fbpx – Er naturlig fødsel et gufs fra fortiden? Hopp til hovedinnhold

– Er naturlig fødsel et gufs fra fortiden?

Bildet viser et nyfødt barn
IKKE GAMMELDAGS: – Naturlig fødsel er ikke gammeldags, men noe vi bør tilstrebe i størst mulig grad for alle fødsler, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Aleksandr Kichigin / Mostphotos

– Oslo universitetssykehus vil legge ned ABC-enheten. De burde heller ha utvidet den, skriver fem overleger ved Ullevål sykehus.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

I Aftenposten skisseres planene for fødetilbudet i Nye Oslo universitetssykehus (OUS). ABC, enheten for naturlig fødsel, videreføres ikke.

Man kan få inntrykk av at differensiert fødselsomsorg er gammeldags – en nisse på lasset.

Sigrid Rannem, programleder for Nye Aker, hevder at det ikke er areal, men faglighet som er årsaken til at ABC forsvinner. Det overrasker fagfolk i fødeavdelingens medvirkningsgruppe som hele tiden har påpekt at fødeavdelingen bygges for liten. Til sammenligning er den nye fødeavdelingen i Bergen dobbelt så stor.

Når arealet ikke tillater differensiert tilbud, må det planlegges for risikofødslene. Det betyr ikke at det er faglige grunner for å legge ned ABC. Forskning viser at lavrisikoenheter er det beste for friske kvinner med normal fødsel.

Nye OUS burde altså planlagt en lavrisikoenhet med større kapasitet enn dagens ABC.

Reduserer stress

Trine Braaten, Kvinneklinikkens kontakt mot Nye OUS, mener naturlig fødsel fint kan skje på et fleksibelt rom. Hun sier til Aftenposten at det er et paradoks at kvinner vil ha det hjemmekoselig.

Men fødsel er en finkalibrert prosess. Stresshormoner kan forsinke fødselen. Skjermede, «hjemmekoselige» omgivelser og én-til-én-jordmor er vist å redusere stress og bidrar til mindre intervensjoner.

Forskning viser at lavrisikofødsler i vanlig fødeavdeling har flere unødvendige tiltak enn på en fysisk adskilt lavrisikoenhet. For å oppnå de beste resultatene for alle fødende er det behov for enheter og jordmødre med forskjellig spesialkompetanse.

Skjermede lavrisikoenheter i nærheten av vanlige fødeavdelinger, som ABC og deres søstertilbud i, blant annet, Bergen, Trondheim og Stavanger, er i tråd med moderne forskning og et tilbud kvinner ønsker seg.

I strid med WHO

Programleder for Nye OUS sier at man enten må bruke flere skattepenger eller tenke annerledes. Rammene strekker ikke til for å bygge en moderne, kunnskapsbasert fødeavdeling.

Spørsmålet er hva skattebetalerne er villige til å gi avkall på for å senke kostnadene. Naturlig fødsel er ikke gammeldags, men noe vi bør tilstrebe i størst mulig grad for alle fødsler.

Ifølge stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» (2008–2009) skal omsorgen for gravide og fødende være differensiert og kontinuerlig.

I Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen» heter det: «En helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal være i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) verdier og prinsipper.»

Det innebærer blant annet at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være «demedikalisert og basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi».

Økonomi og areal, ikke faglighet

Når Nye OUS velger å gå for innskrenking og strømlinjeforming, er det stikk i strid med disse prinsippene.

Å hevde at det har med faglighet å gjøre, er i beste fall en misforståelse. Det krever knallharde prioriteringer å bygge sykehus, men det må kunne forventes at de ansvarlige er ærlige om at prioriteringen dreier seg om areal og økonomi, ikke faglighet.

Fødsels- og barselomsorg har en lang historie langt nede på helsevesenets rangstige, som Barselopprøret understreker.

Det er på høy tid at kvinner og nyfødte får den prioriteten de fortjener i helsebudsjettene.

Innlegget ble først publisert i Aftenposten.

Les også:

300 jordmødre på 60 000 gravide

Nyfødt baby som ser ut til å kose seg
TØFT: Over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever på arbeid, ifølge Jordmorforbundet NSFs undersøkelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Norske kommuner har 300 jordmorårsverk, mens spesialisthelsetjenesten har 1 503. Disse jordmødrene skal ta seg av 60 000 gravide og fødende.

9 av 10 jordmødre klarer ikke å oppfylle kravet om én-til-én omsorg av kvinner i aktiv fødsel. Det viser en undersøkelse Jordmorforbundet NSF utførte blant sine medlemmer i mars i år.

Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Schjelderup-Eriksen, mener undersøkelsen inneholder svar som er alarmerende.

- Det er et tankekors at bare en av ti nyutdannete jordmødre får tilbud om full stilling, selv om undersøkelsen viser at jordmormangelen i Norge er prekær. Kartleggingen viser tydelig at jordmorbemanningen ikke står i samsvar med kvalitetskravene som skal følges for å sikre en trygg fødselsomsorg i Norge, sier hun.

Halvparten av kommunene mangeler tilbud

Det er de store fødeklinikkene som har de største utfordringene.

- Dette skyldes sentralisering, uten at bemanningen er styrket tilstrekkelig for å håndtere flere fødsler i året. Alle landets familier skal kunne velge jordmoroppfølging under svangerskapet, og i tiden etter fødselen med hjemmebesøk av jordmor. Denne muligheten er ikke reell da halvparten av landets kommuner står uten et kommunalt jordmortilbud, sier Schjelderup-Eriksen.

