fbpx På tide å gå fra heiarop til handling? Hopp til hovedinnhold
Bildet viser Anne Hafstad.
LØNN: Aldri har NSF hatt mer støtte for et skikkelig lønnsløft for sykepleierne enn nå. Jeg er fristet til å si at det er nå eller aldri, skriver Anne Hafstad, ansvarlig redaktør i Sykepleien. Foto: Vidar Ruud/NTB

På tide å gå fra heiarop til handling?

Helsepolitisk barometer 2021 er nok en bekreftelse på at velfungerende helsetjenester er viktig for folk flest, og at den menige kvinne og mann mener sykepleierne fortjener høyere lønn.

Det politiske partiet som ikke har sykepleiermangel, sykepleierlønn og behovet for tilstrekkelig med helsepersonell og kompetanse på sin agenda for valgkampen, bør nå snu seg rundt raskere enn svint. I alle fall hvis de har et ønske om å være på bølgelengde med velgerne og få deres stemme i stortingsvalget i september. 

For gjennom Norsk helsebarometer er befolkningens melding til politikerne klokkeklar: Dette er vi opptatt av. Dette må dere prioritere. Og det stopper ikke der. Folk mener også at psykisk helsehjelp må være et viktig tema i valgkampen.

Les her: Flertallet mener sykepleiernes lønn bør økes

Nok prat

Men la meg like godt være tydelig først som sist: Dette handler om langt mer enn valgkamp. Det er ikke lenger nok med gode festtaler og slagferdige appeller. Det er ikke nok med alvorlige og bekymrede ansiktsuttrykk i TV-debatter om sykepleiermangelen og høyere lønn, heltidsstillinger og bedre tilbud til psykisk syke. Politikerne må vise vilje og evne til faktisk handling og løsninger som virker og er bærekraftige på kort og lang sikt. Det er nok prat nå.

Det er analysebyrået Kantar som for sjette gang tar pulsen på befolkningens holdninger til helsepolitiske spørsmål. De har fått svar fra et landsrepresentativt utvalg på 2056 personer over 18 år. Svarene offentliggjøres i dag, 13. april.

Det kan ikke overraske noen at sykepleiermangelen og psykisk helsehjelp kommer øverst på listen over de viktigste valgkampsakene frem mot stortingsvalget. Bekymringen for bemanningssituasjonen i helsevesenet går som en rød tråd gjennom hele rapporten fra Kantar.

Bred støtte for høyere lønn til sykepleiere

Dette er godt nytt for NSF og leder Lill Sverresdatter Larsen, som i disse dager står i startgropen for krevende lønnsforhandlinger.

Når det nå er blitt enighet mellom NHO og LO for frontfagene om en lønnsvekst på 2,7 prosent og en reallønnsnedgang på 0,1 prosent, trenger NSF den drahjelpen de kan få. Mer enn halvparten av de spurte i undersøkelsen fra Kantar mener det nå er avgjørende at sykepleierne kommer opp på et høyere lønnsnivå for å sikre landet nok sykepleiere.

Nesten 90 prosent mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i mange kommuner. Like mange mener at antallet sykepleiere i tjenestene bør økes for å kunne opprettholde helse- og omsorgstjenestene i møte med en ny pandemi.

Ingen kan være i tvil om at en anstendig lønn er et sentralt våpen mot sykepleiermangelen. 

Pandemien vi står i, har til fulle vist hvor avhengig Helse-Norge er av faglig kompetente sykepleiere i alle deler av helsetjenesten når en krise oppstår. Og sykepleierne har levert. Mange har strukket seg langt og lenger enn langt for å sikre alle som trenger det, nødvendig helsehjelp, pleie og omsorg samt testing eller vaksinering for den saks skyld.

Aldri har det vært tydeligere hvor viktige sykepleiere er for den enkelte pasient, dennes pårørende og for samfunnet når krisen oppstår.

