fbpx – Sykepleiere mangler nødvendig kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og somatisk sykdom Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere mangler nødvendig kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og somatisk sykdom

UTENFORSKAP: –  Mange sykdommer medfører skam for pasienter og pårørende, men å ha alkoholproblemer synes å plassere folk nederst på den sosiale rangsstien, skriver Tommy Sjåfjell. Foto: Mostphotos

– Som tidligere rusavhengig, er antall dager jeg har ligget på sykehus med fylleskader og skammet meg, høyt. Skammen ble dessverre ofte møtt av taushet, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg mener sykepleiere trenger mer kompetanse om alkoholbruk, helseskader og intervensjoner for å ivareta pasientenes behov.

Kai Øivind Brenden belyser et utfordringsbilde i kronikken Et glass til takk. Han stiller spørsmålet: «Hvordan kan vi ta tak i alkoholens konsekvenser uten å moralisere?» Det er et viktig og betimelig spørsmål, men jeg mener Brenden ikke berører den viktigste utfordringen. At mange sykepleiere mangler kunnskap om sammenhengen mellom alkoholbruk og helseskade. Dette fører til at utfordrende og nødvendige samtaler, som kan forebygge helseskade og lidelser for pasient og pårørende, ikke tas.

Alkohol er en folkehelseutfordring

Brenden skriver videre: «alkoholkonsumet belaster i stor grad helsetjenestene. Det tar en stor andel av behandlingskapasiteten». Også dette stemmer altfor godt. 300 000 nordmenn har et risikoforbruk av alkohol. Derfor er Brendens kronikk betimelig, riktig og viktig.

Statistikk viser at det til enhver tid er 2000 til 3000 pasienter med en alkoholrelatert utfordring på sykehus. Jeg er enig med Brenden i at mange er redde for moralisering. Imidlertid kan helsepersonells taushet være like utfordrende som moralisering og bidra til å forsterke pasientenes skam.

Alle sykepleiere trenger derfor kunnskap om alkohol, avhengighet og verktøy for intervensjon. Dette gjelder på somatiske sykehus, men også i hjemmebaserte tjenester ute i kommunen. For eldre drikker mer i dag enn tidligere, og kombinasjon av alkohol og medikamenter gir mange utfordringer.

Alkoholproblemer er skammens lidelse

Jeg er tidligere alkoholavhengig, og antall dager jeg har ligget på sykehus med fylleskader er høyt. Jeg skadet meg mye og ofte og var en storforbruker av helsetjenester. Etter at jeg ble rusfri for mange år siden, har jeg engasjert meg som brukerrepresentant og tatt en fagutdanning. Når jeg beskriver egen avhengighet, sier jeg at for meg handlet dette om psykisk og fysisk smerte, sorg og veldig mye skam.

Selv om jeg kan oppleves som skamløs når jeg deler egne erfaringer med skader, angst depresjon, traumer, selvmord og rusproblemer, velger jeg åpenhet for å utfordre skammen. Jeg har skammet meg altfor mye i livet. Skam over å være meg. Skam over å ikke være god nok. Skam og redsel for konsekvenser gjorde at det tok minst ti år før jeg oppsøkte hjelp.

Barrierer for god behandling

Mange sykdommer medfører skam for pasienter og pårørende, men å ha alkoholproblemer synes å plassere folk nederst på den sosiale rangsstien. Noe av grunnen til at det er så skamfullt og tabubelagt, er redsel for sosialt utenforskap.

Prøv å si til deg selv: jeg har depresjon, jeg er alkoholiker, jeg har komplekse traumer og har prøvd å begå selvmord. Tenk at du skal dele erfaringene med venner, familie, arbeidsgiver eller helsevesenet. I tillegg er det slik at når du innrømmer: «ja jeg strever med alkohol», oppstår det en forventning om at du skal slutte å streve. Du skal bare slutte å drikke, slutte å være syk. Problemet er at verken traumer, depresjon eller selvmordstanker forsvinner.

Jeg tror vi alle forstår at å innrømme et alkoholproblem er utfordrende. I tillegg får det ofte konsekvenser sosialt, på jobb og i forholdet til familie og barn.

Ny nasjonal alkoholstrategi

I mars 2021 kom det jeg mener er et av de viktigste helsepolitiske dokumentene (nasjonal alkoholstrategi 2021–2025) vi har fått i nyere tid. Strategien beskriver et utfordringsbilde for helsetjenestene fremover og peker blant annet på behovet for rusfaglig kunnskap og kompetanse i hjemmebaserte tjenester.

