fbpx – Slett studielånet til alle intensivstudenter. Nå! Hopp til hovedinnhold

– Slett studielånet til alle intensivstudenter. Nå!

Bildet viser et utsnitt av en kvinne som viser frem en tom lommebok
PÅ ETTERSKUDD: – Jeg har to små barn, billån, huslån og på toppen av kransekaka – studielån. Og siden jeg må jobbe slik at inntekten min overstiger lånekassens latterlig lave grense for hvor mye man kan tjene før stipend blir omgjort til lån, blir lånet høyere enn jeg orker å tenke på, skriver studenten. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Dersom mangelen på intensivsykepleiere er så prekær som dere sier, må dere få til bedre ordninger for dem som faktisk vil utdanne seg til å bli intensivsykepleiere, skriver sykepleieren som tar et masterprogram i intensivsykepleie.

Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for forfatterens egne synspunkter og holdninger. Innlegg sendes til meninger@sykepleien.no. Les også veiledningen.

Så dette er en oppfordring til dere – statsminister Erna Solberg, helseminister Bent Høie, forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen og lederen for Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleier, Paula Lykke.

Må få til bedre ordninger

Vi kan omtrent ikke åpne en nettavis eller et sosialt medium uten at artikler og kronikker om mangelen på intensivsykepleiere lyser mot oss.

Hvorfor skal jeg gidde å utdanne meg til et yrke hvor arbeidsgiver plutselig pålegger sine ansatte å jobbe ekstra helger om sommeren og fratar dem sommerferie uten å kompensere?

Hvorfor skal jeg utsette meg selv for den smitterisikoen og belastningen arbeidet medfører? Hvorfor skal jeg ofre fritid, familietid, inntekt og pensjonssparing for spesialiseringen nasjonen skriker etter i dag, for egen regning?

Dersom mangelen på intensivsykepleiere er så prekær som dere sier, må dere få til bedre ordninger for dem som faktisk vil utdanne seg til å bli intensivsykepleiere!

Henger etter økonomisk

Mange av dem som tar videreutdannelse/master i intensivsykepleie, får lønn under studiet. Lønnen varierer fra sted til sted, men ta Sørlandet sykehus som et eksempel. De gir 80 prosent lønn til mange av intensivstudentene ved Universitetet i Agder dersom de allerede har et ansettelsesforhold ved sykehuset.

Er man, som meg, ansatt i kommunehelsetjenesten og har et brennende ønske om å bli intensivsykepleier, må man ta regningen selv. Og dette til tross for at det var to ledige utdanningsstillinger til intensivstudenter ved sykehuset i Kristiansand da jeg søkte. Og dere kaller det rekrutteringstiltak?

Jeg vil aldri kunne tjene inn pengene jeg har brukt på utdannelsen.

Dersom jeg sammenlikner meg med mine medstudenter, ligger jeg så økonomisk bakpå at jeg aldri vil kunne ta de igjen. Tapt arbeidsfortjeneste, tapt pensjonssparing og lån fra Lånekassen gjør at jeg aldri vil kunne tjene inn pengene jeg har brukt på utdannelsen. Det er utrolig bittert!

Jeg jobber annenhver helg i tillegg til studiene – et studium som tilsvarer 40 timer i uken. Jeg har to små barn, billån, huslån og på toppen av kransekaka – studielån. Og siden jeg må jobbe slik at inntekten min overstiger lånekassens latterlig lave grense for hvor mye man kan tjene før stipend blir omgjort til lån, blir lånet høyere enn jeg orker å tenke på.

Det er demotiverende

En annen yrkesgruppe som det trengs rekruttering til, er læreryrket. Der har man forhandlet frem en ordning hvor lærerne får slettet deler av studielånet dersom de jobber i grunnskolen noen år etter endt utdannelse. Det må da være mulig å få til en tilsvarende ordning for intensivstudentene?

Jeg er sjeleglad for at jeg kom inn på studiet og at jeg – med et nødskrik – får kabalen til å gå opp. Det er fordi jeg elsker intensivfaget. Det er fordi jeg vil behandle akutt og kritisk syke mennesker og ønsker den kunnskapen som trengs. For tro meg – det er avansert behandling som krever spesialkompetanse.

