fbpx – Vi trenger mer kunnskap om eldre med hiv Hopp til hovedinnhold

– Vi trenger mer kunnskap om eldre med hiv

– Hiv har endret seg drastisk siden sjokkbildene på 80- og 90-tallet. Fra å få en dødsdom skulle mange plutselig forholde seg til å leve videre og bli eldre. En såpass stor omveltning setter spor.

Over 50 prosent av de 4300 som lever med hiv i Norge, er over 50 år. Mangekommer til å erfare aldersrelaterte utfordringer og livsstilssykdommer. En del av disse menneskene er også skeive. Noen flytter inn på sykehjem, mens andre får kontakt med hjemmesykepleien. Hvordan ligger det an med kunnskapen om hiv og det å være skeiv i helsetjenesten for eldre?

Debattinnleggettil Kristian Imingen Skjellet setter ord på en viktig samtale vi må ha innen helsetjenestene for eldre. Som Skjellet påpeker, hører han historier om eldre som «kryper tilbake i skapet» fordi det ikke kjennes trygt å være seg selv lenger. Dette er viktige historier vi må synliggjøre.

Ingen skal måtte skjule hvem de er. Heller ikke på sine eldre dager. Den helhetlige ivaretakelsen av det enkelte menneske må prioriteres, og verdigheten må få større oppmerksomhet.

Store endringer innen hiv-behandling

Vi i HivNorge er pasientorganisasjonen for alle som lever med hiv, som er pårørende til personer med hiv, eller som på en eller annen måte er berørt av hiv. Vi jobber aktivt med å spre oppdatert og ny kunnskap.

Det har skjedd store endringer innen hiv-behandling de siste årene. Står man på behandling og ikke lenger har påvisbart hiv-virus i blodet, kan man ikke smitte andre. Dette gjelder over 98 prosent av dagens hivpasienter i Norge.Det vil si at man kan hasex uten kondom uten at partner blir smittet med hiv. Og er man gravid og skal føde, vil ikke barnet få hiv.

Det har også kommet et mangfold av nye medisiner – både tabletter og injeksjoner – som har bivirkninger og er lette å ta. Derfor ser man lite bivirkninger fra medisinbruken, og etterlevelsen er god.

Ettervirkninger etter dødsdommen

Hiv har endret seg drastisk siden sjokkbildene på 80- og 90-tallet. Fra 1996 fikk vi tilgang på medisiner som gjorde at man ikke lenger døde avaids. Det ble en revolusjon innen medisinen, men også for den enkelte.

Fra å få en dødsdom skulle man plutselig forholde seg til å skulle leve videre og bli eldre. I tillegg hadde mange mistet både partner og venner til aids. Det har naturlig nok preget mange som fikk diagnosen på den tiden og som levde med dødsangst i mange år. En såpass stor omveltning setter spor.

Vi i HivNorge erfarer at mange slet med overgangen. Det fantes ikke særlig med oppfølging, og det var liten oppmerksomhet rundt det å skulle forholde seg til «å få livet i gave». Noen måtte lære seg å leve på nytt og ta livet tilbake. Å omstille seg ble en utfordring for mange. Noen måtte komme seg ut av isolasjon eller rusproblemer de hadde utviklet.

Føler på minoritetsstress

Mange som jobber i helsesektoren, er veldig flinke til å identifisere behov og sette i gang tiltak rettet mot den fysiske helsen. Vi registrerer også at helsepersonell er flinkere til å ivareta den psykiske helsen til den enkelte. Samtidig erfarer en del at viktige deler av det å være menneske ikke blir ivaretatt. Eksempelvis den seksuelle helsen, relasjonene i livet og hvem vi er som menneske.

De av oss som er en del av en minoritet, kan ofte møte mennesker som ikke forstår livene våre. Vi kan kjenne på det vi kaller minoritetsstress hvor man opplever fysiske og psykiske reaksjoner fordi majoriteten ikke forstår eller ikke liker oss som minoritet.

Som pasientorganisasjon, har vi i HivNorge juridiske saker som omhandler diskriminering og brudd på taushetsplikt som bunner i manglende kunnskap om hiv i helsetjenesten. Å ikke blir forstått, akseptert eller til og med diskriminert påfører oss mennesker ekstra belastninger. Lever man med hiv, kan dette i seg selv være en ekstra belastning om man møter mennesker med lite kunnskap og mye fordommer.

Mer kunnskap om eldre som lever med hiv

Vi bør styrke kunnskapen om hvordan vi møter mennesker som er skeive og mennesker som lever med hiv.INorge har vi oppnådd FNs mål om at 95 prosent skal vite sin hivstatus, 95 prosent skal være på behandling og95 prosent skal være velmedisinert.Vi trenger likevel å jobbe videre med hvordan vi kan fjerne stigma og skam knyttet til både det å være skeiv, men også det å leve med hiv.

Som et ekstra mål har Oslo forpliktet seg til Fast-TrackCities hvor vi retter søkelyset mot enda et mål, nemlig livskvaliteten til de av oss som lever med hiv. Fast-Track City et initiativ fra to FN-organisasjoner, IAPAC og Paris kommune, for å få slutt på hiv og aidsepidemien innen 2030.

Vi når ikke målet om helsetjenestene ikke har nok kunnskap om det å leve med hiv eller være skeiv. Derfor er vi veldig glad for at Skjellet retter søkelyset mot dette, og vi ønsker større oppmerksomhet fra politikere og helsetjenesten.

0 Kommentarer