fbpx – Vi har ikke flere jordmødre å miste! Hopp til hovedinnhold

– Vi har ikke flere jordmødre å miste!

Bildet viser en nyfødt som holder rundt en finger til en voksen
FØDSELOMSORGEN I FARE: – Hvordan vil fødselsomsorgen se ut hvis vi alle leier oss ut til vikarbyråer og helseforetakene leier oss tilbake? Vi vet hva det gjør med faglig kvalitet, forsvarlighet og arbeidsmiljø. Vi må ikke komme dit, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

– Helseforetakene lekker jordmødre. Jordmødrene velger bedre arbeidsvilkår, mer fleksibilitet og høyere lønn. Noen velger også pensjonisttilværelsen fordi presset blir for høyt. Noe må gjøres, og det haster, skriver jordmoren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Som jordmorstudent var det noe som gjorde spesielt inntrykk på meg. Det var gløden og entusiasmen i øynene på jordmødrene. At jordmødre som hadde jobbet i 20 til 30 år fortsatt rakk opp hånden for å få fødsler. Og at de fortsatt fikk «føderoser» og adrenalinrush.

Det virket som at de elsket jobben sin. Og jeg tenkte: «Tenk å ha en sånn jobb. Et sånt yrke. For en drøm».

I dag, en håndfull + år senere, er situasjonen en annen. Gløden er oftere byttet ut med jag. Hendende i været er byttet ut med bekymringsrynker i pannen – hos dem som er igjen vel og merke. For mange har flyktet.

Det lekker jordmødre

Helseforetakene lekker jordmødre. Til bedre arbeidsvilkår, mer fleksibilitet og høyere lønn. Noen velger også pensjonisttilværelsen fordi presset blir for høyt.

Hvordan vil fødselsomsorgen se ut hvis vi alle leier oss ut til vikarbyråer.

Vikarbyråene står klare til å ta imot dem som har fått nok av helseforetakenes manglende vilje til å beholde kompetanse. Man får til og med nær 200 000 mer i grunnlønn i tillegg til større innvirkning på arbeidstid og fritid.

Hvordan vil fødselsomsorgen se ut hvis vi alle leier oss ut til vikarbyråer og helseforetakene leier oss tilbake? Vi vet hva det gjør med faglig kvalitet, forsvarlighet og arbeidsmiljø. Vi må ikke komme dit.

Vi løper etter oss selv

Ved landets sykehus mangler det, ifølge Jordmorforbundet NSF, 250 jordmødre. Samtidig er det flere som nærmer seg pensjonsalder, og kommunene bemanner opp for å dekke sine behov med flere hundre jordmødre i manko. Nasjonalt utdannes det om lag 120 jordmødre i året. Disse tallene sier det ganske tydelig – at vi løper etter oss selv.

Riksrevisjonen publiserte i 2019 en rapport om bemanningsutfordringer ved helseforetakene, og de peker nådeløst på sykehusenes manglede oversikt over behovet for og plan for kompetanse og bemanning i fremtiden. Her har man sovet i timen, og det til tross for at vi har prøvd ut alle metoder for å si ifra. Flere steder har barsel knapt en jordmor igjen.

Hvorfor blir vi ikke hørt?

De senere årene har brukerne i kraft av blant andre «Barselopprøret» vokst frem, #jegføderikkealene har ljomet, og behovet for «1001 dager» har økt. Jordmororganisasjonene har også trykket på alle knappene på alle instrumentene. Så hvorfor blir vi ikke hørt?

Det er klart at de vi har, skal ha hele stillinger.

Det vil si at vi delvis har blitt hørt. Helseforetakene har fått sin ordre gjennom oppdragsdokumentet, og arbeid er iverksatt i Helsedirektoratet. Men det tar for lang tid. I mellomtiden har helseforetakene fått et nytt oppdragsdokument, og det virker som om de har glemt det forrige.

Revisjon av en veileder tar mer tid enn vi har. Det hjelper heller ikke at politikere skilter med tiltak som hele stillinger når vi ikke har jordmødre i Norges land til å fylle dem. Men la det være sagt det er klart at de vi har, skal ha hele stillinger.

Snakk med oss

Kjære helseledere og nyvalgte beslutningstakere. Det haster! Vi har ikke flere jordmødre å miste. Snakk med oss, så skal vi fortelle dere hvordan det kan løses.

La oss begynne med det NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen sier så godt: «Lønna må opp, og belastningen ned». Så enkelt. Så må vi utdanne flere jordmødre og sørge for å beholde dem vi har.

Vi ønsker oss nemlig «føderoser», glød i øyene og high fives på vaktrommet. For vi elsker jobben vår! Når vi får gjøre den ordentlig.