I tillegg må alle grunn- og videreutdanninger gi studentene nok kunnskap om ruslidelser. Livslang læring vektlegges, og det fastslås at: Alt helsepersonell kommer sannsynligvis i kontakt med pasienter med ruslidelser, uansett hvilket fagfelt de jobber innenfor. Det bør derfor legges til rette for systematisk intern opplæring innen rus og avhengighet. Samtaleteknikker og kartleggingsverktøy nevnes som viktige verktøy.

Må løses med kunnskap

Vi antar at vi i dag kun behandler sju prosent av dem som har alkoholproblemer. Når vi kun hjelper 1 av 15, må vi snakke mer om det. Jeg tror tallet kunne vært høyere om helsepersonell hadde mer kunnskap om alkohol enn det avisens vinspalte gir.

Vi vet at minst 20 prosent av innleggelsene på sykehus skyldes alkohol. WHO sier det er sammenheng mellom 60 somatiske sykdommer og alkohol. Derfor bør sykepleiere få opplæring i å bistå pasienter med helseproblemer som skyldes alkoholbruk. Dette vil øke pasientenes kunnskap om sammenhengen mellom alkohol og helse.

Ved at alkohol tematiseres slik vi gjør med kosthold, røyking og fysisk aktivitet, bygger vi ned skam.

Alkohol defineres som en folkehelseutfordring. Samfunnsøkonomiske og personlige lidelser for brukere og pårørende er enorme. Antallet eldre som utvikler et alkoholproblem er sterkt økende. Vi kan ikke lenger ha det slik at skaden fikses, men vi unngår å snakke om årsaken til skaden.

Kunnskap og kompetanse i front er et mantra for NSF. Fremover håper jeg det også handler om økt rusfaglig kompetanse for alle sykepleiere. Vi skal Ikke moralisere eller påføre skam, men vi må forstå at helsepersonells taushet, redsel for moralisering og/eller feighet knyttet til alkohol forsterker skammen, påfører pasienten helseskade og bidrar til unødig lidelse både for pasienter og pårørende!

Les også:

– Spør hverandre mer om psyken

Bildet viser en eldre kvinne som holder rundt en eldre mann. De smiler.
ALDRI FOR SENT: Vi vet at eldre kan trenge hjelp og støtte til å få en grundig utredning for sine psykiske plager. Det finnes heldigvis ingen øvre aldersgrense for gode tiltak eller behandling for psykiske lidelser. Og det er aldri for sent for god psykisk helsehjelp, skriver innleggsforfatterne. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Verdensdagen for psykisk helse har som mål at flere tar ansvar for egen og andres helse, men å ta ansvar for egen helse er ikke enkelt når psykosen eller depresjonen dominerer og rullegardinene bokstavelig talt trekkes ned. Og særlig ikke for eldre mennesker, skriver Tretteteig og Tveito.

Psykisk helse og sykdom er sammensatt, og både biologiske, psykologiske og sosiale faktorer har betydning. Når vi skal hjelpe eldre med psykiske lidelser, må vi ha forståelse for hvordan de ulike faktorene påvirker oss fra tidlig alder og gjennom livsløpet. For noen debuterer de psykiske symptomene i høy alder, for andre kan de ha vært følgesvenner gjennom et langt liv.

Å skulle «ta ansvar for egen helse», eller «være oppmerksom og tilstedeværende i eget og i andres liv» er gode råd fra Verdensdagen, men utfordrende når angsten, hallusinasjonene og tiltaksløsheten dominerer hverdagen. Vi må spørre, men også sørge for at eldre får behandling for sine psykiske lidelser, for de har god effekt av det!

De som ikke hever stemmen

Mange brukergrupper er gode til å si ifra. De står frem i mediene, gjennom brukerorganisasjoner og ellers der deres stemme når frem. Det er bra. Vi trenger modige mennesker som peker på forbedringsområder i våre tjenester. Det bidrar til å videreutvikle våre velferdsordninger og helse- og omsorgstjenester.

For mange, og hos spesielt eldre, er psykiske lidelser fortsatt skambelagt og stigmatiserende.

Når vi nå oppfordres til å spørre mer, er det nok med tanke på dem som ikke hever stemmen så ofte eller høyt. I denne gruppen finner vi ofte eldre personer med psykiske lidelser. Folk som kanskje har mistet mange av sine nærmeste, som bor med gardinene trukket for og bare har «tenkt» selskap, eller kanskje tenker at de ikke lenger har noen verdi.