Det er urettferdig at jeg skal ta regningen for den kompetansen Norge skriker etter. 

Jo mer jeg tenker over hvor urettferdig det er at jeg skal ta regningen for den kompetansen Norge skriker etter, jo mer gnager det meg. Akkurat nå er det mer fristende å begynne som lærling i tømrerfirmaet til min mann.

Intensivstudiet krever alt av meg. Jeg ofrer enormt mye for å kunne gjennomføre utdannelsen. Det samme gjør familien. Tanken på at jeg er millioner i minus når studiet er gjennomført og jeg kan smykke meg med drømmetittelen, gjør meg svært demotivert.

Jeg orker ikke flere advarsler

Jeg leser stadig vekk i mediene at intensivsykepleiere ikke orker å stå i yrket fordi den totale belastningen er for stor. Så hvorfor skal jeg gidde? Hvorfor skal noen gidde? Jeg kunne heller ha jobbet dagtid mandag til fredag i byggebransjen. Jeg må jobbe 25 helger i året mens mine medstudenter med utdanningsstilling har fri hver helg. Jeg begynner å gå tom for svar på hvorfor jeg gidder.

Jeg er møkk lei av morske forbundsledere på forsider som roper «varsko». Jeg vil ikke lese flere «advarsler» fra NSF eller elendige nødløsninger fra helseministeren. Jeg vil ha handling! Det trengs bedre ordninger. Og her kan dere bidra!

Vil Norge sikre den livsviktige kompetansen som en intensivsykepleier har, så gjør det mulig for oss å bli det!

Les også:

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, ikke færre

Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
ER I GANG: – Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. Derfor har jeg gått til det uvanlige skritt å gi et oppdrag om å øke antallet utdanningsplasser, skriver helseministeren. Arkivfoto: Stig Weston

– Vi trenger flere intensivsykepleiere, men det finnes dessverre ingen kjappe løsninger. Det tar tid å bygge kompetanse. Men vi er i gang, skriver helse helseminister Bent Høie.

Kjære Marianne Sjuls. Jeg synes det er synd at du har valgt å slutte i stillingen som intensivsykepleier. Både fordi du hadde funnet noe du elsket å jobbe med og forlot «verdens beste jobb», men også fordi intensivsykepleiere er en veldig viktig personellgruppe i norske sykehus.

Det er som du skriver i ditt innlegg «Vi trenger flere intensivsykepleiere, ikke færre».

Det haster

Vi vet at det er mangel på denne kompetansen. Vi visste det fra før, men koronapandemien har understreket at det haster. Behovet og kapasiteten går ikke opp. 

Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse.

Vi er nødt til å bygge opp en bedre tilgang til sykepleiere med intensivkompetanse. Derfor har jeg gått til det uvanlige skritt å gi et oppdrag om å øke antallet utdanningsplasser. Jeg har bedt sykehusene om å opprette minst 100 nye utdanningsstillinger i intensivsykepleie.

Dette kommer i tillegg til eksisterende utdanningsstillinger i intensivsykepleie. Vi gjør det nå fordi det er så viktig å komme i gang.

Et tydelig signal

Det holder ikke «bare» å utdanne flere. Vi trenger å rekruttere – og ikke minst – holde på dyktige intensivsykepleiere. Derfor har helseregionene også fått i oppdrag å utrede det fremtidige behovet for intensivkapasitet og å styrke arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde intensivsykepleiere i sykehusene. Når dette kommer som et oppdrag fra meg, er det et tydelig signal på at sykehusene skal prioritere dette.

Det finnes dessverre ingen kjappe løsninger. Det tar tid å bygge kompetanse. Men vi er i gang.

Et lys i tunnelen

Jeg håper dette er med på å trygge intensivsykepleierne som deg og at dere vil se at det er et lys i tunnelen.

Flere intensivsykepleiere betyr mindre behov for vikarer, overtid og forskyving av arbeidstid.

Det er allerede mange sykehus som er i gang med å utdanne flere intensivsykepleiere. Og flere skal det bli.

Innlegget ble først publisert av Dagens Medisin.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.