fbpx – Krøgers personangrep kan gjøre at andre ikke tør stå frem Hopp til hovedinnhold

– Krøgers personangrep kan gjøre at andre ikke tør stå frem

Faggruppeleder for intensivsykepleierne (NSFLIS) Paula Lykke
KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS: – Sykepleierutdanning og sykepleiere har endret retning fra «sånn-har-vi alltid-gjort-det» til kunnskapsbasert praksis som er til det beste for både pasienter og hele Helse-Norge, skriver Paula Lykke (avbildet). Foto: Sunniva Tønsberg Gaski

– Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Krøger er, i sin kronikk i Sykepleien, i kampmodus for å få sin kjepphest synlig; «Den mangeårige underminering av praksis, på bekostning av ofte fjern teori, forskningsmetoder og et uttalt ønske om at en såkalt sykepleierkarriere burde bestå av en master og helst mer».

Samtidig går Krøger til personangrep på en navngitt intensivsykepleier som med bakgrunn i sine erfaringer, deler historien «Jeg er hun som ikke orket mer».

Det er viktig å sjekke fakta

Krøger var selv ferdig utdannet sykepleier i 2018 etter en karriere som idéhistoriker. Med litteraturkritikerprisen i lommen ytrer hun seg; «Skulle jeg våge meg på en litterær analyse, ville jeg kalt den unyansert, sentimental, selvsentrert og nesten pinlig selvforherligende. Men hun er ikke alene om å skrive sånn, og det er i beste hensikt. Det er en del av en rettmessig og heroisk profesjonskamp for bedre lønn, arbeidsvilkår og anseelse, frontet av Sykepleierforbundet».

Det er viktig å sjekke fakta før man kommer med kritikk av utdanning, teori, praksis og ikke minst ved direkte personangrep. Krøger skriver at den nevnte intensivsykepleieren «jobbet klinisk i halvannet år og er nå høyskolelektor».

For å komme inn på utdanning i intensivsykepleie kreves det minimum to års relevant praksis som sykepleier. En undersøkelse om sykepleiere på intensivsykepleierstudiet viste at gjennomsnittlig erfaring som sykepleier før oppstart på studiet var i gjennomsnitt 3,4 år. Så for å oppklare: Den navngitte intensivsykepleieren har altså jobbet som sykepleier i minimum to år før hun tok en toårig mastergrad i intensivsykepleie, og deretter arbeidet hun som intensivsykepleier i halvannet år.

En underminering av praksis

Den undermineringen av praksis det vises til i debattinnlegget, stiller jeg meg tvilende til. Det har ikke vært nevneverdig endring av forholdet mellom teori og praksis de siste 20 årene meg bekjent. Praksis på både bachelor- og masternivå er forskriftsfestet og nøye beskrevet for å sikre kvalitet og kontinuitet.

I motsetning til Krøgers egne betraktninger, så er det dessverre slik at intensivsykepleierens erfaringer kan underbygges med en kunnskapsbasert tilnærming – de samme erfaringer er beskrevet i både oppsummert forskning, enkeltstudier og i debattinnlegg.

Det å beskrive hvordan intensivsykepleiere har hatt det, har det og kommer til å ha det også i fremtiden kan føre til positive endringer. Endringer for både intensivsykepleiere, intensivsykepleierstudenter, sykepleiere, annet helsepersonell, støttepersonell, pasienter og pårørende. Å fremheve dette som «unyansert, sentimentalt, selvsentrert og pinlig selvforherligende» er skremmende.

Et personangrep kan i tillegg føre til at andre sykepleiere ikke våger å dele sine erfaringer, kunnskapsbaserte eller ikke.

En såkalt sykepleiekarriere

Sykepleierutdanning og sykepleiere har endret retning fra «sånn-har-vi alltid-gjort-det» til kunnskapsbasert praksis som er til det beste for både pasienter og hele Helse-Norge.

Kunnskapsbasert praksis er forankret i forskning, erfaring, brukerkunnskap og brukermedvirkning for å styrke beslutningsgrunnlaget i behandling av pasienter.

Jeg vil takke Norsk Sykepleierforbund, Kunnskapsdepartementet, sykepleiere og andre som har kjempet for det som i artikkelen blir kalt «en såkalt sykepleiekarriere». Sykepleierutdanningen og dermed karriereveien er i samsvar med vedtatt gradssystem i Norge og internasjonalt; bachelor-master-ph.d. Dette sikrer nivå og kvalitet i vårt utdanningssystem gjennom at vi har felles vedtatt akademisk gradsstruktur.