For mange, og hos spesielt eldre, er psykiske lidelser fortsatt skambelagt og stigmatiserende. Det kan heve terskelen for å snakke med andre om sine plager. Aldring kan by på mange utfordringer – som tap av sosiale fellesskap og tap av helse og funksjonsnedsettelser. Ja, vi bør spørre mer, men hvordan forholder vi oss til svarene?

Psykiske lidelser hos eldre er høyaktuelt

Psykiske lidelser hos eldre er ikke en «bestselger» i mediene, til tross for høy aktualitet. Både antallet og andelen eldre i Norge vil øke i årene fremover, og psykiske lidelser har høye menneskelige og økonomiske omkostninger.

Studier viser at 10–15 prosent av personer fra 65 år kan ha en depresjon (1), og omtrent to prosent en alvorlig depresjon (2). For utvikling av demens er høy alder den viktigste risikofaktoren (3), og sårbarheten for delirium (akutt forvirring) er større blant eldre enn yngre (4). Når det gjelder personer med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, vet vi at de har kortere forventet levetid (5), men med en aldrende befolkning vil også antallet eldre med alvorlige psykiske lidelser stige.

Også alkoholbruken hos eldre er høyere nå enn før, og forskning viser at risikofylt alkohol- og legemiddelbruk kan forverre psykiske plager og lidelser (6). Én av fem eldre (65+) med en depresjonsdiagnose har samtidige alkoholproblemer. I tillegg bruker en betydningsfull andel av eldre alkohol i kombinasjon med vanedannende legemidler (7). Det å ha kunnskap om hvordan aldring, psykisk helse, legemidler og rusmidler påvirker hverandre er derfor nyttig både for den eldre selv og andre.

Eldre kan ha god nytte av behandling

Den gode nyheten er at eldre har god effekt av behandling for sine psykiske lidelser. Likevel er det dessverre sånn at både helse- og omsorgspersonell og andre, kan tenke at de ikke har det. At det er for sent. Kanskje tenker de også at yngre må prioriteres foran de eldre? Eldre selv kan også tenke slik. Det er vel kanskje normalt å «deppe» eller «surre» litt når en er gammel?

Det er like viktig for eldre som for yngre å bli utredet.

Vi vet at eldre kan trenge hjelp og støtte til å få en grundig utredning for sine psykiske plager. Slike plager er ikke en naturlig eller nødvendig følge av å bli gammel. Det er derfor like viktig for eldre som for yngre å bli utredet. Riktig diagnose kan føre til tilrettelagte helse- og omsorgstjenester og riktig behandling. Kanskje kan et godt dagaktivitetstilbud styrke opplevelsen av å høre til et sted? Kanskje mer aktivitet kan dempe personens hallusinasjoner og motvirke tiltaksløshet? Kanskje har den eldre nytte av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse?

Så ja, spør mer, vær tålmodig og spør igjen! Men ikke stopp der! Kanskje kan du foreslå å bli med til fastlegen, eller be om en samtale med hjemmetjenesten? Jo høyere alder, jo statistisk sett dårligere tid har personen til å få det bedre. Det i seg selv bør gi grunn til å prioritere disse personene. Det finnes heldigvis ingen øvre aldersgrense for gode tiltak eller behandling for psykiske lidelser. Det er aldri for sent for god psykisk helsehjelp.

Referanser

1. Kok RM, Reynolds CF, 3rd. Management of Depression in Older Adults: A Review. JAMA: The journal of the American Medical Association. 2017;317(20):2114-22.

2. Beekman ATF, Bremmer MA, Deeg DJH, Van Balkom AJLM, Smit JH, De Beurs E, et al. Anxiety disorders in later life: a report from the longitudinal aging study Amsterdam. International Journal of Geriatric Psychiatry. 1998;13(10):717-26. 8 av 8 18.12.2018

3. Engedal K, Haugen PK. Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2018.

4. Engedal K. Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse; 2008.

5. Lien L, Huus G, Morken G. [People with mental disorders have shorter life expectancy. Tidsskrift for den Norske laegeforening: tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke. 2015;135(3):246-8.

6. Caputo F, Vignoli T, Leggio L, Addolorato G, Zoli G, Bernardi M. Alcohol use disorders in the elderly: a brief overview from epidemiology to treatment options. Experimental gerontology. 2012;47(6):411-6.

7. Tevik K, Selbaek G, Engedal K, Seim A, Krokstad S, Helvik AS. Use of alcohol and drugs with addiction potential among older women and men in a population-based study. The Nord-Trondelag Health Study 2006-2008 (HUNT3). PloS one. 2017;12(9): e0184428.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.