fbpx – Det er ikke i fødselsomsorgen fastleger trenger avlastning Hopp til hovedinnhold

– Det er ikke i fødselsomsorgen fastleger trenger avlastning

VERDIFULLT: – Det å følge opp gravide, kvinner og barna deres etter fødselen er noe av det fineste vi gjør. Det er utallige andre oppgaver, og gjerne mer byråkratiske, som stjeler verdifull tid, skriver fastlege Kari. Løvendahl Mogstad. Foto: Mostphotos

– Det er fint at andre er opptatt av våre travle arbeidsdager, men det er ikke denne gruppen av pasienter som tar fra oss verken nattesøvn eller nok timer i døgnet til andre ting, skriver fastlegen.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I et innlegg i Sykepleien 27. april argumenterer jordmor Berit Mortensen og psykolog Ida Røkkum for jordmødres «monopol» innen svangerskapsomsorgen med blant annet at vi fastleger har så stort arbeidspress.

De mener, ifølge sitt innlegg, at både fastleger og gynekologer sikkert har så mye annet å gjøre at vi trenger avlastning, og de mener å sitte på løsningen.

Det er fint at andre er opptatt av våre travle arbeidsdager, men det er ikke denne gruppen av pasienter som tar fra oss verken nattesøvn eller nok timer i døgnet til andre ting.

En ordning som har fungert

Det å følge opp gravide, kvinner og barna deres etter fødselen er noe av det fineste vi gjør. Det er utallige andre oppgaver, og gjerne mer byråkratiske, som stjeler verdifull tid.

Den norske og nasjonale svangerskaps- og barselomsorgen er jo nettopp tuftet på et samarbeid og en kombinasjon av muligheter for kvinnene å velge å gå til både fastlege og jordmor, noe de har vært godt fornøyde med gjennom mange år.

Det er ingen grunn til å endre på det selv om innlegg som dette kan være med å så tvil om viljen for samarbeid og kunnskapen omkring våre nasjonale retningslinjer.

Viktig å følge pasienten

Det er også stadig snakk om «personlig og sammenhengende tjeneste» der også begrepet kontinuitet er mye brukt. Og det kan jo ses på mange måter. I konteksten som Mortensen og Røkkum bruker det, snakkes det om perioden gjennom svangerskap og ut i barselperioden.

For oss fastleger, som jo jobber med og har kjennskap til våre pasienter i en kontinuitet som dreier seg om år, ja mange år i mange tilfeller, så er det å være med og følge opp en gravid også gjennom en slik skjellsettende periode som det å bære et barn frem, en helt naturlig og viktig del av det å være deres viktigste helseaktør, som fastlege.

Trenger medisinsk vurdering

Et annet og viktig faktum som dessverre ofte blir glemt, eller det mangler bevissthet rundt, er at stadig flere gravide kvinner i dag har såkalt komorbiditet. Det er så mange som rundt 30 prosent av gravide som har tilleggslidelser som krever medisinsk oppfølging, og det er det kun lege som skal og kan ha ansvaret for.

Vi er derfor også bekymret når de prisverdige og viktige barselaksjonene som Barselopprøret heller ikke nevner fastlegen som en viktig aktør for en god omsorg. Jordmor har selvsagt en veldig viktig funksjon innen denne omsorgen, men det er et feiltrinn at det har oppstått en så stor argumentasjon for at kun jordmor skal følge opp.

Det burde egentlig vært motsatt, med mer involvering av fastlegene, når stadig flere gravide trenger en medisinsk vurdering, «siling» og oppfølging på grunn av mer risiko for komplikasjoner. Derfor er det ikke riktig, det dere forfekter i innlegget, at «jordmor er løsningen på utfordringene i fødselsomsorgen.»

Må ha respekt for hverandre

Hva med utfordringene i deres egen yrkesgruppe? Det er stadige oppslag om kriser og mangel på nok jordmødre? Det kan jo virke en smule spesielt å påpeke andre yrkesgruppers problemer og store arbeidspress, og sågar foreslå hva de skal slutte med av oppgaver når en selv tilsynelatende sliter med liknende utfordringer.

Jeg heier på dere, jordmødre, når det gjelder å få levelige og respektable arbeidsforhold og ikke minst på føde- og barselavdelinger der fødende trenger at dere er der med flere hender og deres kunnskap og trygghet.

Men vær så snill å ha respekt for hverandres faglige styrke og viktige rolle i en svangerskaps- og barselomsorg som vi skal utvikle og jobbe i sammen, til det beste for mor, barn og den lille nye familien.

Les også:

Barselopprøret: – Fortsatt jordmorstyrt fødselstilbud på Nye OUS

BARSEL-SPØRSMÅL: Det var i all hovedsak stortingsrepresentanter fra Venstre og Rødt som stilte spørsmål til helse- og omsorgsministeren under dagens spørretime. Bildet er tatt ved en tidligere pressekonferanse. Foto: NTB

Helse- og omsorgsministeren sier ABC-enhetens fødselstilbud, som i dag finnes på Ullevål, vil finnes på Nye Aker og Nye Rikshospitalet i 2030.

– Det er en liten andel av de friske fødende som bruker dette tilbudet på ABC-enheten på Ullevål sykehus, sa Ingvild Kjerkol i spørretimen på stortinget onsdag.

Ifølge Oslo universitetssykehus (OUS) ble 501 av totalt 9405 fødsler i Oslo utført på ABC-enheten ved Ullevål i 2021. Det utgjør 5,3 prosent av alle fødsler i Oslo.

– Det vil fortsatt være jordmorstyrt fødselstilbud på Nye OUS, sa Kjerkol.

Stortingsrepresentant Guri Melbye (Venstre) hevdet at det er en bevisst nedbygging av kvinners føde- og barseltilbud i planene for Nye OUS.