Les også:

– Verste sommer, «ever»

Sykepleier som skynder seg
SOMMER-STRESS: Er dette den verste sommeren på lenge? For mange sykepleiere er svaret ja. Foto: Erik M. Sundt

Sykepleiermangel, halvannet år med korona og et støvsugd vikarmarked har preget Sykehus-Norge i sommer. Det kan se ut som om jordmødrene har hatt det ekstra tøft.

Tidligere i sommer varslet foretakstillitsvalgt Anita Talåsen Granli Arbeidstilsynet fordi hun var alvorlig bekymret for jordmortjenesten ved sykehuset Østfold.

Les også: Jordmormangel: – Sykehuset lekker som en sil til kommunen

– Har det skjedd noe?

– Jeg har fått beskjed fra Arbeidstilsynet om at de har mottatt meldingen. På grunn av ferie både i Arbeidstilsynet og her ved sykehuset, så er det ikke gjort noe konkret. Det er litt tidlig ennå, sier Granli.

Pasientene strømmer til

Vi har fått tilbakemelding fra flere seksjoner at det er verste sommer, «ever», sier Granli.

Hun tror ikke det er spesielt for Sykehuset Østfold.

– Mine kollegaer ved andre sykehus vil sikkert si det samme, selv om noen avdelinger har slitt mer enn andre. Men jevnt over har dette vært en tøff sommer, og vi er enda ikke ferdig med august måned, sier hun.

Selv om Granli ikke har full oversikt over sommeren, forteller hun at det er tydelig at folk har begynt å røre på seg igjen.

– Pasientene strømmer til, sier hun.

Overbelegg på føden

Akuttmottaket har ikke hatt så mange pasienter på mange år. Føde, barsel og ortopeden melder om mye å gjøre og overbelegg. Jordmødrene har hatt det kjempetøft. Nå er det totalt seks jordmødre som slutter, en mer enn da jeg sist snakket med deg, sier hun.

Årsaken til at sykehuset har hatt stor pågang tror Granli er en kombinasjon av flere ting.

– Som sagt beveger folk seg mer. De sitter ikke bare på hjemmekontor. Det er sommer og mange skader seg, de blir smittet. I Østfold har vi mange sommerturister. Men den største faktoren for den tøffe sommeren, skyldes sykepleiermangel, sier hun og utdyper:

– Mange avdelinger har vært hardt presset lenge på grunn av koronapandemien. Stengte grenser har i tillegg gjort det vanskelig å få tak i vikarer og sykepleierne er slitne. Det er en nasjonal sykepleiermangel som merkes godt.

Utvidet arbeidstid

Gro Lillebø er foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital i Trondheim. Hun bekrefter at dette har vært en tøff sommer, selv om hun ikke har den totale oversikten ennå.

– Jordmødrene har hatt det spesielt krevende, sier hun.

Årsaken er mange fødsler, generell jordmormangel og det faktum at det er vanskelig å få tak i vikarer.

– Som en siste utvei ble vi nødt til å inngå avtale om utvidet arbeidstid for jordmødrene, sier Lillebø.

– Hva betyr det?

– At jordmødrene kan jobbe opp til 60 timers uke, og at de går ned til 28 timers ukentlig hviletid. Det er ingen ønskelig situasjon, men det var eneste måte å få til en lovlig og godkjent sommerturnus for jordmødrene, sier hun.

Planlegger neste sommer i høst

På grunn av dette, og at flere andre klinikker og avdelinger gikk inn i ferieavviklingen med mange huller i turnus, skal de tillitsvalgte sette seg ned med ledelsen allerede nå i høst for å planlegge neste sommer.

– Mange ledere har jobbet knallhardt for å prøve å få sommervikarer, men det finnes rett og slett ikke kvalifisert personell. Vi blir hørt av ledelsen, så jeg håper vi kan finne løsninger så neste sommer blir bedre, sier hun.

Lillebø sier at det også har vært slitsomme dager ved medisinsk klinikk og på intensiven.

– Vi har hatt høyt belegg gjennom hele sommeren. Det er det jeg kan si nå.

UNN

Mai-Britt Martinsen er foretakstillitsvalgt ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Hun er selv akkurat tilbake fra ferie og har ikke full oversikt over hvordan sommeren har forløpt.

– De tilbakemeldingene jeg har fått så langt, tyder på at de ansatte har hatt det tøft.

Sykepleiermangelen, og spesielt mangelen på spesialsykepleiere, er utfordrende.

– Det har blitt mye overtid. De vikarene vi har hatt, har helt sikkert jobbet ekstremt mye i sommer.

– Har du tall?

– Nei. Problemet er at vikarene ikke er i GATT-systemet vårt, så det er vanskelig å finne ut av.

Selv om det har vært en tøff sommer, har Martinsen ikke fått meldinger om alvorlige hendelser.

– Det er jo bra. Så får vi se utover høsten når sommeravviklingen er evaluert rundt om på avdelingene hvordan det har gått, sier hun.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.