Mangler 30 000

Det er imidlertid på sin plass å understreke at det ikke bare er i kriser som pandemien vi nå ser at det er behov for flere og kompetente sykepleiere. Sykepleiermangelen er godt dokumentert lenge før pandemien kom feiende innover landet. NSF, SSB og Riksrevisjonen har alle dokumentert og påpekt mangelen på sykepleiere i dag og fremover. Tørre fakta viser at mer enn 6000 sykepleiere mangler i dag. Ser vi fjorten år frem i tid, er mangelen estimert til rundt 30 000 sykepleiere.

Ingen kan være i tvil om at en anstendig lønn i samsvar med utdanning, kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvar er et sentralt våpen mot sykepleiermangelen. 

For sykepleierne handler lønn om anerkjennelse for den viktige og gode jobben de gjør for pasienter, pårørende og for samfunnet. For den enkelte pasient og samfunnet er et løft for sykepleierlønninger et nødvendig skritt mot en robust, faglig kompetent og riktig bemannet helsetjeneste fremover. Men det handler også om noe så enkelt som at for sykepleiere som for andre folk, er det faktisk sånn at det er lønnen som betaler regningene, huslånet og ferier. 

Men enkelt blir det ikke. For frontfagmodellen står sterkt som styrende for lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Selvom om det er fristende å si glem den, så kommer det neppe til å skje uten kamp. Særlig ikke i et år hvor pandemien har sendt tusenvis av arbeidstakere ut i arbeidsledighet. Det gir gode kort på hånden for dem som maner til moderasjon.    

Dette til tross. Aldri har NSF hatt mer støtte for et skikkelig lønnsløft for sykepleierne enn nå. Jeg er fristet til å si at det er nå eller aldri. Det er bare å ønske Larsen og hennes forhandlere lykke til. Det er mange som heier på dere, skal vi tro helsepolitisk barometer. Jeg melder meg gjerne inn i heiagjengen.

Befolkningens forventninger til helsetjenestene er skyhøye.

Norsk helsetjeneste er på verdenstoppen

Det må understrekes at sykepleiere ikke er alene om å fortjene høyere lønn. Yrkesgruppen er heller ikke alene om å ha gjort en imponerende innsats gjennom pandemien. En rekke faggrupper fortjener stor takk for innsatsen og er også sentrale for at fremtidens Helse-Norge skal opprettholde sin posisjon blant verdens beste både i hverdag og i krise.

Vi må ikke glemme at vi her til lands har en av de beste helsetjenestene verden kan by på. Det skyldes en sterk offentlig helsetjeneste og en bred politisk enighet om at denne må vernes om.

Likevel er det alltid rom for forbedring. Det skal heller ikke stikkes under stol at befolkningens forventninger til helsetjenestene er skyhøye, kanskje nettopp fordi de aller fleste erfarer helsehjelp av høy faglig kvalitet når de trenger det.

Selv om en rekke ulike profesjoner, ledere og politikere i fellesskap kan ta æren for dagens gode helsetjeneste, kan det ikke herske noen tvil om at sykepleiermangelen må løses dersom tjenestene også i fremtiden skal bli minst like gode eller aller helst bedre. Da handler det om mer enn lønn. Det handler om utdanning, kompetanse og gode og robuste sykepleierfaglige arbeidsmiljøer. Ikke minst handler det om heltidsstillinger. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Feil medisin for psykisk helse?

Undersøkelsen som offentliggjøres i dag, viser at befolkningen setter psykisk helse og rus på en klar andreplass på sin prioriteringsliste for helsesektoren. Det er lett å forstå og stille seg bak. Triste fakta viser at mennesker med psykiske lidelser og rusutfordringer i gjennomsnitt dør mellom 15 og 20 år tidligere enn dem uten slike problemer.

Jeg tror ikke det skorter på politisk vilje, gode intensjoner eller penger. Uavhengig av hvem som sitter ved det politiske roret, har det vært satset på psykisk helse og rus gjennom opptrappingsplaner, den gylne regel, flere psykologer i kommunene samt pakkeforløp, for å nevne noe. Det gir bare ikke de ønskede resultatene.

