksis. Helt ulønnet. Hvorfor er det slik?

De fleste yrkene som krever yrkesaktiv praksis under utdanning, får lønn for det. For eksempel helsefagarbeidere. Hvorfor er det da slik at et av de mest sårbare, ettertraktede og underbetalte yrkene fremdeles er nedprioritert og hvor det også i så stor grad gjøres lite for å gjøre yrket mer attraktivt? 

Jeg stiller meg undrende til dette.