fbpx – Tygg litt på denne: Det skal være gratis å studere, men jeg har ikke råd Hopp til hovedinnhold

– Tygg litt på denne: Det skal være gratis å studere, men jeg har ikke råd

Bildet viser studentleder, studentstyremedlem og studentstyremedlemmer i NSF i juni 2021.
FJERN GEBYRET: NSF Student klarer ikke å se at det finnes noe grunnlag for å kreve hver student for et autorisasjonsgebyr på kroner 1665. Foto: Privat

– Dette er realiteten for mange studenter, spesielt nå når det nærmer seg tid for å «få» autorisasjonen, skriver NSF Student.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Det dreier seg om autorisasjonen som studentene har brukt flere år på å utdanne seg til. Som man trenger for å kunne jobbe som, for eksempel, sykepleier eller annet helsepersonell. Denne autorisasjonen har de siste årene kostet 1665 kroner per uteksaminerte kandidat. Det gjelder for 29 yrkesgrupper totalt.

Da det nærmet seg studieslutt i 2020 for vårt kull, kom dette beløpet som et sjokk, og det var en ekstra belastning for flere. Det mangler nesten 7000 sykepleiere i dag, og den kritiske kompetansen nyutdannede sykepleiere sitter på, må man altså betale for å ta i bruk?

Utakk er verdens lønn

Dersom sykepleierstudenter ikke betaler autorisasjonsgebyret, får ikke samfunnet dra nytte av denne livsnødvendige kompetansen. Denne utgiften er en ekstra belastning for dagens sykepleierstudenter. Spesielt etter et år hvor flere har blitt tvunget til å avslutte sin deltidsjobb som har vært nødvendig for å klare seg økonomisk i hverdagen.

Det fremstår nesten som et lite «fuck you» fra myndighetenes side.

I perioden vi nå forhåpentligvis er på vei ut av, har flere sykepleierstudenter jobbet utrettelig for å bidra til at hjulene i helsevesenet går rundt. Gjennom hele pandemien har NSF Student mottatt enormt mange forespørsler fra sykepleierstudenter som ønsker å bidra. At dette beløpet fortsatt foreligger helt på slutten av studiet, fremstår nesten som et lite «fuck you» fra myndighetenes side.

Bryter med gratisprinsippet

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har tidligere sagt at det vil være fornuftig å gå gjennom satsene på nytt, noe Helsedirektoratet hevder de gjør. Om gebyret er kommet for å bli, om det skal reduseres, eller om det skal fjernes, er uvisst. Det de derimot har sagt, er at hver enkelt behandling av søknader ikke skal ha høyere kostnad enn gebyret.

For å bli autorisert fra norske utdanningsinstitusjoner har prosessen vært automatisert fra 2016. Når en prosess er automatisert slik som denne, klarer ikke NSF Student å se at det finnes noe grunnlag for å kreve 1665 kroner per student. Det er nemlig utdanningsinstitusjonene og hver enkelt student som gjør arbeidet.

Hva med kostnaden samfunnet må betale, om vi ikke får utdannet nok sykepleiere? Da med tanke på den allerede kroniske mangelen av sykepleiere på oppimot 7000 stykk er den ubetydelig?

NSF Student mener at autorisasjonsgebyret bryter med gratisprinsippet og at det er på høy tid å fjerne gebyret for studentene. Det skal være gratis å utdanne seg i Norge, men flere har ikke råd.

Les også:

49 sykepleiere mistet sin autorisasjon i fjor

Bildet viser Jan Fredrik Andresen
STABILT: – At 49 sykepleiere mister sin autorisasjon, er tross alt ikke et høyt tall når vi tenker på hvor mange sykepleiere det er der ute, sier Andresen. Foto: Berit Roald/Statens helsetilsyn

Rusmisbruk og tyveri er fremdeles den hyppigste årsaken til at helsepersonell mister sin autorisasjon.

Hvert år publiserer Helsetilsynet tall over hvilke reaksjoner de har gitt i foregående år. I dag kom statistikken for koronaåret 2020.

49 sykepleiere mistet autorisasjonen

Totalt mistet 117 helsepersonell til sammen 128 autorisasjoner.

– Dette er en nedgang sammenliknet med 2019, sier Helsetilsynets direktør, Jan Fredrik Andresen til Sykepleien.

Når det gjelder sykepleiere, mistet 49 sin autorisasjon i 2020.

– Det er det samme som året før. Tallene holder seg forholdsvis stabile fra år til år. At 49 sykepleiere mister sin autorisasjon, er tross alt ikke et høyt tall når vi tenker på hvor mange sykepleiere det er der ute, sier Andresen.

– Hva er den vanligste årsaken?

– Årsaken er som tidligere år – misbruk av rusmidler og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen, som for eksempel tyveri av legemidler, sier han.

Helsetilsynet begjærte påtale mot seks helsepersonell.

– I 9 saker fant vi ikke grunnlag for å begjære påtale mot personell eller mot virksomheter, skriver Helsetilsynet i en pressemelding.

LES: 49 sykepleiere mistet autorisasjonen i 2019

Flest reaksjoner mot leger og sykepleiere

Helsetilsynet kan gi flere typer reaksjoner: Advarsel, begrenset autorisasjon, suspensjon og frata helsepersonell autorisasjonen.

I fjor ga Helsetilsynet totalt 209 reaksjoner til helsepersonell.

Av reaksjonene var 82 rettet mot leger, 63 mot sykepleiere og 25 mot helsefagarbeidere.

30 leger mistet autorisasjonen, og 36 fikk advarsel. Videre mistet fire leger rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B. Når det gjelder helsefagarbeidere, mistet 21 sin autorisasjonen.

I tillegg påpekte Helsetilsynet brudd på helse- og omsorgslovgivningen overfor 39 virksomheter i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2020. Det er litt færre enn i 2019, da fikk 51 helseinstitusjoner påpekt slike lovbrudd.

Søknad om ny autorisasjon og rekvireringsrett

Selv om helsepersonell mister sin autorisasjon, kan de søke om å få den tilbake.

I 2020 behandlet Helsetilsynet 168 søknader fra 153 helsepersonell om ny autorisasjon.

– Vi innvilget 73 søknader helt eller delvis, og vi avslo 115. Når en søknad gjelder både ny og begrenset autorisasjon, registreres begge utfallene. Summen av antallet innvilgelser og avslag er derfor høyere enn antallet behandlede søknader, melder Helsetilsynet.

Totalt fikk 16 helsepersonell ny autorisasjon uten begrensninger, mens 25 fikk begrenset autorisasjon til å utøve sin virksomhet under bestemte vilkår.

– Vi opphevet etter søknad begrensningene i autorisasjonen til 30 helsepersonell. To leger fikk tilbake rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B, melder Helsetilsynet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.