fbpx – Vi trenger sykepleiere med spesialisert ruskompetanse Hopp til hovedinnhold

– Vi trenger sykepleiere med spesialisert ruskompetanse

Bildet viser en utepils med en ungdom i bakgrunnen
TIL GLEDE OG BESVÆR: – Alle blir berørt av alkohol. Den berører store og små. Til glede og til besvær, skriver 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden. Foto: Sandnes1970 / Mostphotos

– Foruten at hver enkelte av oss trenger grunnleggende kunnskap om rus og avhengighet, bør det være sykepleiere med spesialisert ruskompetanse i alle sykehus, skriver innleggsforatteren.

Dette er et innlegg fra NSF. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det er ikke noe tvil om at vi har store utfordringer knyttet til alkoholbruk i Norge. I en kronikk i Sykepleien i april etterlyser Tommy Lunne Sjåfjell mer kompetanse hos sykepleiere knyttet til alkohol, helseskader og intervensjoner. Det er jeg helt enig i.

Sjåfjell har et viktig engasjement knyttet til helse og alkohol, dyrebart ervervet og med en tydelig stemme. Når Sjåfjell forteller om en skam i forbindelse med sin alkoholbruk i møte med helsepersonell, er det verdt å lytte til.

Ønsker å bidra

Norsk Sykepleierforbund ønsker å bidra til en helsetjeneste som til enhver tid er rettet mot å fremme helse, forebygge og bidra til å løse befolkningens helseproblemer. Sykepleiere møter til daglig mennesker i alle aldre som har, eller står i fare for å utvikle psykisk helsesvikt og/eller et problem med rus.

Sykehusene og de kommunale tjenestene er førstelinjetjenesten for å ivareta skader av rusmiddelbruk. Det gjelder både fysiske og psykiske helseskader.

Svært mange akutte innleggelser skyldes alkohol og rusbruk. Som sykepleiere, står vi i front i disse tjenestene. Om det er på legevakt og vi møter den rusede jenta på 16 år, 35-åringen med forhøyede leververdier eller den ensomme enkemannen som daglig drikker noen øl.

Et betydelig skadeomfang

Det er en sammenheng mellom totalforbruket i et samfunn og de helsemessige skadene hos befolkningen. Jeg mener at alkoholpolitikken i stor grad handler om folkehelse.

Som Sjåfjell påpeker, så utgjør alkoholbruk store inngrep i menneskers liv. Skadeomfanget knyttet til alkohol er betydelig.

350 mennesker dør som direkte følge av alkohol i året i Norge. Det mangedobbelte i kombinasjon med sykdom, dødsulykker og voldsom død. 90 000 barn opplever alkoholmisbruk på nært hold. Hvert fjerde eller tredje sengedøgn direkte eller indirekte skyldes rus.

Vi har et stort ansvar

Sjåfjell etterlyser større kunnskap og handlingskompetanse hos sykepleierne. Det er jeg enig i. Som sykepleiere i alle deler av helsetjenestene fra vugge til grav har vi et stort ansvar.

Foruten at hver enkelte av oss trenger grunnleggende kunnskap om rus og avhengighet, bør det være sykepleiere med spesialisert ruskompetanse i alle sykehus. Det har vært prøvd ut flere steder med betydelig suksess, blant annet i Stavanger.

Det må være en målsetting om å forsterke innsatsen forhold til risikofylt bruk av alkohol. Det må være en tydelig ambisjon om å identifisere og intervenere tidlig. Både for å samordne tjenester til de som allerede har utviklet et problematisk forhold til rusmidler, og for dem som står i fare for å utvikle et misbruk. Vi må jobbe systematisk og målrettet.

Faget i front

Det innebærer at også vi som sykepleiere må styrke vår kunnskap og sette faget i front. Uten å moralisere, uten å invadere og uten å umyndiggjøre. Alle blir berørt av alkohol. Den berører store og små. Til glede og til besvær. Derfor ønsker jeg å takke Tommy Sjåfjell for hans engasjement. Gjennom systematisk arbeid kan vi redusere risiko og forebygge skader ved alkoholbruk.

