– Skal fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene baseres på hjelp fra pårørende?

Dagens situasjon i helse og omsorgstjenestene i Kommune-Norge er meget, meget alvorlig. Som sykepleier lurer jeg på om vi i det hele tatt klarer å overholde loven om forsvarlig helsehjelp.

I år gjennomførte Sykepleien en undersøkelse som inkluderte 1188 sykepleiere i kommune helsetjenesten. Av disse svarte 72 prosent at de vurderte å slutte på arbeidsplassen sin. Videre oppga 69 prosent at bemanningen ikke sto i samsvar med behovet.

Det må komme tiltak nå

Nå må regjeringspartiene sette seg ned og tenke grundig over hvordan vi kan organisere den kommunale helsetjenesten fremover og, ikke minst, hvordan vi kan få til en økt bemanning med både sykepleiere og helsefagarbeidere.

Det må komme føringer fra sentrale myndigheter slik at kommunene settes i stand til å ivareta de syke og eldre. Det nytter ikke å skyve ansvaret over på kommunene som allerede har et stramt budsjett.

Tidligere ble det lagt sentrale føringer med penger i potten til både utdanning og lønn for å ruste opp lærerne i den kommunale skolen. Så hvorfor i all verden klarer ikke våre sentrale myndigheter å gjøre det samme med kommunehelsetjenesten?

Jeg tenker det muligens er mangel på vilje og besluttsomhet, og kanskje de fleste ikke tenker på at dette kan ramme dem selv? Skal vi ha en verdig og faglig forsvarlig offentlig kommunehelsetjeneste så må tiltak komme NÅ!

Seniorene har de største forpliktelsene

Loven om kommunale helsetjenester § 4–1 om krav til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet er klar og tydelig. Den sier: «Den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud».

Vi fikk også en Verdighetsgarantiforskrift som trådte i kraft i 2011 hvor formålet var å sikre at eldreomsorgen skulle tilrettelegges på en slik måte at den skulle bidra til en verdig, trygg og meningsfylt alderdom.

I dag står pårørende for i underkant av halvparten av alle årsverk som gis til eldre og andre voksne hjelpetrengende. Hovedomsorgsgiverne til eldre er barn – og fortrinnsvis døtre i 50-års alderen, og et økende antall omsorgsgivere er i 60-årene.

Det er altså seniorene i arbeidslivet som har de største omsorgsforpliktelsene for eldre, noe som fremkommer i NOVA-rapport 14/20. Jeg har arbeidet i mange år som sykepleier i kommunehelsetjenesten i forskjellige kommuner i Nord-Norge.

Fører til økt sykefravær

Dagens situasjon er at pårørende ofte tar på seg et veldig stort ansvar, noe som ofte fører til at det går utover deres egen arbeidshverdag. Ofte tar de ut sykmeldinger for å pleie sin far eller mor noe som igjen fører til økt sykefravær.

Enkelte er også tvunget til å sykmelde seg fordi de er fullstendig utslitt av både å ta vare på sin nærmeste og samtidig være i full jobb. En kan spørre seg om dette er en verdig eldreomsorg for det «rike» landet Norge.

Loven om kommunale helsetjenester sier også: «Tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene». Er det nok fagkompetanse tilgjengelig når pårørende må steppe inn og bidra med nødvendig hjelp til sine syke og eldre? Er det virkelig verdighet å bli nødt til å ta imot hjelp fra sine nærmeste fordi vi ikke har nok og riktig bemanning?

Ikke en verdig eldreomsorg

Ville du ha likt å bli dusjet og stelt av din datter eller sønn? Er det verdighet for den eldre eller den syke å se at de nærmeste må forsake jobb, fritid og ferie for å gi den nødvendige helsehjelpen fordi vi ikke har nok bemanning? Så lurer jeg på hvorfor vi i det hele tatt har lover og forskrifter når de ikke blir fulgt opp i praksis?

Min mor har sagt: «Når jeg kommer dit at jeg må ha hjelp så må dere sende meg på sykehjem. Jeg vil ikke være til belastning for mine nærmeste».

I den siste tiden er det midlertidig også kommet frem at pårørende nesten inngår som en del av pleiepersonalet på sykehjem, noe som også fremkom under Debatten med Fredrik Solvang i september da et av temaene gikk ut på at pårørende hjalp til med matlaging. Er det greit?

Eldreomsorgen bør skinne

Én ting er hva pårørende ønsker å bidra med. En helt annen ting er når hjelpen blir gitt fordi det er mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere. Jeg tenker vi er på ville veier i kommunehelsetjenesten, og slik kan vi ikke ha det.

Vi kan ikke basere den kommunale helse- og omsorgstjenesten på økt bruk av pårørende som daglige hjelpere. I 2005 sa Jens Stoltenberg følgende i valgkampen om eldreomsorg: «Vi kommer ikke til å gi en krone i skattelette før det skinner i eldreomsorgen». Vel, nå er det gått seks, år og Arbeiderpartiet er det største partiet på Stortinget.

Jeg håper virkelig – av hele mitt hjerte – at de klarer å mobilisere et godt samarbeid med resten av regjeringen slik at eldreomsorgen ute i kommunene faktisk begynner å skinne.