– Det er flere grunner til at mennesker ønsker hjelp til å avslutte livet

I Sykepleien 16. desember skriver Sykepleiens redaktør, Anne Hafstad, at aktiv dødshjelp ikke er lov i Norge, hvilket er sant. Hun skriver også at det er tillatt i Nederland og at det er forsket på årsakene til at mennesker ønsker hjelp til å avslutte livet.

En av begrunnelsene, skriver hun, er at mennesker ikke vil være «til bry»for sine nærmeste når hjelpebehovet blir for stort. Hafstads konklusjon er at dette er tankevekkende og viser til fulle hvor dypt vårt behov for å klare oss selv stikker.

Det er etisk klanderverdig at en redaktør er så ansvarsløs og bare trekker ut det som passer hennes syn.

Et nyansert bilde

Sykepleiens redaktør sier ikke noe om hvor denne forskningen er foretatt, og det synes jeg er tankevekkende. Forskning jeg kjenner til, viser et noe mer nyansert bilde. Professor Barbara Glidewell i Oregon, USA, påviste i en rapport at etter 12 år med legal selvbestemt livsavslutning i Oregon var dette situasjonen:

30 prosent av pasientene som ba om aktiv dødshjelp, døde før de fikk ønsket oppfylt. Flere som fikk ønsket oppfylt, endte med å ikke ta giftpillen likevel – helt mulig å ombestemme seg. 45 prosent av pasientene som fikk god smertelindring, ombestemte seg. Langt ifra alle som ønsket aktiv dødshjelp kunne hjelpes av smertelindring.

Rapporten ga ingen støtte til påstander om at en praksis med aktiv dødshjelp hadde ført til utglidning og uverdige tilstander i dødspleien.

Følte liten byrde ovenfor familie

I løpet av 10 år hadde til sammen 341 pasienter benyttet seg av sine resepter. 90 prosent av disse døde hjemme under pleie av det allmenne hospice-tilbudet.

Det var ikke påvist at pasientene opplevde utilbørlig press fra pårørende, og det antas at tusener av lidende ble trøstet og styrket ved å vite at det kunne vært mulig å få dødshjelp hvis sykdommen ble uutholdelig.

Legalisering av dødshjelp hadde, tvert imot, positive ringvirkninger som kom den palliative behandlingen til nytte, akkurat som i Belgia hvor professor ved Vrije Universitetet, Jan L. Bernheim, konkluderer med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den lindrende pleien.

Viktig med en verdig død

I Nederland er det en komité som årlig overvåker og kontrollerer utførelsen av aktiv dødshjelp i landet. Rapporten fra 2017 viser at 6585 fikk mennesker utført aktiv dødshjelp. Komiteen konkluderer med at 99,8 prosent av dødsfallene ble utført i henhold til retningslinjene. 12 tilfeller ble ikke forsvarlig utført, ifølge rapporten, og de tilfellene ble etterforsket.

De rapporterte tilfellene av assistert selvmord eller eutanasi i 2016 involverte 83 prosent terminale eller andre alvorlige fysiologiske lidelser som kreft, lidelser i nervesystemet, hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer. 17 prosent av dødsfallene inkluderte andre lidelser som psykiske lidelser, demens og flere geriatriske symptomer.

Michael de Ridder er en tysk lege som har gitt ut boken: «Wie wollen wir sterben?» Han skriver at helbredelse selvsagt er det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på.