Det er Krøger som ikke har et «uttalt ønske om» å gå videre i den «såkalte» karriereveien. Det er Krøger sitt selvstendige valg. Flere av våre unge og lovende sykepleierkolleger uttrykker et klart ønske om dette, og de ønsker å bygge sin sykepleierkarriere i vedtatt gradsstruktur.

Intensivsykepleiere og sykepleiere har et definert ansvar for at pasienter skal få faglig forsvarlig behandling, alltid med lovverket i hånda. Vi må få tid og rom til å utøve faglig forsvarlighet. Når dette blir truet, kan vi ikke la være å si ifra.

Les også:

– Jeg er hun som ikke orket mer

VERDENS BESTE YRKE: – Med unntak av høy arbeidsbelastning, dårlige turnusordninger, mye ansvar, lav lønn og litt for gamle senger som gir deg vondt i ryggen, er intensivsykepleier verdens beste yrke, skriver innleggsforfatteren. Foto: Privat

– Kjære helseminister Bent Høie! Jeg forlot verdens beste jobb – selv om samfunnet skriker etter intensivsykepleiere, skriver den tidligere intensivsykepleieren.

Jeg er hun som utdannet seg til intensivsykepleier, og som etter ett og et halvt år sluttet i jobben hun elsket. Jeg er hun som så at kolleger sluttet fordi de ikke fikk tilrettelagte turnuser når de hadde medisinske grunner. Jeg er hun som så at andelen av intensivsykepleiere i avdelingen sank.

Jeg er også hun som merket at vi ble færre på jobb fordi sykehuset skulle spare «senger» og penger.

Jeg er hun som forlot verdens beste jobb, selv om samfunnet skriker etter intensivsykepleiere. Jeg er hun som ikke orket mer.

Kontrastene

Jeg er hun som holdt pasienten i hånden da han tok sitt siste åndedrag samtidig som et nyfødt barn gråt sine første tårer i rommet ved siden av. Jeg var hun som satt hos en mamma som ble overvåket etter et akutt keisersnitt og jeg er hun som overvåket en tenåring, som under en fest hadde tatt tabletter han ikke visste hva var.

Jeg er hun som hjalp en bestemor da hun ikke fikk puste. Jeg er hun som sier: «Jeg er intensivsykepleier», når noen spør hva jeg gjør. Jeg er hun som i neste setning sier: «Jeg er hun som ikke orket mer»

Jeg er hun som gråt før nattevakter.

Jeg er hun som ikke tisset på jobb. Jeg er hun som ble forstoppet. Jeg er hun som reiste hjem med hodepine. Jeg er hun som gråt før nattevakter. Jeg er hun som gråt i bilen på vei hjem. Jeg er hun som fikk barn, og som innså at det ikke gikk an å kombinere familielivet med 100 prosents jobb som intensivsykepleier. Jeg er hun som ikke orket mer.

Etikken og kompetansen 

Jeg er hun som prøvde å si ifra. Jeg er hun som sluttet fordi det ikke lenger opplevdes som etisk forsvarlig å fortsette. Jeg er hun som vet at det handler om kompetanse og ikke antallet senger – selv om mange senger på norske sykehus med fordel kunne ha vært byttet ut: La oss være ærlige om at noen av dem  være fra krigens dager.

Jeg er hun som for over fem år siden skrev et leserinnlegg om mangel på intensivsykepleiere. Jeg er hun som har sett at Norsk Sykepleierforbund har advart enda mer. Jeg er hun som har lest at helseforetakene har konstatert det samme: Vi trenger flere intensivsykepleiere!

Jeg er hun som ble lei av ord og ikke handling. Jeg er hun som ikke orket mer, og jeg er ikke alene.

Verdens beste yrke

Jeg er hun som rister på hodet når Bent Høie sier at vi er i ferd med å utdanne flere intensivsykepleiere. Jeg er hun som skjønner at før de er utdannet de neste 1,5 årene, har mange gått av med pensjon, eller sluttet av andre grunner. Jeg er hun som ikke orket mer – og det er mange av oss.

Jeg er hun som heier på Norsk Sykepleierforbund (NSF) – og på Lill Sverresdatter Larsen og Paula Lykke, som skriver at man må bedre vilkårene for å beholde intensivsykepleiere i sykehusene. 

Jeg er også hun som kanskje vil tilbake en gang.

Jeg er nemlig ikke bare hun som ikke orket mer. Jeg er også hun som kanskje vil tilbake en gang. Fordi det er verdens beste yrke.

Med unntak av høy arbeidsbelastning, dårlige turnusordninger, mye ansvar, lav lønn – og litt for gamle senger som gir deg vondt i ryggen.

Innlegget ble først publisert av Dagens Medisin.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.