Jeg mener vi i større grad må ta i bruk sykepleiernes kompetanse – både som generalist og spesialist innen somatikk/psykisk helse og rusfeltet. Ny masteren for sykepleiere innen psykisk helse og rus er på trappene. Den vil bidra med spesialisert kompetanse til å sikre helhetlig oppfølging av mennesker som også sliter med helseskadelig rusbruk. Like viktig vil det være å styrke bachelorutdanningen for å sikre grunnleggende rusfaglig kompetansen i møt med mennesker i alle faser av livet.

Som sykepleiere har vi et ansvar for å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, ikke minst i møte med mennesker som har et problematisk forhold til alkohol. Der har vi alle et felles anliggende.

Les også:

– Det er på tide å våkne nå

Bildet viser silhuetten av en kvinne som hviler hodet på en bordkant. Ved siden av henne står et glass med alkohol og en flaske.
FARLIG RUS: – Alle butikker stenges med unntak av matbutikker, apotek – og polet. Vinmonopolet blir rangert på lik linje med apoteket for det er jo noe folk virkelig «trenger», skriver innleggsforfatteren som legger til at om lag 500 000 mennesker i Norge har et overdrevent og helseskadelig alkoholforbruk. Foto: Mostphotos

– I dag har vi en ny pandemi gående i samfunnet, men vi har også en annen helsemessig tikkende bombe blant oss  – det økende alkoholkonsumet i befolkningen, skriver Elisabeth Jørgensen Singh.

For drøyt hundre år siden døde min tante Therese i spanskesyken. Hun ble bare 20 år gammel, og hun ble den første som ble gravlagt på familiens gravsted. På femtitallet døde min farmor og farfar, og i 1985 min far – alle rundt 80 år.

Noe mangler på den mørke, glatte gravstøtten: navnet på en liten person, født utenfor ekteskap, som etter datidens rystende skikk ikke ble gravlagt sammen med moren i 1919, men i all stillhet og anonymitet lagt i en grav sammen med en tilfeldig annen avdød. Alle visste at tante Therese ikke døde alene. Men det skulle det ikke snakkes om.

En helsemessig tikkende bombe

I dag har vi en ny pandemi gående i samfunnet, men vi har også en annen helsemessig pågående tikkende bombe blant oss. Alkohol og de store helsemessige implikasjonene et for høyt forbruk hos den enkelte kan ha. Men det er omgitt av en illevarslende taushet.

Under spanskesyken ble brennevin brukt som «medisin», og alle kunne få resept på en halv flaske konjakk. Det skulle være helsebringende. Til og med veterinærer kunne foreskrive en halvflaske brennevin «i medisinsk øyemed». Dette er det blitt raljert ettertrykkelig med i pressen og i fagbøker opp gjennom årene – helt til i fjor.

Vinmonopolet blir rangert på lik linje med apoteket.

Men nå er vi der igjen: Alle butikker stenges – med unntak av matvarebutikker, apotek – og polet! Vinmonopolet blir rangert på lik linje med apoteket for det er jo noe folk virkelig trenger! Altså tilbake til start for hundre år siden.

I dag regner man cirka 500 000 mennesker i Norge som har et overdrevent og helseskadelig alkoholforbruk. Det er denne halve millionen som står for halvparten av all alkohol som konsumeres her i landet.

Av disse 500 000 regnes halvparten å ha et så høyt overforbruk at det er livsfarlig både for dem selv og andre. Ut fra disse 250 000 regner man i snitt sju medavhengige per misbruker, hvilket tilsier at drøyt 1,7 millioner mennesker får sitt liv negativt influert av noen andres misbruk. Svært mange av dem er barn.

Men det skal det ikke snakkes om.

Vårt farligste rusmiddel

Rett som det er, dukker det nå opp historier i pressen om tidligere alkoholikere som står frem med sin historie og deler gleden over å ha fått et nytt liv som rusfri. Det er oppbyggelig lesning og noe alle elsker å høre/lese om. For der ser man jo at «det var ikke så farlig likevel, den flinke gutten/jenta klarte jo å reise seg igjen, og nå går det så fint, så!».

Men bak enhver som klarer å kare seg ut av et misbruk, ligger det ni andre som ikke har klart det, som har gått på trynet og blitt liggende der. 90 prosent klarer seg ikke. Men det vil vi ikke høre om. Det er bare for ubehagelig.