Det kan skyldes at det ikke satses nok, eller at helsetjenesten ikke følger opp. Men det kan også skyldes at vi satser på feil tiltak eller at organiseringen ikke er hensiktsmessig, slik professor Bjarne Hansen ved Senter for krisepsykologi i Bergen påpeker i en kronikk i Dagens Medisin

Nok en bekreftelse på støtte til sykepleierne

Noen vil hevde at Norsk helsebarometer ikke gir grunnlag for å trekke konklusjoner om tingenes tilstand i Helse-Norge. Det kan tenkes, men undersøkelsen tar pulsen i befolkningen. Dette er en meningsmåling basert på et representativt utvalg, slik meningsmålinger flest også er. Når resultatene i tillegg så til de grader er i samsvar med tidligere andre undersøkelser og det allmenne inntrykket de fleste av oss som følger helsetjenesten tett har, er det grunn til å reflektere over resultatene.

Undersøkelsen er nok en bekreftelse på at velfungerende helsetjenester er viktig for folk flest, og at den menige kvinne og mann mener sykepleierne fortjener høyere lønn slik at vi også i fremtiden sikrer gode helsetjenester til dem som trenger det. Så da sier jeg: Bring it on!

Les også:

Helsepolitisk barometer: Flertallet mener sykepleiernes lønn bør økes

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
LØNNSOPPGJØR: Nå er vi bare dager unna å levere våre lønnskrav til motparten i årets tariffoppgjør, så selve tallene tar vi der, sier Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Norsk Sykepleierforbund

NSFs forbundsleder tror arbeidsgiverne vil merke seg at så mange ønsker å heve sykepleiernes lønn.

Om helsepolitisk barometer

Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig, syndikert undersøkelse.

Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål. Dette er sjette året undersøkelsen gjennomføres.

Metode: Web intervju (CAWI). Gjennomført på Galluppanelet.
Feltperiode: 11. desember 2020 til 12. januar 2021.
Antall respondenter: 2056 personer har besvart undersøkelsen.
Utvalg: Representativt for befolkningen over 18 år.
Vekting: Kjønn, alder, geografi og utdanning.
Estimert feilmargin: 2,2 prosentpoeng i de spørsmålene der hele utvalget er med.

I dag kom helsepolitisk barometer. Etter ett år med koronapandemi og strenge tiltak, er det kanskje ikke overraskende at flest velgere mener at å bekjempe arbeidsledighet (43 prosent) og oppgavene i helsetjenesten (41 prosent) er de største utfordringene.

Lønn er viktig

Lønnsoppgjøret er i gang, og NSF er tydelige på at sykepleierne skal ha et lønnsløft i år. Ifølge Helsepolitisk barometer er dette noe mange er enige i. 47 prosent, eller nesten halvparten av dem som deltok i undersøkelsen, sier det er avgjørende at sykepleierne kommer opp på et høyere lønnsnivå for å sikre landet nok sykepleiere. I tillegg sier 26 prosent at sykepleierne fortjener mer lønn fordi yrket er spesielt krevende. Det betyr at sju av ti velgere mener sykepleiernes lønn bør opp.

Les også kommentar fra Sykepleiens redaktør: På tide å gå fra heiarop til handling?

Kun 12 prosent sier at sykepleierne ikke kan få noe mer enn andre grupper, fordi det truer samarbeidet i norsk arbeidsliv. Her er det Høyre-velgerne som dominerer.

Tre prosent mener sykepleierne tjener mer enn nok. Her dominerer velgere fra MDG. (Se tabell over)

– Er dere fornøyde med svarene rundt lønn?

– Ja, det er viktig for oss å ha befolkningen i ryggen når det gjelder vårt krav om at sykepleierne må opp på et høyere lønnsnivå. Befolkningen forstår vårt argument om at investering i bedre lønnsvilkår for sykepleierne er en livsviktig investering i livsnødvendig kompetanse, sier NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun regner med at arbeidsgiverne vil merke seg at så mange mener at sykepleiernes lønn bør opp.

– Det er også et viktig poeng at det befolkningen her sier, er i samsvar med det norske arbeidsgivere sier: Sykepleiere er den yrkesgruppen det er vanskeligst å beholde og rekruttere i dagens situasjon, sier hun.

– Kan du tallfeste hva dere legger i et «høyere lønnsnivå»?

