– Tango for to?

Gjennom snart hundre år har samarbeidet mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver vært en suksessfaktor i norsk arbeidsliv. Partsarbeidet har bidratt til stabilitet, forutsigbarhet og gode løsninger; i gode tider og i krevende tider.

Den første hovedavtalen ble inngått allerede i 1935. Avtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov». Den manifesterer en enighet om grunnleggende spørsmål mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Retten til å være organisert i en fagforening, pliktene og rettighetene tillitsvalgte og arbeidsgiver har ovenfor hverandre og om hvordan det skal forhandles.

Hovedavtalen er grunnsteinen i den nordiske modellen og en av grunnene til at norsk arbeidsliv fungerer så godt.

Arbeidslivet må organisere seg

En forutsetning for at det hele fungerer, er at arbeidslivet organiserer seg – slik som vi har gjort det hos oss – både på arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. Forholdene på arbeidsplassen og samarbeidet mellom partene avhenger også av arbeidsgivers holdninger til organisering og fagforeningsvirksomhet.

Tillitsvalgte på arbeidsplassene representerer dem som er medlemmer i organisasjonen når det kommer til arbeidsforhold, og tillitsvalgte skal se til at tariffavtalene følges. Tariffavtaler har bestemmelser om arbeidstid og lønn samt andre arbeidsvilkår på arbeidsstedet. 

Tillitsvalgte skal blant annet få permisjon med lønn for å delta på opplæring som er relevant for vervet. Tillitsvalgtsopplæringen har rettet oppmerksomheten mot lov og avtaleverk – inkludert hovedavtale og tariffavtale.

Norsk arbeidsliv fungerer stort sett godt.

Sett, lyttet til og tatt på alvor

I den senere tiden har det vært en tendens som ikke er fullt så god. Vi har en turnover på våre tillitsvalgte i Møre og Romsdal, og de siste tre år på 25 prosent. Det bekymrer oss. Hvilke konsekvenser får dette for de ansatte og ikke minst for arbeidsgiver? Hva slags samarbeid blir det når utskiftingen er så stor?

Verken ansatte eller arbeidsgiver er tjent med at tillitsvalgte skiftes hyppig. Kontinuitet i samarbeidet er som å ha samme dansepartner over tid – både flyt og rytme blir bedre. Det handler om å bygge en relasjon, bygge tillit og lære hverandre å kjenne. 

En forklaring på frafallet er kanskje at ledere ikke involverer de tillitsvalgte godt nok eller tidsnok. De opplever at deres innspill på vegne medlemmene de representerer ikke blir tatt på alvor eller vurdert før det er for sent. Det blir vanskelig å være en god dansepartner når den ene parten bys opp til dans, mens de siste tonene av tangoen ebber ut …    

Håper at vi kan være enige om at alle er tjent med at det tilrettelegges for at det både er mulig og attraktivt å danse en samstemt tango. Så la starten på mai være en dag der vi alle husker på verdien av flere stemmer, verdien av at arbeidstakerne blir sett, lyttet til og tatt på alvor! Det er alle tjent med! 

God 1. mai!