Professor Hans Olav Fekjær, nestor innen norsk alkoholforskning, har uttalt at alkoholen er vårt farligste rusmiddel, nettopp fordi den er akseptert, allment utbredt, tilgjengelig og lovlig.

Alkoholen er vårt farligste rusmiddel fordi den er ufarliggjort.

Alkoholen er vårt farligste rusmiddel fordi den er ufarliggjort. Folks genetiske miks avgjør om man er i faresonen eller ikke. Mange kan ta seg et glass eller tre i hverdagen gjennom et helt liv uten å la seg merke med det. Men svært mange kan ikke det. De blir kort og godt hekta på uhyggeligste vis.

Hvilken kategori du selv tilhører, vet du ikke før du sitter i klisteret, og da er det for sent. Da er det for sent å konstatere at du faktisk var blant de 90 prosentene og ikke blant de lykkelige 10.

Her kommer altså en prektig ikke-alkoholiker med løftet pekefinger og vil ta kosen fra folk. Tolk det slik, og det blir lett å avfeie hele problemet. Men jeg mistet min beste venn og kjæreste på verst tenkelige vis: «Kosen» endte med å ta livet av ham – registrert som et mistenkelig dødsfall som endte med en arrestasjon og en siktelse.

Kostbar kos

Pressen er full av digre annonser for digitale vinkurs og anbefalinger av forskjellige vinmerker. Forestill deg at vin blir byttet ut med nikotin eller amfetamin. Det ville jo være helt absurd. Men det er ikke mer enn 15 år siden røykeloven ble innført. Da hadde det vært forbudt å reklamere for sigaretter i noen år allerede, men det er jo tilfellet med alkohol også. Så hva er det egentlig som foregår?

Mange lider av den misoppfatning at staten tjener på dette. Statens nominelle inntekt fra avgiftene på alkohol har i perioden 1980–2017 økt fra i overkant 2,6 milliarder til 13,7 milliarder. I tillegg kommer andre avgiftsinntekter fra alkoholomsetningen som merverdiavgift. 

Men utgiftssida, inkludert sykefravær, skader, skulking, redusert arbeidskapasitet, alkoholrelatert arbeidsløshet og så videre, ligger på omlag 22 milliarder. Enhver bedriftsleder med vettet i behold vil se at dette er dårlig butikk: Den kosen koster samfunnet netto 8,5 milliarder kroner i året. (Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå og bygger på opplysninger i statsregnskapet over innbetalte avgifter).

Men det skal vi ikke snakke om.

Ikke se, ikke høre, ikke snakke

Før likte jeg å ta et glass hvitvin til middag – nesten hver dag. Det har blitt redusert til et halvt glass – annenhver dag. Det er det med alkoholen: Den smyger seg innpå deg, og det vil jeg ha meg frabedt. Når krysses grensen?

Alkohol med måte kan uten tvil høyne et måltid eller en opplevelse, men når går «kosen» over til å bli et helvete? Er det virkelig nødvendig å ha alkoholen smurt utover det ganske land til enhver tid – i sportssammenheng, på kulturarrangementer og strikkeklubber; på brygger, streder og torg; drikke, drikke, drikke: uten alkohol er visst intet sosialt treff fullverdig lenger.

En tredel av Norges befolkning vil kunne skrive under på at de er lut lei av å få sin tilværelse ødelagt av andres alkoholmisbruk. Min venn og kjæreste gjennom mange år døde i et alkoholrelatert, mistenkelig dødsfall. Teller vi ikke?

Alkoholmisbruket i samfunnet er trygt beskyttet av en samstemt presse.

Alkoholmisbruket i samfunnet er trygt beskyttet av en samstemt presse: Ikke se – ikke høre – ikke snakke. Alt blir kokt ned til enkeltsaker – altså unntak fra normalen; at det dreier seg om en systematisk svikt på samfunnsplan, blir konsekvent fortiet.

For å få et bilde av problemomfanget, foreslår jeg at du begynner å telle til 500 000. Og deretter, hvis du gidder, kan du jo fortsette med å telle de 1,7 millioner medavhengige også.

Men det er jo bare enkeltsaker.

Skribenten er forfatter av boken «Historien om et fall. Kostnader og konsekvenser av dagens alkoholpolitikk».

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.