Nå er vi bare dager unna å levere våre lønnskrav til motparten i årets tariffoppgjør, så selve tallene tar vi der, sier Larsen.

– Hva er din kommentar til at det er blant MDG-velgerne hvor det er flest som mener sykepleierne tjener mer enn nok?

– Det er bare ti prosent av MDGs velgere som mener dette, mens 68 prosent mener vår lønn må opp. Så selv om det er variasjoner mellom partiene, er vi glad for bred oppslutning om dette.

Skulle ønske at enda flere mente sykepleierne må opp i lønn

Plasstillitsvalgt ved hjemmetjenesten i Hamar kommune Even Resell er ikke overrasket over at velgerne mener det er helse og omsorg som bør prioriteres i statsbudsjettet.

– Alt annet ville vært unaturlig med tanke på krisen vi har vært i og fremdeles er i, sier han.

At sju av ti velgere mener sykepleierne bør opp i lønn, synes han er gledelig.

– Lønn er et viktig virkemiddel. I dag hopper flere av under utdanning og etter at de er ferdig utdannet. Hadde vi fått en bedre lønn, ville nok det hjulpet på både å rekruttere nye, men også å beholde de sykepleierne som finnes, sier han.

Hjemmetjenesten Hamar

AKSEPTERER IKKE ET DÅRLIG LØNNSOPPGJØR: Plasstillitsvalgt i Hamar hjemmetjeneste Even Resell sammen med soneleder Hilde Lium. Resell skulle gjerne sett at enda flere mente sykepleiernes lønn bør opp. (Arkivfoto)

Han skulle derfor ønske at lønnen sto i forhold til det ansvaret belastningen sykepleierne står i.

– Med flere sykepleiere ville belastningen blitt mindre. Så økt lønn ville sannsynligvis ført til flere positive ringvirkninger.

Vil ikke akseptere reallønnsnedgang

Lønnsoppgjøret til sykepleierne står for døren.

– Jeg vil ikke akseptere at sykepleierne får et lønnsoppgjør hvor vi får reallønnsnedgang. Vi fikk nesten ingenting i fjor, så i år må vi få et løft, sier Even Resell.

– Betyr det at du er villig til å streike?

– Jeg støtter streikeretten for alle når det er nødvendig, sier han og legger til:

– Sykepleiermangelen er stor i dag og vil bare øke fremover. Vi er ettertraktet vare. Jeg har derfor en oppfordring til alle som enten tenker på å slutte eller å skifte jobb: Om du søker ny jobb, husk å bruke forhandlingsretten din. Lønnsoppgjør er viktig, men det er mulig å gjøre noe selv også. Still lønnskrav.

Sykepleiermangel: – Politikerne tar ikke situasjonen på alvor

Det er mangel på sykepleiere i mange kommuner. 88 prosent av de spurte mener sykepleiermangelen påvirker pasientsikkerheten i ganske stor eller svært stor grad.

Like mange av de spurte er delvis eller helt enig i at antallet sykepleiere i tjeneste bør økes for å kunne opprettholde helse- og omsorgstjenestene i møte med en ny pandemi.

På spørsmålet «Hva er det viktigste for å sikre gode helse- og omsorgstjenester til de eldre?» svarte 39 prosent tilstrekkelig og riktig kompetanse. 35 prosent svarte å ansette flere folk, mens 20 prosent mener flere sykehjemsplasser er det viktigste.

Larsen sier det ikke nytt at befolkningen er bekymret over sykepleiermangelen.

– Vi har stilt dette spørsmålet over flere år nå, og bekymringen er stigende. Det er en reell situasjon som sykepleiere – og nå også befolkningen – opplever at ikke tas alvorlig nok av politikerne i dag, sier hun.

Sykepleiermangel og psykisk helse bør prioriteres i helsesektoren

Sykepleiermangelen er den oppgaven innen helse og omsorg regjeringen bør prioritere høyest i årene framover, ifølge velgernes svar (39 prosent). 

Psykisk helse og rus kommer på andreplass (19 prosent), mens fornye, forenkle og forbedre helsetjenesten kommer på tredjeplass med 12 prosent.