Statsråden for helse og omsorg avviste dette. Hun gjentok det som Oslo universitetssykehus la ut i en pressemelding i går.

OUS hevder ABC-enheten videreføres

Sigrid Rannem, programleder for Nye OUS, skrev blant annet dette: 

  • I dag blir den fødende flyttet rundt. Fra mottaksrom, til fødestue og videre til barselavdeling eller barselhotell. Ved Nye OUS skal helsepersonell i større grad forflytte seg til den fødende.
  • Fødeavdelingen ved Nye OUS vil fortsatt tilby jordmorstyrt fødsel til de som ønsker det. 
  • I de planlagte multifunksjonsrommene vil kvinnene også kunne tilbringe tiden før aktiv fødsel og barseltiden i sykehuset sammen med sin partner.
  • Fødestuene vil være utstyrt for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak om det for eksempel skulle bli nødvendig med epiduralbedøvelse eller forløsning med tang eller sugekopp.
  • Alle barselkvinner vil få enerom i Nye OUS.

Forskjell mellom Vestlandet og Oslo?

På spørsmålet om hvorfor Stavanger og Bergen, som også har jordmorstyrte fødeavdelinger, bygger annerledes enn på OUS fikk Marie Sneve Martinussen, fra Rødt, til svar at dette er opp til de ulike foretakene å bedømme ut fra bemanningssituasjonen.

Stortingsrepresentant Mimir Kristiansson (R) ville ha svar på hvorfor sykehusene opererer med liggetid på helt ned til seks til åtte timer etter fødselen.

– Ingen skal reise hjem før de er klar for det, de som ønsker å reise hjem tidligere skal kunne gjøre det, svarte Kjerkol.

Dobling av klagesaker

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R) hevdet at man i Bergen ser en dobling av klagesaker om graviditet og på fødsel. 

– Vi har satt i gang en rekke tiltak for å sikre fødselstilbudet. Vi ser på bemanning, følgetjeneste, heltidsstillinger og finansieringsmodell, sa Kjerkol.

På spørsmål om hvordan man skal sikre at jordmødrene står i stillingene, svarte Kjerkol:

– Økt grunnfinansiering. Flere utdanningsstillinger, men vi har ikke en reservebenk med erfarne jordmødre til dette, så det må vi løse sammen.

Fødeavdelingen i Kristiansund

På spørsmål om når fødeavdeling i Kristiansund vil åpne igjen, svarte Kjerkol at de jobber for å få denne enheten til å komme på beina igjen.

– Jeg ønsker meg et verktøy for å få tilgang på flere fagfolk. Uten kompetente fagfolk, kan vi ikke oppfylle kravet om å levere gode tjenester. Vi mangler jordmødre, gynekologer og anestesisykepleiere. Det må løses lokalt, sa Kjerkol.

Kan flere fødeavdelinger bli stengt?

Geir Jørgensen i Rødt spurte om flere fødeavdelinger kan bli stengt.

– Denne regjeringen har ingen planer om å stenge flere fødeavdelinger, men det er strukturendringer på gang i Helgeland, Innlandet og i Oslo, sa Kjerkol.

Depresjon ved graviditet og fødsel

Helge Bae Nyholt (R) sa at pandemien har gitt en markant økning av depresjoner ved graviditet og fødsel, viser forskning. Har vi lært noe av dette?

– Vi har lært mye i disse to årene. Blant annet partneren skal være med på fødselen heretter, enten det er smittefare eller ikke.

Kritikk fra overlegene på Ullevål

Fem overleger ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus tok til motmæle om planene på Nye Aker og Nye Rikshospitalet i et leserinnlegg i Aftenposten publiserte onsdag.

De mener fagligheten i OUS planer ikke holder mål. De vil utvide tilbudet ABC-enheten tilbyr.

Dette er ABC-enheten på Ullevål
  • ABC-enheten er jordmordstyrt.
  • Barseloppholdet er fra to til 48 timer. 
  • Det et romslig badekar på alle fødestuer. De fleste fødende bruker vann som smertelindring i kortere eller lengre perioder av fødselen. Over halvparten av fødslene skjer i vann.
  • Jordmødrene på ABC har lang erfaring med vannfødsler, de fleste over 20 år. Siden en så stor andel kvinner føder i vann, så har hver enkelt jordmor mange vannfødsler.
  • De legger stor vekt på at det skal være rolige og behagelige omgivelser rundt den fødende, og vann bidrar til det.
  • Det tilbys akupunktur som smertelindring og avspenning.
  • Når den fødende er i aktiv fødsel tilstreber vi at hun skal kunne ha kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor dersom hun ønsker det.
  • Forskning viser at det er gunstig for den nyfødte å vente med å klippe navlesnoren til den har blitt hvit og sammensunket eller sluttet å pulsere. Dette har alltid vært praktisert på ABC.

Fra 2030 skal Nye Aker og Nye Rikshospitalet ta over.

Ullevål sykehus er vedtatt lagt ned.

Kilde: OUS

Barselopprør og Bunadsgerilja

Barselopprøret ble startet i februar 2021 av Cecilia Ingulstad og Aïda Leistad Thomassen. Begge er tidlig i 30-åra og jobber på Universitetet i Oslo. Begge var førstegangsfødende i april 2020, tidlig i pandemien.

Kilde: Barselopprøret

Bunadsgeriljaen ble startet av Anja Cecilie Solvik i Kristiansund i mars 2019. Sammenslåingen av fødeavdelingene i Nordmøre og nedleggelse av fødeavdelingen i Kristiansund var årsaken. Idag er bevegelsen i hele landet og jobber for å beholde de fødetilbudene som finnes lokalt.

Kilde: Bunadsgeriljaen

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.