300 jordmødre på 60 000 gravide

I Norge fødes det hvert å rundt 60 000 nye borgere. For å følge opp de gravide ute i kommunene, er det ansatt færre enn 300 jordmorårsverk. I tillegg mangler halvparten av kommunene kommunejordmor.

I sykehusene er det 1 503 jordmorårsverk som skal sørge for at de 60 000 gravide føder trygt.

Hadde en kvinne som fødte alene, mens jeg sto i en akuttsituasjon hvor et barn døde. Hadde vi vært nok folk på nattevakt kunne jeg fulgt opp kvinnen jeg hadde i fødsel.

Svar fra jordmor på spørsmål om det har skjedd alvorlige hendelser som kunne vært unngått.

Prekær jordmormangel

For å finne ut av hvilke konsekvenser dette får for fødetilbudet, gjennomførte faggruppen en e-postbasert undersøkelse blant sine 943 medlemmer. 

- Målet var å kartlegge forholdet mellom oppgaver og jordmorressurser på norske fødeinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten, sier  Schjelderup-Eriksen.

Over 80 prosent svarte på undersøkelsen .

- Det gjør at resultatene er representative, og viser klare tendenser: Jordmormangelen er prekær, sier  hun.

Alvorlige hendelser

- Hva frykter du kan skje?

- Eksemplene jordmødrene viser til er svært alvorlige hendelser de mener kunne vært unngått med tilstrekkelig jordmødre på jobb. Kvinner skal ikke føde alene på fødestuer fordi jordmødrene er opptatt med andre fødsler. Alle fødende har krav på en forsvarlig og trygg overvåkning med tett oppfølging under og etter fødsel, sier hun.

Utstyr blir ikke sjekket, og opplever å komme til utstyr som ikke virker. Pappaer blir overlatt til seg selv med nyfødt etter sectio, utstyr er ikke fyllt på i fødestuene, må bruke tid på og hente, og må forlate den fødende. Må ofte gå videre til neste fødsel, må forskyve stell av mor og barn, får ikke kontrollert uterus e.l etter fødsel.

Svar fra jordmor på spørsmål om det har skjedd alvorlige hendelser som kunne vært unngått.

Ferietid

Det er i sommermånedene det fødes flest barn samtidig med ferieavviklink  (se tabell nederst i saken).

- Skaper det ekstra bekymring?

- Ja, når bemanningen er for lav i utgangspunktet blir sommerferien ekstra utfordrende. Jordmødrene skal avvikle ferie og det fødes flest barn om sommeren. Før var det også lettere å få tak i vikarer fra andre land i Norden, men nå er det færre vikarer å få tak i fordi det jordmormangel i hele Norden, sier  Schjelderup-Eriksen.

Jordmødrenes hverdag

  • 94 prosent har ansvar for andre pasienter samtidig som de har omsorg for en aktivt fødende.
  • Over 40 prosent av jordmødrene oppgir at det skjer at de ikke overvåker kvinnen og det ufødte barnet tilstrekkelig
  • 50 prosent på fødeklinikk får av og til eller ofte ikke overvåket barnet i fødsel tilstrekkelig. 11 prosent i jordmorstyrt enhet/fødestue.
  • 34 prosent har på sommeren sjelden eller aldri har nok jordmorressurser til å tilby fødende en-til-en omsorg i aktiv fødsel.
  • 20 prosent svarer at det hos dem har vært en reduksjon i antall jordmødre, til tross for et økende antall fødsler.
  • 66 prosent svarer at det hos dem ikke har vært noen økning i antall jordmødre tilsvarende økningen i antall fødsler.
  • Kun 23 prosent mener at kapasitetshensyn sjelden eller aldri veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging, når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke.
  • 59 prosent på fødeklinikk har ansvar for mer enn 7 barselkvinner på en normal vakt, mot ingen på jordmorstyrt enhet/fødestue.
  • 7 prosent har ansvar for to eller mindre barselkvinner på en normal vakt på fødeklinikk, mot 57 prosent på jordmorstyrt
  • enhet/fødestue.
  • Over 50 prosent av jordmødrene har vurdert å slutte på grunn av arbeidspresset de opplever på arbeid, og 20 prosent av jordmødrene har redusert stillingen sin av samme årsak.
  • Nesten 50 prosent av dagens jordmødre er over 50 år.

 

Hva bør gjøres?

På kort sikt mener Schjelderup-Eriksen at noe kan gjøres ved at nyutdannete jordmødre tilbys hele stillinger.

- Jordmorforbundet mener at kvalitetskravene for en trygg fødselsomsorg må implementeres i helseforetakenes oppdragsdokument, slik sikres en trygg fødselsomsorg. Kravet om en til en omsorg av jordmor til fødende skal alltid følges for å hindre samtidighetskonflikter og at potensielt farefulle situasjoner oppdages i tide, sier hun.

- Hva må gjøres på lang sikt?

- Myndighetene må kartlegge landets reelle behov for jordmødre. En opptrappingsplan for jordmortjenesten er helt nødvendig. Det må utdannes flere enn 100 jordmødre i året, sier  Schjelderup-Eriksen.

Halvparten av landets kommuner står uten et kommunalt jordmortilbud

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.