Det er stortingsvalg til høsten. Velgerne mener de viktigste helsepolitiske sakene som bør diskuteres før valget, er psykisk helse og sykepleiermangel:

Mer tilgjengelig psykisk helsehjelp er det viktigste temaet ifølge 26 prosent, mens 25 prosent sier at sykepleiermangelen er det viktigste.

Hva velgerne prioriterer som viktigst, har sammenheng med alder og partipolitisk tilhørighet. Psykisk helsehjelp er det MDG- og Rødt-velgerne, samt yngre under 30 år, som er mer opptatt av enn andre.

Kun 11 prosent av velgerne sier de har et bra inntrykk av helsetjenestetilbudet som gis til personer med psykiske plager. Hele 37 prosent sier de vurderer tilbudet som dårlig.

«Dette er trolig med på å forklare at mer tilgjengelig psykisk helsehjelp utpeker seg som viktig valgkampsak ved kommende stortingsvalg», skriver Kantar i sin rapport.

Lill Sverresdatter Larsen sier at begge disse temaene er viktige for NSF.

– Vi synes det er bra at befolkningen ser det samme. Det betyr at befolkningen følger med, bedre enn politikere og arbeidsgivere kan det nesten virke som, sier hun.

Hun sier organisasjonen vil ta opp disse momentene frem mot valget. 

– Vi har blant annet laget en serie med nettmøter med alle partilederne på Stortinget frem mot valget. Her tar vi opp dette med sykepleiermangelen og hva som bør gjøres.

I tillegg har NSF laget et eget satsingsprosjekt på betydningen av større innsats i feltet psykisk helse og rus.

– Det vil også være et sentralt tema for oss inn i valgkampen. Vi skal blant annet ha et hovedarrangement i Arendalsuka hvor dette er tema, sier Larsen.

Helse og omsorg bør prioriteres i statsbudsjettet

På spørsmål om hva regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet, svarer flest velgere «helse og omsorg» (30 prosent). Ifølge undersøkelsen er det stor enighet om dette, uavhengig av hvilket parti respondentene stemmer på. Unntaket er MDG-velgerne, som mener det er klima og miljø som bør prioriteres høyest. 

Arbeid og sysselsetting havner på andreplass over hva regjeringen ifølge respondentene bør prioritere i statsbudsjettet (18 prosent).

Lill Sverresdatter Larsen er ikke overrasket. Hun viser blant annet til Menon-rapporten som kom i 2020 «Forberedt på neste krise».

– Rapporten viser at Norge lenge har hatt muligheten til å redde flere liv ved å investere mer i helsevesenet, men vi som samfunn har ikke prioritert det, sier Larsen.

Viktig rapport

– Er helsepolitisk barometer en viktig rapport?

– Vi mener den er viktig. Helsepolitisk barometer er den største årlige undersøkelsen som kartlegger befolkningens syn på helsepolitikken. NSF har vært med på denne fra starten. Politikerne fra Stortingets helse- og omsorgskomité deltar hvert år ved framleggelsen av rapporten. Vi håper og tror de merker seg hva befolkningen mener må prioriteres, sier Larsen.

– Er rapporten hyggelig lesning?

– Det er selvsagt hyggelig for oss, når vi går inn i et lønnsoppgjør, å se at vi har befolkningen i ryggen når det gjelder vårt krav om at sykepleierne må opp på et høyere lønnsnivå, sier Larsen.

Koronapandemien har ikke svekket tilliten

56 prosent sier de har ganske eller svært stor tillit til at det offentlige vil gi dem de helsetjenestene de behøver når de blir eldre. Andelen øker fra 42 prosent det siste året. Ifølge Kantar tyder det på at koronapandemien ikke har hatt negativ effekt på folks tillit.

De som tilhører Helse Nord er den delen av befolkningen som i størst grad ser oppgavene i helsetjenesten som en utfordring for landet vårt. Saken har høyest prioritet for disse, med 54 prosent.

Les egen sak: Helsepolitisk barometer: Ingen er mer opptatt av helse enn velgerne i Nord

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.